Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Endre Skjørestad til statsministeren, vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende, og spørsmålet tas opp av representanten Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til sosialministeren:

«Statsministeren har varsla opptrapping av innsatsen for fattige. Med høge straumprisar må kommunane rekna med auka utbetaling av sosialhjelp til dei brukarane dei i dag forheld seg til. Det er òg grunn til å tru at fleire familiar og einskildpersonar enn i fjor har behov for økonomisk stønad.

Kva strategi har statsministeren for 2003 for å hindra at talet på fattige går opp i staden for ned i Noreg?»

Statsråd Ingjerd Schou: Statsministeren har bedt meg om å besvare spørsmålet som rette vedkommende.

Representanten Skjørestad og Kleppa etterspør, med utgangspunkt i de siste ukers situasjon med høye strømpriser, Regjeringens strategi for å hindre at flere blir fattige.

De aller fleste i Norge er i en økonomisk situasjon hvor de vil klare den ekstrabelastningen som høye strømpriser i en tidsbegrenset periode medfører. Noen husholdninger vil imidlertid kunne få problemer med å betale strømregningen som følge av den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser og den lange kuldeperioden som vi har hatt. Dette vil bl.a. gjelde en del minstepensjonister og andre med svak økonomi. Stortinget har derfor med virkning fra første termin i år økt støtten til lys og varme i bostøtteordningen for minstepensjonister og trygdede. Regjeringen la videre i forrige uke frem forslag for Stortinget om at det utbetales et ekstra tilskudd på 700 kr til alle grupper innenfor bostøtteordningen, også barnefamilier, som kompensasjon for de økte strømprisene.

Personer som ikke har egne midler, vil kunne ha rett til økonomisk sosialhjelp til å dekke nødvendige utgifter, som bl.a. strøm og oppvarming. Sosialtjenesten kan, i tillegg til økonomisk støtte, også bidra med råd, veiledning og kontakt med f.eks. kraftleverandører.

Regjeringen har også iverksatt strakstiltak for å bedre situasjonen for forbrukerne. Olje- og energidepartementet vil holde nær kontakt med energiselskapene bl.a. for at de skal kunne tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og fleksible løsninger før kunder får problemer. Norges vassdrags- og energidirektorat vil gå ut med bredt anlagte informasjons- og rådgivningstiltak for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak. Regjeringen har også varslet flere andre initiativ.

Regjeringen vil følge utviklingen i strømprisene nøye fremover og også løpende vurdere behovet for tiltak for dem som får problemer på grunn av høye strømpriser.

Når det gjelder Regjeringens innsats mot fattigdom, følger denne av tiltaksplanen mot fattigdom som Regjeringen la frem i oktober. Planen inneholder målrettede tiltak for å forebygge og hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og påfølgende levekårsproblemer. Flere tiltak ble gjennomført i 2002. Stortingsflertallet sluttet seg til Regjeringens forslag til tiltak for 2003 i forbindelse med budsjettbehandlingen sist høst. Opptrappingen av innsatsen i 2003 omfatter bl.a. arbeidsrettede tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp og innvandrere, og målrettede forbedringer i stønadsordningene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa sin handlingsplan mot fattigdom er bra, så langt han rekk. Men 335 mill. kr er mindre enn ein femtedel av det utjamningsmeldinga la opp til . Køane hjå Frelsesarmeen før jul, eit aukande tal folk utan arbeid og tyngjande straumutgifter skulle tilseia forsterka innsats. Så er Regjeringa sitt svar maks 700 kr i auka bustøtte. Eg føreset at Regjeringa sjølv kjenner prisane så godt at dei veit at dette er utilstrekkeleg.

Eg er overraska over at dei andre svara til Regjeringa så langt har vore: Vend deg til sosialkontoret! I eit år då ein skulle trappa opp innsatsen for fattige, kan ein enda opp med fleire sosialhjelpsklientar, og ein kan enda opp med eit aukande tal som ikkje får hjelp frå sosialkontoret, fordi ein ikkje vil endra det regelverket som er i dag. Er verkeleg det det einaste statsråden har å stilla opp med?

Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen har i 2002–2003 bevilget nær 600 mill. kr til tiltak mot fattigdom, og det er et betydelig beløp. Tiltakene er målrettede, og det viktigste er å hjelpe folk til arbeid. Det er det som skiller dem som er fattige, fra dem som ikke er det. Vi har også forsterket innsatsen i forhold til bostøtteordningene. Det er ikke riktig at dette er bare 700 kr. Det er 450 kr pluss 700 kr, og Regjeringen har understreket hele tiden at dette har vært et tiltak nå i første omgang, og så må vi ytterligere vurdere behovet for eventuelt nye og flere tiltak. Vi har understreket hele tiden at dette er strakstiltak.

Jeg er litt overrasket over at representanten Meltveit Kleppa som tidligere innehaver av denne posten finner det overraskende at Regjeringen opplyser om det sikkerhetsnettet som ligger i sosialtjenesten, nettopp fordi det skal være det sikkerhetsnettet den enkelte kan ha når man ikke får midlene til å strekke til til de mest og helt selvfølgelige nødvendige tjenestene som mat, klær, strøm og varme.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er rett at dette handlar om 700 kr pluss 450 kr som er løyvde før. Men det er jo ei rekkje hushaldningar som har langt større utgifter. Avlat er eit kjent omgrep. For meg synest dette å vera eit avlat, eit forsøk på å kjøpa seg fri frå ein situasjon som er langt vanskelegare enn det statsråden no framstiller det som.

Det er umogleg for mange sosialsjefar i dag å stilla opp med hjelp til mange klientar som vender seg til dei, fordi dei har ein knallstram kommuneøkonomi hengande over seg. Det er utilstrekkeleg at statsråden då svarer at Regjeringa vil følgja utviklinga nøye, og det er overraskande for meg at ikkje statsministeren bad om utsetjing av dette spørsmålet, slik at han sjølv kunne presentert nokre meir overordna tiltak. Vil statsråden stilla opp med meir pengar til kommunane i revidert budsjett?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er også noe overrasket over at representanten Meltveit Kleppa kaller dette avlat når Regjeringen faktisk målretter tiltak spesielt til dem som trenger det aller mest. Jeg har tidligere i spontanspørretimen understreket at dette er strakstiltak, og at vi selvfølgelig som regjering må vurdere den situasjonen videre og kommer til å følge nøye med. Jeg regner også med at representanten Meltveit Kleppa ikke på bakgrunn av prognoser, men på bakgrunn av sikker viten kan foreta en vurdering i forhold til kommuneøkonomien. Det rette stedet for å vurdere kommunenes økonomi, både inntekter og utgifter, er i revidert nasjonalbudsjett. Jeg tør også minne om at Regjeringen har lagt frem et stramt budsjett, som har ført til en rentenedgang som gjør kommunene bedre i stand til å dekke sine tjenester.

Presidenten: Presidenten vil tillate seg å minne om at avlatshandelen hadde med forhold i det hinsidige å gjøre.

Vi går så til spørsmål 15.