Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. januar 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Stadig flere politifolk opplever alvorlige trusler mot seg og sin familie. Mange lever i skjul med hemmelig adresse. Politidirektoratet setter nå i verk tiltak for å beskytte disse politifolkene.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å bekjempe denne typen kriminalitet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Erfaringene de senere år viser at kriminelle i større grad enn tidligere utøver vold eller truer med å utøve vold overfor vitner og andre aktører i straffesaker. Formålet med bruk av vold og trusler kan bl.a. være å påvirke ansatte i domstolene, politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen eller forsvarerstanden i vedkommendes arbeid under straffesaken.

Det er ikke så rent sjelden vi opplever at det framsettes trusler mot ansatte i politiet og deres familier. Det har også vært framsatt trusler mot dommere. Slike trusler må tas meget alvorlig, og foranlediger tiltak fra politiets side for å beskytte tjenestemennene og eventuelt også deres familier.

Jeg har som justisminister søkt å være en aktiv pådriver for å møte den bekymringsfulle utviklingen med effektive mottiltak. Her vil jeg nevne forslag til lovendringer for beskyttelse av aktørene i straffesaker mot trusler og represalier fra 2000, som ble behandlet og vedtatt av Stortinget. Dette gjaldt bl.a. en ny § 132 a i straffeloven om skjerpet straff for den som utøver vold eller trusler mv. mot aktørene i straffesaker, herunder personer som utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten. Det ble samtidig vedtatt bestemmelser om anonym vitneførsel på visse vilkår og i viktige saker og utvidet adgang for vitnet til kun å oppgi arbeidssted i stedet for bopelsadresse i retten.

Justisdepartementet har også fremmet forslag til endringer i politiloven om bruk av fiktiv identitet, som ble vedtatt av Stortinget desember i fjor. Denne adgangen kan også brukes overfor polititjenestemenn og -kvinner og andre i deres husstand som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet.

Jeg vil også nevne at departementet har sendt på høring forslag om tiltak for bekjempelse av organisert kriminalitet, hvor det bl.a. foreslås straffeskjerpelse for alle typer organisert kriminalitet som også åpner adgang til utvidet metodebruk.

En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet framsatte forslag til beskyttelsestiltak for vitner i rapport i mai 2002. Justisdepartementet besluttet at arbeidsgruppens forslag skulle iverksettes med umiddelbar virkning så langt det var praktisk mulig, og at disse skulle fastsettes i nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. Sikring av bosted med alarm eller ny bolig med hemmelig adresse er aktuelle tiltak.

Med den utviklingen vi ser innenfor grenseoverskridende organisert kriminalitet, narkotikakriminalitet, kriminalitet i MC-miljøer og bandekriminalitet, må vi kanskje i økende grad være forberedt på å stå overfor situasjoner der sentrale vitner og polititjenestemenn og -kvinner utsettes for trusler og voldsutøvelse. Dette skaper særlig problemer på grunn av kriminalitetens internasjonale karakter. Som rettsstat er det vår plikt til å kunne beskytte disse, og det kan være aktuelt å gi vedkommende beskyttelse i et annet nordisk land. Jeg har derfor tatt initiativ til et nordisk samarbeid, og det ble i mars i fjor avholdt et nordisk møte i Oslo om samarbeid om vitnebeskyttelse. Samtlige nordiske land var representert på dette møtet, som ble arrangert av Politidirektoratet. Dette arbeidet videreføres nå av de nordiske rikspolitisjefene.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil gi honnør til statsråden for de tiltakene som er satt i verk nettopp for å motarbeide denne typen alvorlig kriminalitet, anførsler og angrep på vår rettsstat. Men jeg tror det er begrenset i hvor stor grad strengere straffer vil motarbeide denne typen kriminalitet, for her dreier det seg om mafialignende virksomhet og omfattende internasjonal kriminalitet. Det som også er litt frustrerende, er jo at vi gir litt etter for press, i den forstand at vi er nødt til å iverksette tiltak for å beskytte politifolk mot denne typen trusler.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke muligheter ser statsråden for at man rett og slett kan motarbeide trusler og den typen kriminalitet, slik at vi kommer i forkant og ikke hele tiden er nødt til å drive med brannslukking og tiltak i etterkant?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten er inne på noe helt vesentlig, at det som nå kommer fram, som jeg har vært kjent med i lengre tid, og som har vært drivkraften bak mitt betydelige engasjement for å bekjempe organisert kriminalitet og hjelpe denne kriminalitetens ofre, i altfor liten grad har vært framme i offentlighetens bevisstgjøring og debatt. Derfor er det veldig fortjenstfullt at representanten bidrar til en slik skjerpet oppmerksomhet.

Kjernen i spørsmålet fra representanten er: Hva kan vi gjøre for å være i forkant? Vi kan f.eks. arbeide gjennom nye politimetoder, som det er åpnet adgang for overfor organisert kriminalitet, og være våkne overfor miljøene, fordi man vet at man har saker på miljøene som særlig knytter seg til alle politidistriktene som har fått en ny mulighet til spisskompetanse, som også knytter seg til det organet i politiet som heter ROK, Rådet mot organisert kriminalitet, og spesialenheten i politiet som heter CATCH, som spesielt skal gå etter bakmennene. Hvis man her får systematisert det arbeidet, som vi er godt i gang med, vil man også ha miljøene under oppsikt på en slik måte at de skal vite at politiet følger med. På den måten gir man også økt beskyttelse til de frontsoldatene som representanten har tatt opp i sitt spørsmål.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg håper CATCH og de ulike tiltakene som man nå setter i verk i forkant for å bekjempe slik kriminalitet, vil lykkes. Samtidig vil jeg anmode om at man er litt kritisk i forhold til hvilke typer politimetoder man tar i bruk, for anonymitet og det at politiet er nødt til å jobbe i skjul, er ikke alltid det beste for en rettsstat.

Det jeg lurer på, og som statsråden var litt inne på i sitt første svar, går på dette med internasjonalt samarbeid. Statsråden nevnte det nordiske samarbeidet, men denne internasjonale kriminaliteten favner mye videre enn det som skjer innenfor det nordiske området. Jeg lurer på om statsråden også kommer til å ta, eller om han har tatt, et initiativ bl.a. overfor Interpol og Kripos, slik at man kan få et bredt samarbeid for å bekjempe den type kriminalitet og slike miljøer.

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder politimetodene, er de nødvendige, og de er nøye rettslig regulert. Vi bruker dem nettopp i alvorlige situasjoner med trusler, som er bakgrunnen for spørsmålet som representanten har tatt opp. Med lov skal landet styres, og det skjer også her. Men det skal ikke styres med naivitet. Jeg opplever at representanten er med på å bekjempe naiviteten og samtidig slå et slag for at når vi gjør det, skal vi gjøre det med rettsstaten i bakhånd. Det har vi lagt opp til.

I kampen mot denne kriminaliteten gir metodebruken politiet veldig viktige virkemidler. Så kommer andre forhold som representanten har tatt opp, nemlig et god samarbeid på tvers av landegrensene – rett og slett et godt etterretningssamarbeid, slik at man drar sammen, ikke bare mellom politidistrikt i Norge, men også på tvers av landegrensene. Det er vi aktivt i gang med, både i forhold til Norden, i forhold til Østersjøområdet og i forhold til Europol og Interpol. Jeg har tidligere selv hatt kontakt med politimyndigheter bl.a. i Russland og i USA, slik at vi har et samarbeid som gjør at den organiserte kriminaliteten blir fanget opp og bekjempet så godt som overhodet mulig.

: