Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren som rette vedkommende.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«I Hedmark, som i resten av landet, er mange selvstendig næringsdrivende avhengig av å sette opp skilt som viser veien til deres virksomhet, men som oftest blir søknaden avslått.

Ser statsråden at det er nødvendig med slik skilting for at både bedrifter og distriktene skal kunne leve av det de produserer?»

Statsråd Torild Skogsholm: Vegmyndighetene godkjenner og setter opp et stort antall skilt til bedrifter og institusjoner hvert år. Hver enkelt sak vurderes, og avgjørelse blir truffet ut fra lokale forhold og fastsatte retningslinjer. Avslag kan påklages til Vegdirektoratet, som vurderer om avgjørelsen er i samsvar med gjeldende retningslinjer og praksis.

Ønskene om skilting til ulike virksomheter er svært mange, og vegmyndighetene må vurdere behovet for skilting nøye, slik at mengden av skilt i hvert enkelt vegkryss blir holdt på et forsvarlig nivå.

Serviceskilting og vegskilting skal gjøre det lettere for virksomhetenes kunder å finne fram, men skal ikke primært være markedsføring av bedriften. Hvis markedsføring skulle være avgjørende, ville vegmyndighetene fort komme i en umulig situasjon i forhold til likebehandling og konkurransehensyn, og skiltingen ville kunne få et uhåndterlig omfang. Rene markedsføringshensyn er derfor ikke tema for vurderingen av vegvisningsskilt.

Etter dagens praksis blir vegvisning i egen avkjørsel fra offentlig veg godkjent i de fleste tilfeller dersom det er vanskelig å se virksomheten fra vegen. Ofte ønsker bedrifter imidlertid også skilting lenger ut i vegnettet, i kryss mellom offentlige veger. Å sette opp alle de skilt næringsdrivende og andre ønsker, vil gå ut over oversikten langs vegene, noe som kan være trafikkfarlig. Vegmyndighetene må derfor sette grenser.

Gjeldende retningslinjer setter som hovedregel at lokal vegvisning bare skal tillates i nærmeste kryss med overordnet veg. Det må på disse stedene ofte prioriteres mellom den geografiske vegvisningen som retter seg mot alle trafikanter, og den lokale, som retter seg mot en begrenset gruppe.

Det vil alltid kunne diskuteres hvor grensen skal trekkes for den lokale vegvisningen til ulike bedrifter og virksomheter. Vegmyndighetene skal ikke være mer restriktive enn nødvendig, og må derfor fortløpende vurdere om dagens praksis ligger på et riktig nivå. Vegdirektoratet starter i år en fullstendig gjennomgang av det tekniske regelverket for bruk av offentlige trafikkskilt, og retningslinjene for vegvisningsskilting vil da på ny bli vurdert.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Opprinnelig var dette et spørsmål til næringsministeren. Det var i hvert fall det jeg hadde tenkt, for dette handler jo om næring, det å vise fram hva den enkelte selvstendig næringsdrivende og distriktene kan tilby. Men jeg er fullstendig klar over at skilting er en sak som er ansvarsområde for samferdselsministeren.

Det er klart at dette handler om arbeidsplasser. Det handler bl.a. om opprettholdelse av det lokale kulturtilbud og kulturlandskap, det handler om distriktenes framtid ved at man får flere ben å stå på, og det handler om god synliggjøring av en god distriktspolitikk, som alle vi som er politikere, har et ønske om å bidra til.

Selvfølgelig er jeg klar over at heller ikke skilting skal gå på bekostning av trafikksikkerhet. Men trafikksikkerhet handler også om at folk – de kjørende – finner fram, slik at man unngår trafikk fram og tilbake, bl.a. i forhold til turister. Dette må også tas med i betraktningen. Og der har kanskje statsråden noe å si.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig, som det blir sagt her, at det er en balansegang mellom det å kunne finne fram til de virksomheter, de bedrifter, man ønsker å finne fram til, og hensynet til trafikksikkerhet. For meg som samferdselsminister er nettopp hensynet til trafikksikkerhet uhyre viktig. Derfor er jeg skeptisk til at vi bruker for mye skilting på områder som ikke har noe med selve trafikken å gjøre. Samtidig er det, som sagt, viktig at vi klarer å finne fram til det vi ønsker å finne fram til. Det å kunne få presentert for verden hva lokale virksomheter og lokale bedrifter og kulturelle virksomheter har å by på, får vi kanskje prøve å imøtekomme på annen måte enn ved skilting langs vegen. Men det er viktig at vi finner fram til det vi ønsker å finne fram til.

Per Roar Bredvold (FrP): Det er klart at skilting er viktig for at folk skal finne fram, og for at man skal få vist fram hva man har å tilby. Dermed har jeg dette oppfølgingsspørsmålet: Har samferdselsministeren og næringsministeren tenkt å samarbeide om dette? Opprinnelig var jo spørsmålet tenkt stilt til næringsministeren, mens det er samferdselsministeren som svarer. Da er mitt oppfølgingsspørsmål: Vil det være et tett, godt samarbeid mellom disse to?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder vegskilting, ligger det primært under mitt departement, fordi det primært har med de trafikale forhold å gjøre. Samtidig ser jeg de utfordringene som det her vises til, og som vi også må ta innover oss. Det vil inngå i det arbeidet som Vegdirektoratet både gjør nå i sin revisjon av retningslinjer, og ikke minst i det løpende arbeidet. Så det vil alltid være en lokal utfordring mer enn en utfordring i forhold til to fagstatsråder hvilke prioriteringer som skal gjøres.

Det er snakk om lokale prioriteringer: Hvordan ser skiltingen ut langs vegen? Er det mange skilt i utgangspunktet? Blir det eller blir det ikke et uoversiktlig trafikkbilde? Det er slike hensyn som må tas, og de må tas lokalt i de konkrete tilfellene.