Ursula Evje (FrP): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Forhandlingene i GATS ble startet opp i 2000 og pågår ennå. Regjeringen har i den anledning ansvaret for bl.a. å jobbe frem avtaler som har til hensikt å ivareta utdanningssystemet etter intensjonene i avtalen.

Hva legger Regjeringen vekt på å komme til enighet om på dette området, og har Regjeringen en aktiv strategi for å utvikle avtaler med de land som er mest attraktive for norske utenlandsstudenter?»

Statsråd Kristin Clemet: Behovet for økt internasjonalisering innen universitets- og høyskolesektoren er sterkt understreket i kvalitetsreformen. Lærestedene skal tilrettelegge for at de studenter som ønsker det, skal tilbys et delstudium ved en utenlandsk institusjon som en integrert del av sin norske grad.

Jeg vil videre understreke at det er universitetene og høyskolene selv som skal utvikle sitt internasjonale samarbeid med relevante fagmiljøer ved gode utenlandske institusjoner. Den enkelte institusjon oppfordres spesielt til å inngå gjensidige samarbeids- og utvekslingsavtaler slik at antall utenlandske studenter, lærere og forskere ved norske institusjoner også øker.

Regjeringen legger til rette for opprettelse av og deltakelse i utdannings- og forskningsprogrammer i Norden, Europa og utviklingsland, for å nevne de mest sentrale. WTO/GATS-forhandlingene vil være et viktig verktøy for å nå vår felles målsetting om økt mobilitet blant studenter og vitenskapelig ansatte.

Vi har som mål å øke antall studenter som tar delstudier ved utenlandske studiesteder, betraktelig. Norge har meget gunstige studiefinansieringsordninger for norske studenter i utlandet.

Vi vil vurdere, som signalisert i St.prp. nr. 1, å se på hvordan finansieringen av utenlandsstudier best mulig kan ivareta både studentenes og det norske samfunns interesser. Kvalitetsreformen legger opp til større frihet for institusjonene, og det er følgelig ikke myndighetene som skal avgjøre hvilke samarbeidspartnere de høyere lærestedene skal ha, og hvilke avtaler de skal inngå.

Jeg er opptatt av at politikken på WTO-området skal henge sammen med den øvrige universitets- og høyskolepolitikk. Det er videre viktig å se på WTO/GATS-forhandlingene både i en handelspolitisk, en utviklingspolitisk og en utdanningspolitisk sammenheng.

Forhandlingene i WTO/GATS skal ivareta og styrke de kvalitative aspekter ved utdanningstjenestene, både nasjonalt og internasjonalt. Videre skal de bidra til å oppgradere Norges innsats overfor våre samarbeidsland og handelspartnere generelt, og i særdeleshet overfor utviklingslandene. Jeg har derfor initiert en kontaktgruppe for utdanningstjenester. Dette er en geografisk, sosioøkonomisk og kulturelt sammensatt gruppe land som i fellesskap ønsker en åpen og uformell diskusjon og erfaringsutveksling som eventuelt kan lede til felles strategi i forhandlingene om utdanningstjenester.

Gjennom Regjeringens engasjement i GATS-forhandlingene om utdanningstjenester vil vi bidra til utviklingen av et åpent og rettferdig regelverk som kan ivareta både rike og fattige lands interesser på dette området. Den paneuropeiske Lisboa-konvensjonen og andre tilsvarende regionale konvensjoner og avtaler og deres krav om kvalitet, åpenhet og studentrettigheter er sentrale elementer i Regjeringens forhandlingsstrategi.

Det er mange aktører i det såkalte utdanningsmarkedet. Store eksportører som USA og Australia har stilt krav om markedstilgang for sine utdanningstjenester. Norge er stor importør av utdanningstjenester, i likhet med mange små land og mange utviklingsland. Vår fremste interesse er knyttet til at norske studenter skal få tilgang på utdanning av høy kvalitet, og at eksportørene ikke skal tilby mindreverdige utdanningstjenester f.eks. i utviklingsland.

