Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. januar 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«En rekke strømkunder får problemer med å betale vinterens rekordhøye strømregning. BKK Nett innførte i fjor en a konto-ordning hvor strømutgiftene fordeles jevnt over hele året, for å redusere betalingsproblemer om vinteren. NVE stoppet dette på bakgrunn av forskrifter. Da jeg tok opp saken i fjor, var statsråden avholdende til å gjøre noe. I dag er situasjonen enda mer prekær for mange strømkunder.

Vil statsråden nå sikre at BKK Nett og andre kan fakturere a konto?»

Statsråd Einar Steensnæs: Dette spørsmålet gjelder, som også representanten nevnte, en problemstilling som jeg også svarte representanten Gjermund Hagesæter på 10. april i fjor. BKK Nett har påklagd NVEs vedtak vedrørende fakturering av husholdninger. NVE mente at BKK Netts akontotariffering var i strid med gjeldende forskrifter på området.

NVEs forskrift om måling, avregning og fakturering krever at nettselskapene skal fakturere kunder med forventet årlig strømforbruk over 8 000 kWh minimum hver tredje måned etterskuddsvis og på bakgrunn av faktisk forbruk. Kravet ble innført fra og med 5. juli 1999 og gjelder for fakturering av nettjenester og for felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi. Hensikten med kravet er å bevisstgjøre forbrukerne deres strømbruk og kostnaden ved dette og derigjennom motivere til mer effektiv energibruk.

For enkelte kunder med dårlig betalingsevne kan høyere strømregninger i vinterhalvåret være et problem. Det er det også representanten Hagesæter er opptatt av. NVEs forskrift åpner derfor for at nettselskapet kan tilby kunder med betalingsproblemer annen faktureringsmåte, f.eks. a konto. Dette er imidlertid en unntaksordning basert på at nettselskapet skal foreta en individuell vurdering av den enkelte kunde. Det er denne bestemmelsen NVE mener at BKK Nett har brutt med sin praksis. Siden Olje- og energidepartementet er klageinstans og har saken til behandling, kan jeg ikke gå videre inn på realitetene i denne saken nå.

Kravet om etterskuddsvis fakturering etter faktisk forbruk gjelder imidlertid ikke for husholdninger med forventet årlig forbruk lavere enn 8 000 kWh, dvs. at disse kan faktureres a konto. Videre omfatter heller ikke forskriften kraftselskapenes fakturering av kun kjøp av elektrisk energi.

Fakturering av husholdninger og håndtering av betalingsproblemer er en svært aktuell problemstilling i den situasjonen vi nå har med rekordhøye priser. Jeg har allerede varslet at forskriftene skal gjennomgås slik at ingen kraftselskap får anledning til å forhåndsfakturere sine kunder. Etter tre års virke har nå NVE en gjennomgang av forskriftene om fakturering, bl.a. i samarbeid med bransjen. En vil da se på betalingsstrømmens betydning for strømforbruket, og bl.a. har flere nettselskaper fått dispensasjon fra dagens forskrifter for å forsøke alternative faktureringsmåter for et visst antall nettkunder i 2003. Hele dette prosjektet skal avsluttes i 2004. Jeg ser det derfor som naturlig at NVE nå også vurderer en ren fakturering av elektrisk energi også innenfor dette prosjektet, slik at vi får en bred og grundig evaluering av regelverket og får sett på ulike faktureringsmåter.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret, sjølv om eg ikkje var heilt fornøgd med det som blei sagt.

Når det gjeld BKK og klagen, har eg fått opplyst at den er trekt, slik at det å skjule seg bak at ein ikkje kan ta stilling fordi det ligg føre ein klage, er ikkje heilt riktig.

Det som er poenget her, er at vi har ei betalingsordning som kunne medført at mange av dei problema som oppstår for mange kundar fordi ein ikkje greier å betale rekninga, hadde blitt reduserte kraftig. Her har vi ei betalingsordning som enkelte straumleverandørar ønskjer å tilby, og som mange kundar ønskjer seg. Eg forstår ikkje då kvifor ein skal ha denne vrangviljen, og kvifor ein ikkje straks tillèt dette. Eg vil då stille følgjande oppfølgingsspørsmål: Burde det ikkje vore fornuftig straks å tillate dette som eit generelt tilbod, i staden for å starte med ei prøveordning?

Statsråd Einar Steensnæs: At klagen er trukket, er nytt for meg. Jeg tror deler av klagen er trukket, men det er ukjent for meg at hele klagen er trukket. Dette skal selvfølgelig undersøkes.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Hagesæter om straks å tillate dette, viser jeg til at vi nå har et prosjekt på gang hvor vi får erfaring med ulike former for fakturering. Jeg synes det er fornuftig å gjennomføre dette prosjektet før en styrter ut i bestemte ordninger, som i noen tilfeller kan være positive, i andre tilfeller være negative.

Jeg vil minne representanten Hagesæter om at det å forhåndsfakturere a konto vil være å bedre likviditeten for kraftselskapene, men å forverre tilsvarende likviditet på kundesiden. Så det er ulike hensyn å ta her. Men bl.a. ser jeg det viktige spørsmålet som representanten Hagesæter reiser: Vil ikke en akontobetaling gi betalingssvake kunder en bedre oversikt over sine utgifter? Det svarer jeg et ubetinget ja på. Men da må det avveies mot andre hensyn. Dette vil vi komme tilbake til når NVE har fått evaluert og fått summert opp sine erfaringer.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg hører svaret frå statsråden. Poenget er at dersom ein hadde fått ei akontofakturering, som for så vidt også statsråden er inne på, ville ein kunne fordelt straumrekninga over heile året. Mange trygdemottakarar har den same inntekta over heile året, og dermed er det også naturleg at ein får anledning til å fordele utgiftene jamt over heile året. Det gjeld også straumutgifter.

Eg hører også at ein skal setje i gang ei evaluering av dette, og at ho skal vere ferdig til 2004. Det som eg ønskjer å stille spørsmål om vidare til statsråden, er då: Ser ikkje statsråden at det er akkurat no det er problem for mange kundar å betale sine straumrekningar? Ei løysing som først vil tre i kraft i 2004, vil ikkje hjelpe dei kundane som har betalingsproblem no.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror det er veldig viktig at kraftselskapene viser nødvendig fleksibilitet i en situasjon med så høye strømpriser som det har vært den senere tid. De er heldigvis på vei nedover for øvrig. Jeg har tatt kontakt med bransjen og fått positiv tilbakemelding: Bransjen er villig til å innrømme fleksible ordninger for kunder med betalingsproblemer. De er også innstilt på å dele opp strømregningen på en fornuftig måte, slik at kunder som får en stor strømregning som de ikke uten videre har likviditet til å betale øyeblikkelig, får anledning til å avdra dette over noe lengre tid. Dette er bransjen selv positiv til. Jeg viser til at det også kan være andre ordninger som kraftselskapene kan bidra til for å lette på forholdene i en helt spesiell situasjon.

Akontobetalinger basert på frivillighet er akseptert. Det som jeg har forsøkt å framheve overfor representanten Hagesæter når det gjelder akontobetalinger, er at det må avtales med kunden. Det kan ikke bestemmes ensidig av kraftselskapet. Det var det som var problemet i den spesielle saken som representanten Hagesæter har reist her i Stortinget.

: