Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til finansministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av finansministeren.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren på vegne av finansministeren:

«Grensehandelslekkasjen var i 2002 større enn noensinne. Tall basert på beregninger fra Sveriges statistiske sentralbyrå viser at det legges igjen 10 mrd. kr i grensehandelen med Sverige, en økning på 17 pst. Anslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon viser at grensehandel og smugling gir et inntektstap for staten i moms og særavgifter på 4,7 mrd. kr.

Hva vil statsråden foreta seg for å redusere grensehandelslekkasjen?»

Utenriksminister Jan Petersen: Først vil jeg konstatere at Regjeringen gjør noe for å redusere grensehandelen. For andre år på rad reduseres alkoholavgiftene. I fjor gikk avgiftene på øl, vin og sprit ned. Fra 1. januar i år gikk avgiftene på sprit ned med 10,9 pst. Dette var et resultat av budsjettforliket med Fremskrittspartiet.

De seneste årene har det versert ulike påstander i media om omfanget av grensehandel og hvilke skadevirkninger grensehandelen antas å ha, bl.a. for handelsnæringen i grenseområder mot Sverige og tapte avgiftsinntekter for den norske stat.

Det er generelt vanskelig å forholde seg til slike opplysninger, ikke minst fordi det av naturlige årsaker er knyttet stor usikkerhet til opplysningene, i særdeleshet når det gjelder smugling, som etter det jeg forstår utgjør en del av anslagene representanten Hedstrøm refererer til. Denne usikkerheten er en viktig bakgrunn for at Regjeringen og Fremskrittspartiets stortingsgruppe i budsjettforliket i høst ble enige om å sette ned et ekspertutvalg for bl.a. å utrede virkningene på statens inntekter av å endre avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Dette utvalget er nå i ferd med å bli nedsatt, og vi ser frem til resultatet av arbeidet.

Enhver som beveger seg over grensen, kan uansett raskt konstatere at grensehandelen er stor. Det er sannsynlig at grensehandelen har økt fra 2000 til 2002. Både lørdagsåpningen av Systembolaget fra 1. juli 2001 og den sterke norske kronen har trolig bidratt til økt grensehandel. På den annen side er de norske avgiftene på enkelte grensehandelsutsatte varer som drivstoff og brennevin, som nevnt, blitt kraftig redusert de siste to årene. Denne avgiftsreduksjonen og økt risiko ved kjøp av illegalt brennevin bidrog til at brennevinssalget på Vinmonopolet økte med nesten 10 pst. fra 2001 til 2002. Til sammen økte salgsvolumet av vin og brennevin på Vinmonopolet med 4,7 pst. fra 2001 til 2002.

Når det gjelder omfanget av grensehandelen og mulige tiltak som representanten Hedstrøm etterlyser, mener jeg det er riktig å vente med å vurdere dette til den nevnte ekspertgruppen har lagt frem sine vurderinger innen utgangen av april. I budsjettforslaget for 2004 vil Regjeringen på bakgrunn av dette og avgiftsutviklingen i Sverige vurdere om det er behov for å ytterligere reduksjoner av avgiftene på grensehandelsutsatte varer.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var passivt.

De små avgiftsreduksjonene som utenriksministeren refererer til, er så ubetydelige at de i praksis ikke betyr noen ting. Fremskrittspartiets primære syn har i alle år vært at vi må harmonisere disse avgiftene. At vi i budsjettavtalen bare fikk til 10,9 pst., var selvfølgelig et kompromiss. Vi kom ikke lenger.

I Aftenposten i dag kan vi lese at Göran Persson sier at man nå må følge opp med betydelige avgiftsreduksjoner, og han henviser til at Danmark bl.a. skal redusere brennevinsavgiften med 45 pst. fra oktober i inneværende år. Vi vet også at de avgiftsfrie importkvotene i våre naboland skal trappes opp til fullt EU-nivå innen 1. januar 2004. En skal ikke være mye til spåmann for å kunne forutse at alle piler vil peke oppover, og grensehandelslekkasjen vil (presidenten klubber) øke drastisk. I Sem-erklæringen sier Regjeringen at man vil gjøre noe med dette. (Presidenten klubber.) Så i tillegg til disse vurderingene og ekspertutvalg som vi har hatt tidligere, også på 1990-tallet: Hva vil skje i praksis for å hjelpe den norske handels- og servicenæringen til å kunne konkurrere med våre naboland?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at man må forsøke å overholde tiden.

