Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Inge Ryan til landbruksministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Inge Ryan (SV): Jeg hadde opprinnelig stilt spørsmålet til landbruksministeren, men jeg er godt fornøyd med at olje- og energiministeren svarer på spørsmålet. Jeg har da følgende spørsmål:

«I Sverige er bioenergi en viktig energikilde, som det er satset mye på de siste åra. I Norge er det en langt mer beskjeden satsing på dette området. Nå opplever vi en betydelig debatt vedrørende strøm. I den forbindelse pekes det på at vi må finne andre oppvarmingsmåter enn tradisjonell strøm slik at vi unngår strømmangel i framtida. Dessuten er det beregnet at en større satsing på bioenergi vil gi et betydelig antall arbeidsplasser.

Vil statsråden ta initiativ til ei betydelig bioenergisatsing framover?»

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Inge Ryan tar opp et svært sentralt og viktig spørsmål, for en stor del av energi til oppvarming er i dag basert på elektrisitet. Det er et viktig mål for Regjeringen å bidra til å vri forbruket av strøm til oppvarming over til andre energikilder. Derfor satses det betydelig for å øke bruken av bioenergi i Norge. Satsingen skjer gjennom Enovas forvaltning av Energifondet og deres målsetting. Målet er at vi innen 2010 skal ha 4 TWh økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

I Enovas handlingsplan for 2003 har Enova satt av 100 mill. kr til «Hovedprogram varme». Satsingen retter seg ikke mot bioenergi spesielt, men mot generell miljøvennlig varmeproduksjon. Dette gjøres for å sikre at lokale forhold avgjør valg av energikilde og teknologisk løsning. Hoveddelen av denne satsingen forventes likevel å gå til bioenergi.

I 2001 var støttebeløpene til varmeproduksjon og distribusjon om lag på dagens nivå, og prosjekter med utnyttelse av bioenergi fikk 64 pst. av denne støtten, dvs. vel 70 mill. kr.

I oktober 2002 la Olje- og energidepartementet fram «Strategi for utbygging av vannbåren varme 2002». Her presenteres de eksisterende virkemidler for å øke bruken av vannbåren varme, samt at det identifiseres enkelte barrierer for utbygging av fjern- og nærvarmenett. Utbygging av vannbåren varme og distribusjonsnett er ikke et mål i seg selv, men en viktig forutsetning for å kunne gjøre seg nytte av f.eks. bioenergi.

Det er for 2003 satt av 15 mill. kr over Landbruksdepartementets budsjett til en satsing spesielt rettet mot bioenergi. Det er nå laget en handlingsplan for disse midlene. Hovedsatsingsområdet for denne handlingsplanen er «Brenselleveranser og verdikjeder basert på råstoff fra landbruket».

I tillegg til dette vil Regjeringen om kort tid innføre en tilskuddsordning for innføring av fornuftig energisparing og energiomlegging, rettet mot privathusholdninger. Dette er en ordning som skal stimulere til bruk av miljøvennlige oppvarmingskilder som ikke baserer seg på direkte bruk av elektrisk energi, samt andre energieffektiviserende tiltak. Målet er å få til en energiomlegging som gjør oss mindre avhengig av vannkraften enn hva tilfellet er i dag.

Inge Ryan (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg vil peke på minst tre grunner til at jeg i mange år har vært opptatt av dette med bioenergi. For det første: Situasjonen er slik at vi må få vekk en del av panelovnene. Strøm er jo en meget dyr kvalitet. Det å bruke strøm til oppvarming, slik vi har hatt for vane i Norge, er noe vi må komme bort fra dersom vi skal ha en energipolitikk for framtida som er bærekraftig.

Den andre grunnen til at jeg er opptatt av bioenergi, er at det er en miljøvennlig energi. Av det man tar ut av skogen, vil gassen uansett gå opp i lufta, enten man brenner det eller det råtner på naturlig måte.

Og den tredje grunnen som opptar meg særlig, er at Innlands-Norge i dag sliter veldig med sysselsetting. Hedmark, Oppland og indre Trøndelag – for å nevne noen områder – har betydelige utfordringer i forhold til fraflytting. Dersom man satser mer aktivt på bioenergi, tror jeg det vil gi et betydelig antall – faktisk opp mot tusen – arbeidsplasser. Det er gjort beregninger. Bare for Trøndelag er det et potensial dersom man utnytter dette i større grad.

Derfor håper jeg at Regjeringa vil legge større vekt på dette enn man har gjort. Jeg er enig i at det er en satsing, men jeg hadde ønsket meg en langt sterkere satsing framover.

Statsråd Einar Steensnæs: Inge Ryan nevnte tre punkter som begrunnelse for innføring av bioenergi. Jeg er enig i alle tre punktene. Alle er relevante, og alle er viktige.

Jeg vil som et eksempel nevne Agder Energi og Agder–Telemark Skogeierforening, som gjennom et samarbeid er i ferd med å utvikle «Verdikjeden fra skog til ferdig varme», som de kaller det. Dette samarbeidet har konkret ført til et planlagt brikettproduksjonsanlegg samt to planlagte biobrenselanlegg med fjernvarme, i Arendal og i Risør. Disse biobrenselanleggene skal brenne briketter fra brikettproduksjonsanlegget. Brikettene er basert på råstoff fra trebearbeidende industri i Agder-regionen, og Enova har gitt investeringsstøtte til dette anlegget.

Samarbeidskonstellasjonen mellom skognæringer på den ene siden og energiselskap som leverandørindustri på den andre er veldig interessant. En ser allerede resultater av dette i form av nye planlagte prosjekter og altså også nye arbeidsplasser. Både miljømessig og sysselsettingsmessig er dette meget interessant og viser vei også framover for andre deler av landet vårt.

Inge Ryan (SV): Avslutningsvis vil jeg si at vi i SV i hvert fall er veldig interessert i å være med i en dialog dersom Regjeringa vil øke satsinga på bioenergi. Det er så mange fordeler med den, sett ut fra de tre grunnene som jeg nevnte i stad.

Vi har faktisk sett for oss en langt sterkere satsing i årene framover enn det som er i dag. Vi syns den opptrappinga av bioenergi som har vært på 1990-tallet, har vært beskjeden i forhold til det potensialet som ligger der, og i forhold til de enorme mulighetene som dette gir, både for en god, miljøriktig utvikling og for sysselsetting i Distrikts-Norge.

Jeg er glad for at statsråden har en positiv tilnærming til dette, men jeg hadde ønsket at vi hadde hatt muligheter til å satse noe mer, at det hadde vært et større løft, à la det som f.eks. Sverige har fått til.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror det er et betydelig potensial for økt bruk av bioenergi. Jeg vil understreke at målene om 4 TWh økt tilgang på vannbåren varme er å betrakte som et minimumsmål. Potensialet er betydelig større.

Jeg vet at landbruksministeren er veldig engasjert i dette, og at han har gjort betydelige prioriteringer innenfor sitt budsjett for å få dette fram. Jeg tror at vi skal få et godt samarbeid – og utnytte dette.

Jeg tror også at den strømsituasjonen vi har hatt denne høsten og vinteren, på en måte har banet vei for en annerledes tenkning. Det er allerede tydelige tegn på at folk som ser seg om etter alternative energikilder, har fått øye på bioenergi som et interessant alternativ. Og jeg samarbeider gjerne både med SV og med resten av Stortinget om å se på hvordan vi kan utnytte dette betydelige potensialet for norsk energiforsyning i tiden framover.