Regjeringens målsetting er at forhandlingene om utdanningstjenester skal styrke nasjonale myndigheters ansvar for utviklingen av høyere utdanning, uavhengig av om tilbudet er statlig eller privat finansiert. Utdanning er, og skal fortsatt være, et offentlig ansvar.

For å sikre at våre forhandlinger ivaretar sentrale utdanningspolitiske mål på en best mulig måte, har vi lagt vekt på en løpende dialog med sektoren i Norge. Så sent som i går ble det derfor avviklet et stort informasjonsmøte med bred deltakelse både fra utdanningssektoren og fra de ansvarlige myndigheter.

Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Hun valgte imidlertid i dette viktige spørsmålet ikke i det hele tatt å berøre økonomien som ligger i de skolepengene den enkelte student må betale, enten de studerer i Australia, Amerika, Europa eller hvor det måtte være de ønsker å studere. Det er et faktum at den norske stat bare i gebyrstipend bruker en drøy halv milliard kr i året. Dette er et betydelig beløp. Når vi vet at EU-landene ikke ønsker å diskutere utdanning som handelsvare innenfor GATS, har Norge et problem, da det ser ut som om Storbritannia, som er et ønskverdig studieland, ikke har de samme reglene for EØS-borgere som de har for EU-borgere, med tanke på skolepenger.

Jeg vil da spørre statsråden om de trekker tankene i GATS-forhandlingene over til de EØS-forhandlingene som vi nå går inn i.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror man delvis må se på dette som atskilte saker. Jeg berørte faktisk studiefinansieringen for utenlandsstudenter i mitt innlegg. Jeg sa at slik vi signaliserte i St.prp. nr. 1 for 2002-2003, vil vi se på hvordan finansieringen av utenlandsstudier best mulig kan ivareta både studentenes og det norske samfunns interesser. Det har allerede vært avholdt et større seminar når det gjelder studiefinansiering for utenlandsstudenter, som nærmest et startpunkt på en utredning som vi skal foreta, og som vi med tid og stunder selvfølgelig vil komme tilbake til Stortinget med.

Men nettopp fordi vi i og for seg har mange studenter som ønsker å studere ute, og fordi det norske samfunn bruker store midler på dette, er vi selvfølgelig som samfunn, men også selvfølgelig disse studentene selv, interessert i at den utdanningen de søker, holder mål kvalitativt sett. Det jeg ser på som det viktigste i forhold til forhandlingene i WTO, er for det første at man får rettferdige kjøreregler for den handelen som allerede finner sted, for det andre at kvalitetsaspektet ved utdanning blir tillagt vekt, og for det tredje at vi ikke bidrar til et regime som gjør at rike land kan dumpe dårlig utdanning på fattigere land.

Ursula Evje (FrP): Det er vel og bra det statsråden sier, men det er et faktum at når vi kjøper utdanningsplasser ved anerkjente universiteter, både i Amerika og i England f.eks., betaler norske studiesøkende opp til 100 000 kr årlig i snitt for sin studieplass. Vår finansieringsordning er en refusjon på drøye 50 000 kr pr. år i gebyrstipend, og dette betyr at de studentene som velger å ta hele utdanningen og ikke bare delutdanningen i Norge, har et inntektstap på grunn av manglende forhandlinger og manglende avtaler om likeverdig behandling, på 50 000 kr pr. år. Vil statsråden gå inn i det problemfeltet i forbindelse med disse avtalene?

Statsråd Kristin Clemet: Nå kan man jo si at det er studentene som kjøper disse plassene, mer enn i og for seg den norske stat, og i fremtiden regner jeg med at vi får se som ledd i kvalitetsreformen at det i større grad er institusjonene som inngår avtaler med andre institusjoner om studentutveksling. Men i forbindelse med WTO-forhandlingene har Norge – som i og for seg allerede i Uruguay-runden har stilt sin sektor åpen eller tilgjengelig for utenlandske studenter, lærere, institusjoner og andre utdanningstjenester – stilt noen krav. Et av de kravene er at studieavgifter og andre studentrelaterte forhold skal være ikke-diskriminerende.