Utenriksminister Jan Petersen: La meg først si at jeg er helt enig med representanten Hedstrøm i at ytterligere avgiftsnedgang i Sverige selvfølgelig stiller oss overfor meget betydelige utfordringer. Den vil, som han antydet, komme mot slutten av året i år, altså når vi skal ha budsjettbehandling for neste år. Å komme med en utredning av konsekvensene, som både Fremskrittspartiet og Regjeringen er enige om, vil det være fullt mulig å gjøre til det tidspunktet.

Men når det gjelder den øvrige del av problemstillingen, vil jeg nevne at det budsjettet som representanten Hedstrøm og jeg har stått sammen om, nå har virket i 15 dager. Jeg synes ikke det vil være naturlig å invitere til ny budsjettbehandling allerede nå. Det er riktig som representanten Hedstrøm sier, at Fremskrittspartiet prioriterte sine krav, og avgiftene gikk ned når det gjaldt spriten. Representanten hadde sikkert ønsket å gå videre, men jeg kan trøste Øystein Hedstrøm med at det han fikk i tillegg, var et så stramt budsjett at renten går ned. Det vil i neste tur kunne ha en positiv innflytelse på en av de alle viktigste faktorer her, nemlig kronekursen. Så jeg tror faktisk representanten Hedstrøm kan være ganske fornøyd med det resultatet han var med på å frembringe i høst.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det må være åpenbart for alle som er villige til å se, at med så betydelige forskjeller i avgifter som det er mellom Norge og nabolandene, og når avgiftsforskjellene bare øker og øker, kan dette gå bare én vei, uavhengig av kronekurs og andre elementer som statsråden nå trekker inn, som selvfølgelig kan ha noe betydning.

Men det er jo et annet moment også: Arbeidsledigheten øker betydelig i Norge. Det gjør den også ute i Europa, kanskje enda høyere enn her i en del land. Men vi har som tommelfingerregel at en grensehandelslekkasje på 1 milliard kr betyr tap av 1 000 arbeidsplasser. Så hvis vi ut fra et anslag har en grensehandelslekkasje på 10 milliarder kr, betyr det tap av 10 000 arbeidsplasser. Vi vet at det er mange ungdommer som har en innfallsport til arbeidslivet – kanskje mange av dem som ikke ønsker en lang utdannelse – innenfor handels- og servicenæringen. De møter da en stengt port i forhold til hva som kunne vært alternativet hvis vi hadde hatt større handel på norsk side. Får dette Regjeringen til å se på denne problematikken med nye øyne?

Utenriksminister Jan Petersen: Ledighetsspørsmålene er noe av det aller viktigste vi nå står overfor. Representanten Hedstrøm husker sikkert hva næringslivets krav til oss var, og det er der mye av utfordringen ligger. Av de kravene var nettopp et stramt budsjett noe av det aller viktigste. Det har heldigvis representanten Hedstrøm vært med på å medvirke til at vi fikk. Det viktigste grepet vi kan ta, har vi nå tatt. Dette budsjettet må få tid til å virke, og hittil har det bare virket i 15 dager. Det momentet er jeg absolutt helt enig i, men jeg vil samtidig gjøre det klart at vi har den utredningen som vi begge to er blitt enige om at vi skal gjennomføre, som skal danne grunnlag for å gå ytterligere inn i de problemstillingene. Jeg er helt enig med Hedstrøm i at det er en svært, svært viktig utfordring vi står overfor. Vi hadde da også sammen mulighet for å være med og løse dette spørsmålet. Det er mindre enn halvannen måned siden vi forhandlet om et budsjett, og vi fikk altså en endring i det budsjettet som jeg tror Hedstrøm er fornøyd med.