Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Dagens fiskerilovgivning bygger på prinsippet om ilandføringsplikt for fangst som er tatt opp, dette for bl.a. rapportering. I forhold til kongekrabben er det et utkastingsprinsipp, og det er straffebelagt å ta slik fangst til land. Dette fører til at man ikke får skikkelige registreringer av størrelsen og utbredelsen av krabbebestanden.

Vil statsråden ta initiativ til å endre bestemmelsen, slik at kongekrabben blir behandlet på samme måte som andre fangstarter, og dermed muliggjøre gode rapporteringsstatistikker?»

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil innledningsvis presisere at Norge ikke har et generelt utkastforbud i alle fiskeri. I forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild framgår det at det er forbud mot utkast av død eller døende fisk av nærmere angitte arter.

Når det gjelder kongekrabbe, stiller stortingsrepresentant Bastesen spørsmål om hvorfor ikke all fangst av kongekrabbe ilandføres, da dette vil muliggjøre gode rapporteringsstatistikker.

Til dette vil jeg for det første påpeke at bare en liten andel av den fangsten fiskerne får av kongekrabbe, både i det direkte fisket etter kongekrabbe og som bifangst i andre fiskerier, har kommersiell verdi. Et ilandføringskrav vil derfor medføre et betydelig merarbeid for fiskerne som de ikke får kompensasjon for.

Jeg vil også understreke at forvaltningen av kongekrabbe er basert på prinsippet om en bærekraftig forvaltning. Et ilandføringspåbud av all fangst, hvor det meste av fangsten ikke har kommersiell verdi og derfor bare vil slaktes ned, er ikke i samsvar med hovedprinsippene for norsk forvaltning av ressursene i havet. Kongekrabben har dessuten en høy overlevelsesevne i forhold til øvrig fisk i forbindelse med gjenutsetting.

Ved reguleringen av fangsten i 2002 var alle fiskere pliktige til å registrere all fangst av kongekrabbe som ble tatt om bord. Dette innebærer at all fangst som blir tatt i fangstsesongen, blir registrert, selv om den settes ut igjen. Jeg kan opplyse om at fiskerne også i 2003 vil bli pålagt en slik registrering.

Avslutningsvis vil jeg opplyse om at Havforskningsinstituttet, avdeling Tromsø, driver eget forskningsfiske samt egne tokt for bestandsestimering av kongekrabbe. Dette forskningsfisket inngår som en del av grunnlaget for bestandsberegningen av kongekrabben.

Jeg finner etter dette ikke grunnlag for å pålegge norske fiskere å ilandføre all fangst av kongekrabbe.

Steinar Bastesen (Kp): Det er litt rart. Man setter en garnlenke i sjøen. Den går full av kongekrabber – flere hundre. Man tar den lenken om bord. Det er umulig å registrere hver enkelt krabbe. Man tar den lenken på land og opp på kaia for å plukke ut krabbene. Man er altså straffskyldig ved å ilandføre den krabben, ved å ta den på land og plukke den ut av garnet.

Synes statsråden det er en rettferdig ordning? Og er det ikke på tide å behandle kongekrabben på samme måte som man behandler annen fisk?

Statsråd Torild Skogsholm: Det har siden kongekrabben ble satt ut i havet ved Murmanskkysten, gradvis bygd seg opp en bestand i dette området, en bestand som vi også ser sprer seg vestover. Fiskere i dette området opplever kongekrabben som et problem, som en bifangst når de er ute for å fiske annen fisk.

For å få en bærekraftig forvaltning av kongekrabben er det viktig både å få vite hvor stor bestanden er, og å få en fornuftig forvaltning av den bestanden som er der. Den bifangsten som en får, kan en ikke utnytte kommersielt. Derfor er det viktig at vi får registrert den bestanden som finnes, slik at vi kan arbeide videre for å få en fornuftig forvaltning. Vi øker beskatningen radikalt fra 2002 når det gjelder fangst av kongekrabbe.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg fikk ikke svar på spørsmålet.

Når man får en lenke full av kongekrabber, og tar den i land, er man straffskyldig. Lensmannen kan ilegge bot for at man tar lenken på land, på en kai, og plukker ut kongekrabbene. Om det blir registrert eller ikke, gjenstår å se.

Men er det ikke litt rart at man langt ute i havet, midt mellom Finnmark og Bjørnøya, kan få kongekrabbe på trål? Man får også kongekrabber langt sør på kysten. Er det ikke på tide at man får en ilandføringsplikt på lik linje med annen fisk, for på den måten å få greie på utbredelsen av kongekrabbe, og også få vite hvor den befinner seg? Da kan man sette en grense. Det forekommer meg at hele systemet er helt ute av kontroll, og det er bare én eneste forsker som forsker på kongekrabbe i dag.

Statsråd Torild Skogsholm: Vi trenger ikke en ilandføringsplikt for å registrere og finne ut omfanget og utbredelsen av kongekrabben.

Denne regjeringen har tatt initiativ til et omfattende forskningsarbeid på dette området for nettopp å registrere omfanget, og ikke minst hvilken påvirkning kongekrabben har på det økologiske systemet. Derfor er det bevilget nærmere 5 mill. kr til dette arbeidet i år, samtidig som man har anledning til å fange dobbelt så mye kongekrabbe som det man hadde i 2002. Dette betyr at vi øker utnyttelsen av ressursen, samtidig som vi legger stor vekt på at vi skal få vite omfanget av kongekrabben, og hvor den er. Dette skjer i nært samarbeid med Russland. I forhold til det samarbeidet er vi også blitt enige om at vi skal arbeide med en vestgrense for hvor vi skal sette inn ytterligere tiltak når det gjelder kongekrabben.