Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren:

«Norsk næringsliv opplever at dagens høye kronekurs fører til svekket konkurranseevne internasjonalt. En viktig årsak til den sterke kronen er de enorme inntektene fra oljevirksomheten. Disse inntektene skaper et press i økonomien som prøves motvirket ved stramme statsbudsjett og høyt rentenivå.

Vil statsråden vurdere å redusere det norske oljeutvinningstempoet for å dempe presset mot kronen?»

Statsråd Einar Steensnæs: Størstedelen av oljeinntektene tilfaller staten, enten gjennom statens direkte eierskap i oljefeltene, gjennom skatteinntekter på oljeselskapenes overskudd eller gjennom utbytte på statlige eierandeler i oljeselskaper. Disse inntektene kanaliseres i sin helhet til Statens petroleumsfond, som investerer alle pengene i utlandet. Utvinningstempoet i oljesektoren fører derfor i seg selv ikke til noe press i økonomien.

Derimot er det en nær sammenheng mellom bruken av oljepenger over statsbudsjettet og utviklingen i næringslivets konkurranseevne. Jo lenger vi går i å øke bruken av oljeinntekter, desto høyere vil renten kunne bli, og desto sterkere blir kronekursen. Derfor har Regjeringen lagt stor vekt på å holde igjen når det gjelder bruken av oljeinntekter. I samsvar med handlingsregelen er det bare den forventede avkastningen av Petroleumsfondet som brukes hvert år over statsbudsjettet.

Den beste hjelpen Regjeringen og Stortinget kan gi til det konkurranseutsatte næringslivet, er å holde statsbudsjettet stramt. Norske kroner er nå sterkere enn hva konkurranseutsatt næringsliv kan leve med på sikt. For at kronekursen skal svekke seg relativt raskt, vil lavere renter være et viktig bidrag. Der skjer det jo en interessant vurdering i Norges Bank i dag, som kjent. Det kreves en fortsatt ansvarlig budsjettpolitikk. Samtidig er det også viktig at lønnsveksten framover ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere.

Vårens lønnsoppgjør gav hyggelige lønnstillegg for mange, men resultatene var samlet sett mer enn hva norsk økonomi kan tåle. Norges Bank fant det derfor nødvendig å øke renten for å hindre at prisstigningen etter hvert blir for høy. Renten i Norge er klart høyere enn renten internasjonalt, og dette er antakelig hovedforklaringen på at kronekursen har styrket seg kraftig. Kombinasjonen av høy lønnskostnadsvekst over flere år og en kraftig styrking av kronekursen har rammet konkurranseutsatt næringsliv meget hardt.

Regjeringen har gjennom det inntektspolitiske samarbeidet satt i verk tiltak med sikte på å bidra til at neste års lønnsoppgjør skal bli mer tilpasset det norsk økonomi kan tåle.

Svaret på spørsmålet fra representanten Bastesen må derfor bli et nei, simpelthen fordi utvinningstempoet i oljesektoren i seg selv ikke fører til noe press i økonomien. Det er andre forhold som her vil være avgjørende, i tråd med hva jeg nå nettopp har gjort rede for.

Steinar Bastesen (Kp): Når det gjelder oljefondet, har jo det med økonomi å gjøre. Vi har tapt 125 milliarder kr ved framlegging av forrige års statsbudsjett, så det synes jeg statsråden skal ta med seg til Regjeringen.

Stortinget og Regjeringen er opptatt av framtidige generasjoners inntekter. Da tenker jeg spesielt på oljeutvinningen. Ved å bevare en del av oljen under jorda, under havbunnen trygger vi virkelig de framtidige generasjonene. Å plassere de inntektene vi får, i oljefond, som man kan tape store deler av i framtiden, er ikke en god måte å tenke på framtidige generasjoner på. Vi har et høgt rentenivå, det er vanskelig for ungdommen å etablere seg i Norge, og vi har utflagging av bedrifter som resultat. Stadig færre får arbeid. Vil statsråden fortsette på den veien med å utvinne olje i det samme tempoet?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil bare gjenta at det ikke er oljeutvinningstempoet i seg selv som skaper de problemene for norsk økonomi som representanten Bastesen helt riktig peker på, og som er en stor utfordring. Det er hvordan vi bruker de ressursene og inntektene av disse ressursene i norsk økonomi, som vil være avgjørende for hvordan vi kan takle høy rente og høy kronekurs.

Representanten Bastesen stiller også et spørsmål om forholdet mellom ressursforvaltning og finansforvaltning av oljeformuen vår. Det er et interessant spørsmål, men berører i og for seg ikke det grunnleggende som han peker på når det gjelder svekket konkurranseevne og høy kronekurs. Jeg vil som oljeminister framholde at det er viktig at man holder et jevnt tempo, ikke et høyt tempo, men et mest mulig jevnt tempo, for det har stor betydning for industrien, både oljeselskapenes virksomhet og leverandørindustrien, og det er det som er grunnlaget for Regjeringens politikk på dette området.

Steinar Bastesen (Kp): Å bo i dette landet har blitt forferdelig dyrt. Det er folk opptatt av. Jeg synes at de har krav på å få et svar fra olje- og energiministeren. Jo mer olje vi finner og jo rikere vi blir, jo dyrere blir det å bo i dette landet. Folk må snart flytte herfra. Er det det statsråden i realiteten vil med oljeutvinningen og vår rikdom, at den siste som drar, skal slukke lyset, så vi sparer strøm og blir enda rikere?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er noe i Bastesens engasjement som jeg er helt enig i, nemlig at hvis vi tar for mye ut av rikdommen som følger av oljeaktiviteten vår, vil vi måtte betale for det i form av høyere rente, høy kronekurs og svekket konkurranseutsatt industri. Det ønsker vi ikke. Men jeg har i flere svar forsøkt å forklare for representanten Bastesen vår vurdering av dette, nemlig at dette ikke henger sammen med oljeutvinningstempoet i seg selv, men det henger sammen med hvordan vi tar ut verdiene av disse oljeressursene og pumper dem inn i norsk økonomi. Der er representanten Bastesen og jeg helt sikkert enige. Der må vi vise forstandighet, ellers har ikke konkurranseutsatt industri mulighet til å overleve. I det kan Bastesen og jeg være helt enige.