Asmund Kristoffersen (A): «Et forslag fra en styrerepresentant i et helseforetak lød: «Styret forutsetter at psykiatrien ikke skal overføre ressurser til somatikken.» Dette forslaget fikk ikke flertall. Stortinget bevilger penger til behandling av mennesker med psykiske lidelser gjennom både en opptrappingsplan og gjennom de ordinære bevilgninger.

Hvordan kan statsråden sikre at de samlede bevilgninger til psykiatrien faktisk går til behandling av mennesker med psykiske lidelser?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Slik jeg har orientert Stortinget om tidligere, er departementets styringspremisser og vilkår knyttet til Opptrappingsplan for psykisk helse meget tydelige og klare. Tilbudet innen psykisk helsevern skal styrkes i sin helhet, og midler som tilføres som en del av planen, skal benyttes til de formål de er bevilget for. I styringsdokumentene for 2003 til de regionale helseforetakene er følgende presisert om bevilgningen til psykisk helse:

«… bevilgningen skal sette spesialisthelsetjenesten i stand til å gjennomføre planlagt styrking av psykisk helsevern. Vilkår for tilskuddet er at aktivitetsnivået må videreføres slik at tilbudet i 2003 minst skal være på samme nivå som med 2002 og i tillegg bli ytterligere supplert med de tiltak som følger av midler fra opptrappingsplanen.»

Jeg har samtidig lagt vekt på sammenhengen i det budsjettmessige opplegget for 2003 og 2004. I styringsdokumentet er det derfor gitt føringer på at dersom det ved eventuelle manglende leveringsforpliktelser ved utgangen av 2002 i henhold til Opptrappingsplan for psykisk helse ikke er oppfylt, må dette rettes opp i perioden 2003–2004.

Jeg understreker at gjennomføringen av opptrappingsplanen innebærer to forhold. For det første skal det skje en betydelig oppfølging av midlene som brukes til psykisk helse. Og det forventes samtidig at det gjennomføres omstillinger og restruktureringer som kan gi bedre bruk av de ressursene som er til disposisjon.

La meg føye til: For det første vil omstilling ofte innebære at noe bygges ned og noe bygges opp. Vi bør alle ha et felles ansvar for at det i den offentlige debatt i slike saker ikke blir satt ensidig fokus på det som bygges ned, og at frykten for slike reaksjoner dermed gjør at gode omstillingstiltak – til partenes og pasientenes beste – ikke gjennomføres. For det andre må det unngås at det gjennomføres nedbygginger før nye tiltak er på plass. Dette er fra Helsedepartementets side understreket overfor de regionale helseforetakene.

De regionale foretakene har fulgt opp styringsbudskapet, men det kan synes å herske en del usikkerhet knyttet til hvordan de lokale helseforetakene igjen har håndtert dette. Det er imidlertid de regionale helseforetakene som er ansvarlig overfor meg, og som har ansvaret for at departementets styringsbudskap følges opp på en lojal måte.

Sykehusreformen er nå ett år gammel, og reformen er gjennomført i et tempo som er svært uvanlig for omstillinger i offentlig sektor. Det betyr at det ikke er alle deler av de innholdsmessige strukturene som er på plass. Men helseforetaksloven inneholder en bestemmelse om at det skal etableres rapporteringsrutiner mellom departementet og de regionale helseforetakene – et årlig plan- og meldingssystem. Det skal i tillegg etableres et system med tertialrapportering spesielt for opptrappingsplanen for psykisk helse i 2003, der tiltak og effekter skal gjennomgås med utgangspunkt i de krav opptrappingsplanen og styringsdokumentet setter.

Representanten Kristoffersen tar opp et spørsmål om hvordan jeg vil sikre at de samlede bevilgninger til psykiatrien går til formålet, og jeg har redegjort for at jeg gjør det på to måter. Det ene er å sende et krystallklart styringsbudskap i styringsbrevene til de regionale helseforetakene, og det andre er å kreve en tertialvis rapportering, hvor de må dokumentere at de faktisk forholder seg til dette.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for et svar jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg setter også stor pris på helseministerens klare engasjement på dette området. Det tror jeg er veldig viktig. Samtidig vil jeg understreke at både denne regjeringen og regjeringer fra 1997 og fram til i dag har vist et vedvarende engasjement for opptrapping i psykiatrien. Det er veldig viktig på grunn av at psykiske lidelser er en folkesykdom. Jeg ser av statistikken at opp mot 20 pst. av befolkningen en eller annen gang vil kunne regne med å få en psykisk lidelse. Det betyr vel at den opptrappingsplanen som Stortinget har vedtatt, forventer alle blir fulgt til punkt og prikke, slik at nivået på driften når vi går ut av planen i 2006 er på 4,6 milliarder kr mer enn i det året vi sammenlikner oss med, altså i 1998.

På spørsmålet om hvordan ministeren sikret seg, nevnte han styringsdokumentene – som er viktige, det er jeg veldig enig i – og rapportene. Men får ministeren faktisk oversikt over både opptrappingsplanens midler og det som ligger i rammen i en slik rapport som en har etterspurt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det spørsmålet er ja, fordi styringsbudskapet som de regionale helseforetakene skal rapportere i henhold til, fokuserer både på videreføring av driften på minst samme nivå som i fjor og på at de nye opptrappingsmidlene skal komme i tillegg. Dette må de rapportere om, nå på tertialbasis, fra alle fem regionale helseforetak, slik at noe bedre grunnlag for å følge med på dette kan jeg vanskelig se at det er mulig å skaffe seg.

La meg også si, siden representanten Kristoffersens spørsmål refererte seg til et forslag til vedtak som ikke ble vedtatt i et lokalt helseforetak: Fordi om man ikke har vedtatt et bestemt forslag som er framsatt i et styremøte, betyr jo ikke det at styret har vedtatt å følge en annen politikk. Både representanten Kristoffersen og jeg har såpass lang organisasjonsmessig erfaring at vi vet at det ikke nødvendigvis er slik. Jeg har fått forsikring fra Helse Midt-Norge om at det ikke er slik.

Asmund Kristoffersen (A): Det siste var betryggende å høre. Det bekymrer meg oppriktig hvis det er slik at et slikt forslag faktisk ikke blir vedtatt, sett i lys av nettopp det som helseministeren understreket her. Opptrappingsplanens midler pluss det som ligger i psykiatribevilgningen for øvrig, skal gi en vekst. Hvis en da tenker seg at en innenfor helseforetakene, og som ministeren var inne på en kanskje ikke hadde full kontroll med, faktisk kan gjøre omprioriteringer uten at det blir reagert, er jo det en handling på tvers av det som Stortinget har vedtatt, og det som Regjeringen nå dokumenterer at følges opp til punkt og prikke.

Det siste spørsmål blir: Når ministeren ser slike reaksjoner som jeg henviser til her, har en da en mulighet til å sjekke at det faktisk ikke skjer uheldige prioriteringer på tvers av det ministeren står for og skal gå for i forhold til Stortingets vedtak?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det er ja, men den systematiske tilnærmingen til dette er kravet om jevnlig rapportering i forhold til styringsbudskapet. Og når det gjelder det som jeg har forstått av medieoppslag er utgangspunktet for representanten Kristoffersens spørsmål, har altså Helse Midt-Norge bekreftet at opptrappingsplanen følges, og at de styringssignalene som er gitt i Helsedepartementets styringsdokument, er formidlet videre, og at de blir fulgt opp. Da er jeg beroliget.