Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Nylig ble fem barskogområder vernet i Aust-Agder. Ett av dem var Haugsjåknipen naturreservat i Froland kommune. Eierne motsatte seg på det sterkeste vern, og konfliktgraden var meget høy. Allikevel ble dette området vernet, stikk i strid med hva Stortinget har uttalt om at områder med høy konfliktgrad skal unntas vern.

Hvorfor har Regjeringen fullstendig ignorert hva Stortinget har uttalt om å unngå høy konfliktgrad i vernesaker, slik det ble slått fast i Innst. S. nr. 206 for 2000-2001?»

Statsråd Børge Brende: Prinsippene for gjennomføringen av barskogplanen er nedfelt i barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne, jf. St. meld. nr. 40 for 1994-95 og Innst. S. nr. 220 for 1995-96.

I arbeidet med denne planen har det vært et mål at de områdene som vernes, skal være representative for den store variasjonen vi har i den norske skognaturen. Samtidig har det vært viktig at planen skal gjennomføres med så liten konfliktgrad som mulig.

En gjennomføring med minst mulig konflikter var også viktig ved behandlingen av delplanen for Øst-Norge, som ble vedtatt av Kongen i statsråd den 13. desember 2002.

Jeg vil understreke at både barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne la vekt på viktigheten av også høyproduktive, lavereliggende områder. Økt fokusering på biologisk rike arealer innebærer at konfliktene ofte blir større fordi en innenfor disse områdene samtidig finner størst aktivitet innen skogbrukssektoren. Dette gjelder også flere av lokalitetene i delplanen for Øst-Norge, bl.a. Haugsjåknipen i Aust-Agder fylke.

Regjeringen har gjort store anstrengelser for å dempe konfliktnivået i gjennomføringen av barskogvernet. For planen som helhet er noen områder med høy konfliktgrad tatt ut i verneprosessen. 69 områder ble sendt ut på lokal høring. 51 av disse ble vedtatt vernet.

Ved prioriteringer mellom likeverdige områder med hensyn til verneverdi har områder med minst konfliktgrad blitt valgt. Dette prinsippet er i tråd med retningslinjene for barskogvernet, som er behandlet av Stortinget.

I området Haugsjåknipen var det klart allerede ved fylkesmannens behandling at verneforslaget ville påføre eierne økonomiske ulemper og være til hinder for fremtidig drift av gården som skogeiendom. Fylkesmannen la derfor frem et alternativt forslag som innebar en reduksjon av området som skulle vernes, med 430 daa. Med denne reduksjonen ble de næringsmessige konfliktene knyttet til vernet betydelig redusert. Det er dette reduserte forslaget som er vedtatt i kgl. res. av 13. desember 2002. Det er også blitt opplyst til meg at kommunen anbefalte denne planen.

Det har vært noen konflikter i forbindelse med gjennomføringen av barskogplanen. Det er helt riktig. Imidlertid har myndighetene gjennomført en rekke konfliktdempende tiltak, som i mange tilfeller har hatt god effekt.

Jeg har tidligere varslet at jeg i tilknytning til fremleggelsen av stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand vil legge frem forslag om nye grep i gjennomføringen av det fremtidige skogvernet. I dette arbeidet vil det bli viktig å redusere konfliktnivået så langt som mulig.

Vi må ikke glemme det ansvaret vi har for å ta vare på de verneverdiene som finnes i skogen, der nær halvparten av de truede artene i Norge lever. Her har vi klare internasjonale forpliktelser. I Norge har vi fortsatt bare vernet ca. 1 pst. av skogen. 99 pst. av skogen skal da håndteres i forhold til skogloven. Det er også viktig å ha med seg i dette videre arbeidet. Enkelte fremholder at man i Sverige og i Finland er oppe i en verneprosent på 4 pst.–5 pst.

Torbjørn Andersen (FrP): Da jeg fikk høre hva Regjeringen og statsråd Brende nylig hadde foretatt seg nede på Haugsjå gård i Froland, trodde jeg knapt mine egne ører. Jeg ble ikke bare rasende, men faktisk henimot lamslått. Jeg tenkte med meg selv at dette er altså Høyre anno 2003 – et helt ugjenkjennelig parti som bedriver rene statsovergrep mot forsvarsløse grunneiere i Distrikts-Norge, som valser over eiendomsretten og gir blaffen i hva Stortinget har sagt om å unngå høy konfliktgrad i slike vernesaker.

Høyre står for en statlig voldtekt av grunneierne ute i Distrikts-Norge. Partiet er nå blottet for all troverdighet vedrørende respekten for den private eiendomsretten. Jeg konstaterer at grunneierne nå er blitt like rettsløse som Høyre er i ferd med å bli velgerløse i Distrikts-Norge. Det første er ille, men det andre er vel fortjent. Alt dette er altså Høyre-politikk anno 2003. Det er jo til å undres over.

Presidenten: Presidenten var ikke i stand til å registrere noe tilleggsspørsmål.

Men hvis miljøvernministeren var i stand til å oppfatte noe spørsmål, kan han besvare det.

Torbjørn Andersen (FrP): Er dette god Høyre-politikk?

Statsråd Børge Brende: Etter presidentens påpeking kom det jo et spørsmål fra representanten.

Jeg må si at saklighetsnivået i representantens kommentar sier mye. Slik man karakteriserer andre, karakteriserer man egentlig på mange måter seg selv.

Jeg har i denne saken valgt å redusere det aktuelle vernede arealet for å dempe konflikten. Det er også slik at de som får sin skog vernet, fortsatt er hjemmelshavere til skogen, de er eiere, men de får erstatning som om området skulle være ekspropriert. Man får altså full erstatning.

1 pst. av skogen i Norge er vernet. Det er et stortingsflertall som sier at det er tusenvis med truede arter i Norge. Halvparten av disse befinner seg i skogene. Skal man oppfylle Stortingets vedtak om at vi også i Norge skal ta vare på de truede artene, er vi avhengig av ikke bare å verne en art og si at den og den arten skal vi ikke miste, men vi er også avhengig av å verne noen av de biotopene som disse artene befinner seg i. Derfor har Stortinget sagt at vi må verne noe mer av skogen.

Men slik som representanten fremstiller det, skal ikke dette være god Høyre-politikk. Det er god konservativ politikk at vi ikke har en politikk som innebærer at arter forsvinner. Arter som forsvinner, forsvinner for alltid. Men jeg registrerer at Fremskrittspartiet ikke er opptatt av disse spørsmålene.

Presidenten: Hvis spørsmålsstilleren ønsker ordet til en kommentar, vil presidenten be om at man unngår uparlamentariske uttrykk av typen «gir blaffen i».

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål.

Jeg vil si det slik at Høyre og Brende ikke er til å kjenne igjen. Brende står jo for en rendyrket rødgrønn miljøfanatisme. Grunneiere over hele landet er nå altså i harnisk, og mange føler seg rettsløse ved at de er fratatt råderetten og eiendomsretten over egen gård og grunn – og det av selveste Høyre!

Høyres framferd i enkelte av disse vernesakene er noe av det mest frastøtende som jeg har vært vitne til noen gang. Jeg og Fremskrittspartiet har i flere år kjempet for å unngå vern. av bl.a Haugsjå gård. Vern der er helt meningsløst, og statsråden vet inderlig godt at eieren har motsatt seg vern på det sterkeste. Alle visste at konfliktgraden var meget høy. Dette ignorerer altså statsråden og verner ufortrødent videre, uten å bry seg om eiendomsrett og hva Stortinget har sagt om konfliktgrad.

Hva som har gått galt i Høyre, er heldigvis ikke min sak. Det er deres eget problem, Brendes verneovergrep er altså i ferd med å bli et alvorlig problem, ikke bare for Distrikts-Norge, men også for partiet Høyre.

Statsråd Børge Brende: Dette oppfatter jeg igjen som en kommentar i en debatt som kanskje hadde egnet seg bedre på Holmgang enn i stortingssalen.

Jeg vil bare si at Stortinget har vedtatt at vi skal øke barskogvernet. Det forholder jeg meg til. Det står i Sem-erklæringen at vi skal øke barskogvernet i Norge, der vi ligger etter nabolandene våre. Det står i Høyres program at barskogvernet skal økes, fordi vi i Høyre faktisk er opptatt av at vi i Norge også skal ta vare på de artene som er truet. Synes Fremskrittspartiet at det er helt greit at f.eks. fjellreven forsvinner for alltid? Det er 50 fjellrever igjen. Synes Fremskrittspartiet at det er greit at vi rett og slett får redusert det biologiske mangfoldet i Norge? Det som representanten nå gjør, er å være opptatt av kartet, ikke terrenget. Det vi her gjør fra Høyre og Regjeringens side, er at vi legger an til en samarbeidslinje med Skogeierforbundet og de impliserte grunneierne. Når det gjelder de områdene der vi faktisk velger å si at her må artene gå foran videre skogsdrift, får man full erstatning som om området skulle være ekspropriert, men man er fortsatt eier av området. Man kan drive utleie i forbindelse med jakt og ha annen inntekt i dette utmarksterrenget. Så jeg synes at Fremskrittspartiet her viser at når det gjelder miljø, er de null verdt. Det er ikke et konservativt parti i så måte. De bryr seg ikke om at arter forsvinner. De har ingen politikk når det gjelder å forholde seg til denne viktige problemstillingen.

Presidenten: Presidenten har ingen problemer med å se at denne debatten er interessant, men vil vel anta at den med fordel kunne finne sted innenfor en annen ramme enn spørretimen.

Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.