Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«I vinter er det også innført redusert hastighet på en rekke vegstrekninger i Hedmark uten at det foreligger klare resultater på at dette har hatt en positiv virkning på reduksjonen av antall ulykker forrige år. Det viser seg derimot at Hedmark er det fylket med størst antall dødsulykker.

Ser ikke statsråden andre muligheter enn redusert vinterfartsgrense for å få ned antall ulykker?»

Statsråd Torild Skogsholm: Dette er da nok et spørsmål om trafikksikkerhet i Hedmark. Det viser at det er et viktig spørsmål. Det har vært mange ulykker der i 2002.

Hedmark var det fylket som hadde flest dødsulykker i 2002. Det er imidlertid store variasjoner i antall drepte i fylkene fra ett år til et annet, og i 2001 var Hedmark blant de fylkene som hadde få drepte. Ulykkesstatistikken for fireårsperioden 1998–2001 viser at Hedmark fylke ligger nær landsgjennomsnittet for ulykker og drepte i trafikken. Fart er uomtvistelig svært avgjørende for omfanget og alvorlighetsgraden av ulykker. Generelt kan man si at hvis gjennomsnittsfarten på en veg synker med 5 pst., reduseres antall personskader med 10 pst. og antall drepte med 20 pst. Kontrollerte forsøk med vinterfartsgrenser i 1998-99 viste at når vinterfartsgrensen ble satt ned fra 80 til 70 km/t, sank fartsnivået på vegen med fra 1 til 8 km/t avhengig av føreforholdene og avhengig av fartsnivået i utgangspunktet. Fartsnivået sank mest på de vegene der fartsnivået var høyt. Dette indikerer at det er en klar positiv virkning av vinterfartsgrenser. Vegene i Hedmark hvor det er innført vinterfartsgrense, tilfredsstiller for øvrig også Vegvesenets kriterier til permanent nedskilting til fartsgrense 70 km/t, men siden hovedvekten av ulykkene skjer om vinteren, valgte man å skilte ned med vinterfartsgrense i stedet for permanent nedskilting.

Fartsreduksjoner er imidlertid bare ett av en rekke tiltak som må gjennomføres for å redusere antall personskader. For å redusere de alvorligste ulykkene må det legges opp til en kombinasjon av tiltak, både i form av nye veganlegg og tiltak på det eksisterende vegnettet, herunder utbygging til firefeltsveger, atferdsregulerende tiltak, opplæring, kontroll og sanksjoner. I Hedmark pågår det bl.a. planlegging med sikte på utbygging av dagens E6 til firefeltsveg. Jeg viser også til at Statens vegvesen er i ferd med utprøving av midtdeler på to- og trefeltsveger samt andre tiltak på veger med stor trafikk.

Mellom 20 og 30 pst. av de drepte og skadde i trafikken er mellom 15 og 25 år. I 2003 vil derfor tiltak mot ungdomsulykker stå helt sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet, herunder forbedringer i føreropplæringen, økt vekt på holdningsskapende arbeid og bedre kontroll av russebiler. Blant annet vil årets russ få tilbud om kveldsåpne trafikkstasjoner for teknisk kontroll av russebiler, og det vil bli innført en frivillig oblatordning for sikkerhetsklassifisering av russebiler.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som er tilnærmet det samme som jeg fikk for et år siden, nemlig den 16. januar i fjor. Det er jo derfor jeg stiller spørsmålet igjen nå, jeg er veldig i tvil om redusert hastighet virkelig har hjulpet. Det kan være greit med vinterfartsgrense – det kan være det – men når vinterfartsgrensen skaper irritasjon, skaper kø og farlige forbikjøringer med nestenulykker, eller kanskje også ulykker, setter jeg et spørsmålstegn ved det. Det må være en logikk bak det å sette ned fartsgrensen, og jeg er fortsatt veldig kritisk med hensyn til om tiltaket virkelig hjelper.

Statsråden nevner nå en del andre ting, og det er nok de tingene jeg heller ønsker skal gjøres, i hvert fall i tillegg – både i form av nye veianlegg og tiltak på eksisterende veinett. Kan statsråden svare litt mer utdypende når det gjelder slike planer? Det er det Hedmark trenger, altså nye veier og utbedring av eksisterende veier, bl.a. Rv 3, Rv 2, etc.

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder de konkrete tiltak som blir gjennomført hvert år, ligger jo det inne i hvert års budsjettprosesser. Derfor må vi forholde oss til det gjeldende budsjett hvert år, samtidig som vi kan planlegge for nye perioder når vi arbeider med Nasjonal transportplan. Det vil også bli gjort her.

Når det gjelder vinterfartsgrensene og i hvilken grad de blir respektert, handler det om noe grunnleggende, nemlig problemstillingen knyttet til holdninger hos bilister, hvordan vi kan skape bedre holdninger og respekt for trafikkregler hos bilister. Vi må til enhver tid bruke de tilgjengelige tiltak som kan bidra til å løse de problemene vi har. Fartsgrenser er en utfordring i så måte. Fart er en medvirkende årsak til ulykker. Det må vi gjøre noe med, og derfor må vi sette ned fartsgrensene i perioder enkelte steder. Vi må bidra til å skape holdninger hos bilistene slik at fartsgrensene blir respektert.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret.

Dette med respekt er selvfølgelig viktig. Men når vi vet at over 10 000 bilførere mistet lappen i fjor – altså en økning på 40 pst. – stiller jeg meg litt tvilende til om respekten for fartsgrenser blir økt når man f.eks. på Rv 2 reduserer fartsgrensen fra 80 til 70.

Så vil jeg litt tilbake til hva en vei betyr. En vei er ikke bare en vei, det er en livsnerve for et samfunn. Hvis jeg husker riktig, var statsråden med på en lastebiltur i fjor oppover Østerdalen. Når man ser på den dårlige veien som Rv 3 egentlig er, både for dem som bor der fast, og for dem som driver en næring og skal frakte varer fram og tilbake og inn og ut av et forholdsvis grisgrendt distrikt, håper jeg at statsråden er klar over – og det er jeg overbevist om at hun er – hvor viktig en vei er. En vei er ikke bare en vei, det er en livsnerve for et distrikt. En livsnerve må også være akseptert i samfunnet – og vinterfartsgrenser er ikke veien å gå.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan forsikre om at jeg er kjent med opplevelsen som mange lastebilsjåfører har når de kjører langs Rv 3 spesielt. Det skal vi ha respekt for, og det skal jeg ha respekt for. Det er klart at det er en utfordring for oss hele tiden å kunne finne den riktige bruken av pengene for at vi skal nå målene om framkommelighet og trafikksikkerhet samtidig.

Jeg kan også forsikre om at jeg har reist veldig mye i landet. Det er mange veger som er en stor utfordring, så denne er ikke den eneste. Det gir oss en utfordring i forhold til å prioritere pengebruken – hvert eneste år – for å sikre god framkommelighet og trafikksikkerhet.

Men jeg vil også avslutningsvis forsikre om at jeg definitivt har Hedmark i tankene når vi skal jobbe videre både med trafikksikkerhetsarbeidet og med neste Nasjonal transportplan-periode.