Siri Hall Arnøy (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Viser til oppslag i månedsavisa Blikk, hvor det fremkommer at enkelte skoler returnerer samme avis og derved hindrer elever i å motta informasjon. På bakgrunn av NOVAs rapport, som viser en overhyppighet av selvmord blant unge lesbiske og homofile, synes en slik tendens til sensur som en logisk brist etter Regjeringens forsikring om at den ønsker å jobbe for å forbedre oppvekstvilkårene.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre alle elever lik tilgang på informasjon?»

Statsråd Kristin Clemet: Den generelle delen av læreplanen omhandler prinsipper og retningslinjer for grunnskolen og videregående opplæring. Her står det at «oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse». Temaer som en skal arbeide med på tvers av fag, og som skal gå som en rød tråd gjennom skoleårene, er bl.a. familiekunnskap, samlivslære og homofili. Arbeid med spørsmål knyttet til puberteten starter i 5. klasse, når eleven er ti år. På dette alderstrinnet skal de drøfte spørsmål knyttet til både forplantning og seksuell kjønnsidentitet, heterofili og homofili. Ellers er temaet homofili tatt opp i ulike fagplaner i både grunnskolen og videregående opplæring.

Læreplanen stiller store krav til at temaer som kjærlighet og seksualitet generelt, og seksuell orientering og identitet spesielt, tas opp og blir belyst fra ulike synsvinkler. Temaer om homofili er både for grunnskolens vedkommende og for videregående opplæring nedfelt i læreplanverket, som er bindende for skolen.

Det er viktig at barn og ungdom får informasjon om homofili. FNs barnekonvensjon slår fast barns rett til ytringsfrihet og til å motta og utbre informasjon. Konvensjonen angir hvilke mellommenneskelige verdier undervisningen skal fremme, herunder forståelse, fred, toleranse og vennskap mellom folk, bl.a. med ulik livssynstilhørighet. Gjennom formålsbestemmelsen i opplæringsloven og læreplanverket oppfyller vi de krav som konvensjonen stiller på området.

For å hjelpe skolene i arbeidet med å oppfylle læreplanens intensjoner på området samliv og seksualitet og bidra til at samlivsundervisningen styrkes, er det utarbeidet en bok for lærere om samliv og seksualitet. Boken ble i 2001 sendt til alle lærere på ungdomstrinnet, til videregående skoler og landets helsestasjoner. Boken har et eget kapittel om homofili.

Som en oppfølging har Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet fått utarbeidet to informasjonshefter om samliv og seksualitet, ett hefte til elever i 10. klasse og ett til deres foreldre. Homofili er tatt opp som tema i begge heftene. Foreldreheftet er også oversatt til mange minoritetsspråk. Heftene ble sendt alle ungdomsskoler før jul 2002. Arbeidet med ressursboken og informasjonsheftene er iverksatt nettopp for å sikre lik tilgang på informasjon, som representanten Hall Arnøy etterlyser.

Det er viktig at lærerne har tilgang til egnede læremidler og informasjonsmateriell, slik også månedsavisen Blikk kan være. Det er imidlertid opp til den enkelte skoleeier, skole og lærer å velge hvilke læremidler og materiell de vil bruke i undervisningen.

Jeg kan også nevne at departementet i brev av 20. september 2002 til universiteter og høyskoler har henstilt til disse utdanningsinstitusjonene å bidra til økt kunnskap og forståelse om livssituasjonen for homofile og lesbiske, bl.a. gjennom fokus på temaet i aktuelle utdanninger som lærerutdanning og helse- og sosialfaglig utdanning, samt medisin- og psykologutdanning.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Siri Hall Arnøy (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som inneholder mange gode eksempler på tiltak, men kanskje særlig på læremiddelsiden.

Jeg vil vise til Innst. S. nr. 254 for 2000-2001, der en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomite gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte tiltak på informasjonssiden i forhold til homofile og lesbiske. Der er et av punktene som eksplisitt nevnes, at bibliotekene skal utstyres i pakt med læreplanene som elevene arbeider etter, og det er «derfor ein føresetnad at skolebiblioteka kjøper inn litteratur der homofili på ulikt vis blir teke opp».

Samtidig ser vi altså at skolebibliotekarer, i henhold til det oppslaget jeg viste til her, avviser å ta inn månedsavisen Blikk som et gratis tilbud med begrunnelsen: Så vidt jeg vet, har vi ikke homofile på skolen vår.

Når vi ser disse to sitatene i sammenheng, føler stasråden at det er gjort nok for å få denne typen informasjon ut på skolebibliotekene, som et enstemmig storting har ønsket?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror ikke det er gjort nok for å fjerne alle fordommer eller feilaktige forestillinger om homofili, og om homofile og lesbiske. Men sentrale myndigheter styrer ikke det konkrete innhold som skolebibliotekene skal ha. Det er heller ikke slik at vi har en ordning med sentral godkjenning av læremidler. Og da synes jeg det ville være veldig merkelig dersom sentrale myndigheter skulle gå inn og styre på ett punkt, nemlig når det gjelder ett magasin – som kan være helt OK. Det ville altså være veldig merkelig om man på dette ene punktet skulle styre i hvilken grad skolene tar til seg læremidler og informasjonsmateriell. Så jeg tror ikke at det alltid behøver å skyldes fordommer at ikke alle tar dette inn, men det kan selvfølgelig skyldes det, og på dette punktet har vi vel alle en jobb å gjøre fortsatt.

Siri Hall Arnøy (SV): Jeg er selvfølgelig helt enig i at det ville være merkelig om en statsråd skulle gå inn og etterlyse at ett konkret blad, som er en kommersiell aktør, tas inn på skolebibliotekene. Men statsråden har virkemidler som er mildere enn det å pålegge skolene å gjøre noe, statsråden kan f.eks. i brevs form gjøre skolene oppmerksom på at Stortinget har sagt at denne type litteratur bør være på skolebibliotekene. Det finnes altså muligheter for statsråden til å ta tak i denne saken. For etter mitt syn framstår det litt merkelig når, som sagt, skolebibliotekarer avviser å ta inn denne typen blader med begrunnelsen at «vi har ikke homofile på vår skole». Da er det helt tydelig at det er en informasjonsjobb å gjøre. Og i den sammenhengen mener jeg at statsråden bør ha et ansvar, ikke for å framheve én bestemt aktør, men for å framheve skolenes og også skolebibliotekenes ansvar for at denne informasjonen faktisk er tilgjengelig for ungdom.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig i at hvis den typen begrunnelser er gitt, finner også jeg det litt merkelig. Jeg kan godt love representanten Hall Arnøy at jeg igjen, ved en naturlig anledning, skal minne skolene om at det er viktig at de har den type informasjonsmateriell og læremidler, både som støtte for lærere, foreldre og elever, med sikte på å gi den informasjon, den kunnskap og den opplæring som er nødvendig. Det skal jeg med glede gjøre igjen, når jeg finner en naturlig anledning til det.