Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. januar 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ifølge Dagsavisen bidrar Helsetilsynets retningslinjer til at pasienter med psykiske lidelser (ofte barn og unge) diagnostiseres og behandles i primærhelsetjenesten med antidepressiver (lykkepillen) før pasienten henvises til psykolog og andrelinjetjenesten for videre behandling.

Vil statsråden bidra til at retningslinjene for behandling av depresjoner og stemningslidelser fra Statens helsetilsyn blir gjennomgått, slik at medikamenter ikke blir førstevalget til fastlegen ved behandling?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Mye tyder på at depresjon er et økende problem i vår tid. Det gjelder særlig tilstander der en antar at psykososiale forhold har stor betydning for utvikling av lidelsen. De langt fleste pasienter med depresjon blir behandlet i primærhelsetjenesten. Dette er i tråd med den vanlige og allment aksepterte oppgavefordeling, som anses hensiktsmessig også videre framover. Videre henvisning skjer på grunnlag av primærlegens samlede vurdering av pasientens situasjon.

Behandlingen skal alltid bygge på en utredning og vurdering av situasjonen, årsakssammenheng og alvorlighetsgrad. Det er derfor vesentlig at primærleger setter av nødvendig tid og innehar nødvendig kompetanse. Medikamentell behandling betyr ikke at samtale er overflødig. Hvorvidt medikamentell behandling er nødvendig, avhenger oftest av graden av depresjon. Den psykologiske og den medikamentelle behandling skal utfylle hverandre, og begge deler er nødvendig ved alvorlige, dype depresjoner.

De kliniske retningslinjene for voksne fra Helsetilsynet ble utarbeidet av en gruppe fra Norsk psykiatrisk forening som bygger på en svensk behandlingsveileder. Helsemyndighetene har ikke gitt ut retningslinjer for behandling av depresjoner hos barn og ungdom. I dag ligger ansvaret for å lage nasjonale retningslinjer hos Sosial- og helsedirektoratet.

Sosial- og helsedirektoratet opplyser overfor meg at det er en svakhet ved fungerende veileder at den ikke i stor nok grad har tatt de psykologiske og allmennmedisinske fagmiljøene med i utarbeidelsen. Det er et prinsipp for direktoratet at alle nye veiledere og retningslinjer skal utarbeides tverrfaglig og baseres på den best tilgjengelige kunnskapen som finnes på feltet.

Sosial- og helsedirektoratet støtter i dag et kvalitetshevingsprosjekt innen behandling av stemningslidelser, som er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske lægeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, et såkalt gjennombruddsprosjekt. Direktoratet opplyser at de selv vil ta initiativ til å utarbeide nye retningslinjer, bl.a. på bakgrunn av erfaringer fra dette prosjektet.

Det innebærer at Sosial- og helsedirektoratet selv tar ansvaret for å rette opp svakheter som er avdekket med hensyn til eksisterende retningslinjer for behandling av depresjon og stemningslidelser.

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Jeg vil takke helseministeren for svaret.

Jeg forstår det slik at svakheten i dagens veileder vil bli rettet opp, og at det vil bli laget nye veiledende retningslinjer i samarbeid med det berørte fagmiljøet.

Vi opplever i dag at stadig flere barn og unge får psykiske problemer. Helseministeren viser til at det ikke er gitt ut retningslinjer for behandling av depresjoner hos denne gruppen. Vil helseministeren medvirke til at Sosial- og helsedirektoratet i forbindelse med utarbeiding av nye retningslinjer også inkluderer gode retningslinjer for behandling av barn og unge?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg anser det representanten Røbekk Nørve der påpeker, som en av svakhetene ved dagens veileder, og jeg forstår at dette er oppe til vurdering i det arbeidet som Sosial- og helsedirektoratet nå har varslet om. Jeg synes det er naturlig at man ser på det, og at man får den faglige og tverrfaglige belysning av både behovet for og innholdet i en slik målrettet veiledning i forhold til barn og unge.

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Ved å gå til kamp mot røyk, rus og usunn livsstil generelt viser helseministeren gjennom folkehelsemeldingen at han har satt seg som mål at nordmenn generelt skal bli sunnere og friskere. Vi har i dag et altfor stort pilleforbruk i Norge. Jeg håper derfor at helseministeren – i fellesskap med de fleste av oss, lykkes i sin behandlingsstrategi.

Jeg har et siste spørsmål til helseministeren: Er det mulig å tolke helseministeren dit hen at de signaler som han har kommet med så langt om å erstatte piller med andre behandlingsmetoder der det er medisinsk forsvarlig, bare er starten på den virkelige kampen som føres mot pillesamfunnet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at piller kan være og er en velsignelse i helsetjenesten, og det er en svært viktig innsatsfaktor for å hjelpe folk som er syke.

Det vi har satt søkelyset på i meldingen om folkehelsen, er i forhold til de lidelser og diagnoser hvor man påviselig kan se at endring av livsstil kan være en bedre strategi og en mer effektiv strategi enn å skrive ut medikamenter av ulike slag. Vi ønsker å stimulere til, i de tilfellene hvor dette er dokumentert, at systematiske opplegg for f.eks. trening eller omlegging av kosthold skal være førstevalget framfor piller. Noen generell kamp mot piller er det ikke, men det er et varsku i forhold til en utvikling hvor en kanskje litt for lett skriver ut en pille for alt som er ille.

: