Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I forbindelse med Innst. O. nr. 51 for 1998-99 om lov om styrking av menneskerettane si stilling i norsk rett (menneskerettsloven) ble det snakket om en instans som skulle kvalitetssikre lovforslag i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) før lovforslaget presenteres for Stortinget.

Er det etablert noen ordning, og blir denne kvalitetssikringen praktisert i alle departementer?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg understreke betydningen av at norske lover er i samsvar med våre internasjonale menneskerettsforpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er derfor viktig at lovforslag blir vurdert i forhold til menneskerettskonvensjoner før forslaget fremmes for Stortinget.

Dersom norsk lov skulle være i strid med de menneskerettskonvensjonene som er inkorporert i menneskerettsloven, vil konvensjonene gå foran og annen norsk lov bli satt til side.

I forbindelse med utarbeidelsen av forslag til lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, ble det tatt til orde for at det burde opprettes et enhetlig kontrollsystem for alle nye lover, forskrifter o.l. for å sikre at disse så langt som mulig samsvarer med menneskerettighetene, f.eks. ved å opprette en egen ekspertgruppe.

Departementet gikk imidlertid ikke inn for dette forslaget av tidshensyn. Derimot påpekte Justisdepartementet at det er viktig at lovforslag hvor menneskerettigheter kan tenkes å ha relevans, på høringsstadiet og eventuelt senere hvis det har skjedd omfattende endringer, blir forelagt minst én høringsinstans som har kunnskap om og interesse for menneskerettsspørsmål. Fagdepartementene har et selvstendig ansvar for å innhente slike vurderinger. Institutt for menneskerettigheter, Den Norske Helsingforskomite, Amnesty International Norge er eksempler på institusjoner som normalt blir hørt i spørsmål om menneskerettigheter, foruten de mer ordinære juridiske høringsinstanser.

Både Justisdepartementet og Utenriksdepartementet bistår i tillegg andre departementer med slike vurderinger. Dersom det ved oppstart av lovarbeid viser seg å være menneskerettsspørsmål som trenger avklaring, vil de to departementene påpeke dette.

Arbeidet følges også i Justisdepartementets ordinære lovarbeid. Som kjent skal alle lovutkast forelegges Justisdepartementets lovavdeling til lovteknisk gjennomgåelse. Forholdet til menneskerettskonvensjoner er av de ting som blir sjekket. I tillegg vil disse departementene, så vel som høringsinstanser, kunne ta opp spørsmål om forholdet til menneskerettighetskonvensjonene i sine vanlige høringsuttalelser.

Anne Berit Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det var klargjørende. Det svirrer nemlig rykter om at ikke alle kvalitetssikrer sine forslag, at det fremmes forslag og vedtas lover som ikke har vært gjenstand for den kontrollen som statsråden nå beskriver. Etter det jeg forstår, legges altså alle lovforslag fram for lovavdelingen i Justisdepartementet for vurdering. Jeg forstår også at det som kan ha en sammenheng med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, blir sjekket, slik at man så godt som det sannsynligvis i den sammenheng lar seg gjøre, får kontrollert at man ikke legger fram noe som umiddelbart vil bli oppfattet som stridende mot EMK.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det synes for meg, ut fra den informasjon jeg har innhentet, som om ordningen med at hvert enkelt departement har hovedansvaret for forholdet til Menneskerettskonvensjonen på sine områder, fungerer tilfredsstillende. Men det er også riktig, som jeg sa i mitt svar, at alle lovutkast skal forelegges Justisdepartementets lovavdeling til lovteknisk gjennomgåelse, og da blir forholdet til Menneskerettskonvensjonen blant de ting som blir sjekket.

Det er også slik at vi selvfølgelig følger med på hva som skjer i Strasbourg. Vi venter på dom i fire saker om forholdet mellom erstatning og straff – to gjelder domstolenes rett til å dømme tiltalte til å betale erstatning etter en frifinnende dom, to gjelder tiltaltes rett til erstatning etter frifinnende dom. Når det gjelder de to siste, er loven allerede endret. Når det gjelder de to første: Skulle vi tape, må vi selvfølgelig vurdere å endre straffeprosessloven. Så dette er også en del av den aktsomhet som vi har i forhold til EMK-forpliktelsene våre.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg synes statsråden har gitt meget gode og fyllestgjørende svar på dette spørsmålet, og jeg synes det virker som om vi ut fra dette kan ha en nokså utbredt trygghet i forhold til at vi sikrer oss før vi vedtar lover, og at vi av den grunn ikke på noen måte kan beskyldes for med åpne øyne å vedta noe som vi i etterkant vet vil bli overprøvd i Strasbourg.

Statsråd Odd Einar Dørum: Så langt både sinnet er åpent, øynene er åpne, alle er våkne og ikke sovende og alle fagarbeidere gjør sitt, gjør vi det vi kan. Hvis vi skulle begå det som på parlamentarisk språkbruk heter «en inkurie» – det betyr at vi ikke var gode nok – bestreber vi oss på å rette opp det snarest mulig og selvfølgelig også å ha det på en korrekt måte i forhold til Stortinget.