John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Et sjette byggetrinn ved Vestfold Sentralsykehus ble vedtatt av fylkestinget i Vestfold i 2000. I St.prp. nr. 59 for 2001-2002, Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002, forutsettes det at sjette byggetrinn var forutsatt ferdigstilt ved årsskiftet 2004-2005. Råbygget er halvveis ferdig, men videre forsering av bygget er nå stanset opp pga. pengemangel.

Hva akter statsråden å gjøre med dette?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: De regionale helseforetakene overtok fra 2002 en rekke investeringsprosjekter fra fylkeskommunene som var på ulike stadier, fra løse skisser til prosjekter hvor byggearbeidene allerede var kommet godt i gang. Det har vært nødvendig å bruke tid for å skaffe seg full oversikt over de økonomiske virkningene av de ulike prosjektene, og med de relativt stramme investeringsrammene som det er lagt opp til i 2002 og i 2003, med den usikkerhet de regionale helseforetakene har følt i forhold til framtidige inntekter knyttet til investeringer, har det vært særlig nødvendig å bevege seg framover på en kontrollert måte. I St.prp. nr. 59 for 2001–2002 er dette formulert på følgende måte:

«Rammen for investeringer som ble fastsatt for 2002 ble bevisst satt stramt for å sikre at det i overgangsperioden ikke ble igangsatt investeringsprosjekter som ville legge et urimelig press på investeringsrammer og kapitalkostnader framover. Det var et sentralt hensyn at de regionale helseforetakene ble gitt anledning til å foreta vurderinger innenfor sitt helhetlige ansvar og at dette tilsa en restriktiv holdning.»

De medieoppslag og den uro som har oppstått omkring enkelte byggeprosjekter, må ses i lys av dette. Når det gjelder det konkrete prosjektet som representanten Alvheim spør om, utbyggingen av sjette byggetrinn ved Sentralsykehuset i Vestfold, er dette et krevende prosjekt å gjennomføre for Helse Sør. Det er et prosjekt med investeringsutgifter på godt over 1 milliard kr.

Med det nye systemet for finansiering som er etablert, er det viktig og riktig at Helse Sør både foretar kritiske vurderinger av de investeringsmidler som prosjektet vil kreve, og av de kostnader som vil komme i driften etter at anlegget er tatt i bruk. Jeg avventer her de endelige vurderingene fra Helse Sør som de nå står oppe i. Det vil gi grunnlag for den avsluttende styringsdialogen mellom Helse Sør og Helsedepartementet. Men jeg kan allerede nå si at både ut fra sakens bakgrunn og den situasjon som prosjektet står i, vil jeg legge stor vekt på at det skal søkes en løsning som innebærer at byggetrinn 6 skal kunne videreføres og sluttføres. Med den respekt som jeg må ha for styrene i de regionale helseforetakene, vil jeg føye til at selv om mitt utgangspunkt er klart, vil jeg studere de vurderinger som kommer fram fra Helse Sør før endelig avgjørelse tas i denne styringsdialogen.

Generelt har sykehusreformen vært basert på et prinsipp om kontinuitet med vekt på at de fylkeskommunale aktivitetene skulle videreføres i det nye statlige systemet. I tilfeller der investeringsprosjekter kun har vært på planleggingsstadiet, eller har kommet så kort at stans har vært realistisk, har dette prinsippet vært modifisert. Når det gjelder prosjektet i Tønsberg, er det min vurdering at samlet forhistorie, behandlingen i tilknytning til St.prp. nr. 59 våren 2002 og hvilke ressurser som så langt er lagt ned i prosjektet, tilsier at det bør søkes en videreføring og en sluttføring av dette prosjektet.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som bekrefter helseministerens tidligere uttalelse til Tønsbergs Blad om at sjette byggetrinn ved sykehuset i Tønsberg skal gjennomføres som forutsatt. Et annet svar ville være oppsiktsvekkende fra en helseminister som jeg oppfatter som en ordholden person.

Det er imidlertid ikke likegyldig om finansieringen skjer dels ved økt investeringstilskudd eller ved økt låneramme. Opptak av lån til bygging skal senere betjenes av foretaket, og derfor bør investeringstilskuddet være relativt høyt. Kan helseministeren her og nå bekrefte at Helse Sør vil få en økt investeringsramme, slik at nødvendig låneopptak ved Sentralsykehuset i Tønsberg ikke blir høyere enn at sykehuset i fremtiden kan betjene lånet på en forsvarlig måte?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg takker for attesten fra den ærede representant.

Nettopp av den grunn vil jeg heller ikke gå inn på den konkrete utforming av løsning som det nå arbeides med. Det jeg vil si, er at vi må søke en løsning innenfor de budsjetter Stortinget har vedtatt, og de retningslinjer som følger Stortingets budsjettvedtak i så måte. Men vi må også søke en løsning som styret for Helse Sør kan ta ansvaret for. I det ligger en del av de avveininger som representanten Alvheim her var inne på. Dette regner jeg med at det vil være en dialog mellom Helse Sør og departementet om i nær framtid.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret, og jeg oppfatter det fortsatt som positivt for prosjektet.

Så langt har utbyggingen og moderniseringen ved Sentralsykehuset i Tønsberg over lang tid vært en stor belastning, både for de ansatte og pasientene.

Det er derfor særdeles viktig at forseringen av sjette byggetrinn går etter planen, uten ytterligere forsinkelser med dertil tilsvarende problemer både for pasienter og ansatte. På grunn av innskrenkninger av sengekapasiteten under byggingen har Sentralsykehuset i Vestfold helt frem til dags dato hatt et ekstremt overbelegg og korridorpasienter, et overbelegg som har grenset til det uforsvarlige, både for pasienter og ansatte.

Kan helseministeren forsikre meg om at en under sluttfasen av sjette byggetrinn, så langt det er mulig, legger bedre til rette for en normal drift ved sykehuset med hensyn til antall pasienter, og at Helse Sør vil medvirke til å lette på overbelegget ved Sentralsykehuset i Vestfold ved å overføre pasienter til andre foretak i Helse Sør?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er, i likhet med representanten Alvheim, overbevist om at Helse Sør ser de utfordringer som ligger i en utbygging parallelt med å ivareta en forsvarlig drift ved sykehuset, og at de hensyn vil bli avveid innenfor rammen av det ansvarsområdet som Helse Sør har, og de muligheter Helse Sør har til å få utført pasientbehandling også andre steder enn ved sykehuset i Tønsberg under den mest intensive byggeperioden.