Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil stille et spørsmål til helseministeren:

«Tobakksbruk er et svært stort helseproblem, og kampen mot tobakksbruk må føres på mange plan. Det gjelder bl.a. avvenning for dem som alt er brukere, og forebygging for dem som ennå ikke er røykere. Det er viktig at unge mennesker ikke begynner å røyke.

Hva vil statsråden gjøre for at aldersgrensen for å kjøpe tobakk overholdes?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Å hjelpe ungdom til å unngå tobakk er avgjørende for at ikke neste generasjon skal røyke like mye som det den voksne generasjon gjør i dag. For å endre røykemønsteret blant unge er det også nødvendig å endre det voksne samfunnets holdninger til røyking. Jeg anser det derfor som svært viktig å føre en helhetlig tobakksskadeforebyggende politikk som tar i bruk ulike typer virkemidler, og som retter seg både mot barn, unge og voksne.

Sist mandag startet den hittil største og mest intensive tobakkskampanje i Norge. Målet med kampanjen er å informere befolkningen om skadevirkningene ved røyking og å tilby hjelp til dem som ønsker å slutte. Samtidig som kampanjen starter har Sosial- og helsedirektoratet også rustet opp røykeslutt-tilbudene for å kunne gi bedre hjelp til dem som vil slutte.

Aldersgrensen for salg av tobakk ble hevet fra 16 til 18 år med virkning fra 1. januar 1996. Undersøkelser fra tiden før denne lovendringen viste at barn i aldersgruppen 13–15 år ikke hadde problemer med å skaffe seg tobakk. Et av formålene med hevingen av aldersgrensen var å effektivisere håndhevingen overfor denne aldersgruppen. Ifølge de årlige undersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå om røykevaner har ikke 18-årsgrensen ført til nedgang i andel røykere blant tenåringer. For å undersøke håndhevingen av aldersgrensen ble det høsten 1998 utført en landsomfattende kartlegging av forsyningskildene til tobakksforbruket blant mindreårige. Resultatene viste at 75 pst. av den tobakken som ble forbrukt av 13–17-åringer, ble kjøpt av de mindreårige selv, og 70 pst. rapporterte at de ikke ble spurt om alder når de kjøpte eller forsøkte å kjøpe tobakk. På denne bakgrunn oppfordret jeg forhandlernes organisasjoner til å gjennomføre tiltak for å bedre håndhevingen av aldersgrensen. Denne oppfordringen ble fulgt opp bl.a. ved informasjon om aldersgrensen fra bransjen selv til den enkelte forhandler. Utsalgsstedene ble i løpet av 1999 i stor grad utstyrt med skilt som viser at loven forbyr å selge tobakk til personer under 18 år, og hvor kjøper bes om å vise legitimasjon dersom han eller hun er under 23 år.

Etter nærmere to års virksomhet med forhandlerinformasjon ble undersøkelsen om ungdommens forsyningskilder gjentatt. Til tross for at tenåringene denne gangen rapporterte om noe høyere opplevd kjøpskontroll ved at de ble spurt om alder og avkrevd legitimasjon, var graden av selvforsyning den samme.

På bakgrunn av disse undersøkelsene foreslo Statens tobakksskaderåd overfor departementet at detaljhandelen med tobakk kun skal kunne gjøres av dem som har fått salgslisens. Hensikten med en slik ordning er at lisensen skal kunne trekkes tilbake dersom tobakk selges til personer under 18 år. Sosial- og helsedepartementet under daværende helseminister Tore Tønne sendte 9. august 2001 ut et høringsnotat med forslag til ulike endringer i tobakksskadeloven. Tobakksskaderådets forslag til lisensordning ble presentert, men departementet konkluderte i høringsnotatet den gang med at det ikke ville foreslå en slik ordning, bl.a. fordi kommunene ville bli påført betydelige økonomiske og administrative kostnader.

En effektiv håndheving av aldersgrensen for tobakk vil være et viktig bidrag for å redusere tobakksbruken blant ungdom. Det er imidlertid viktig å ikke innføre nye ordninger som medfører økt byråkrati. Jeg vil på denne bakgrunn gi Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan en eventuell bevillingsordning for salg av tobakk kan utformes. Denne utredningen må se på erfaringer fra bevillingsordningen for salg av alkohol og omfatte tilsyn og samordningsmuligheter.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg er enig med helseministeren i hans offensiv mot bruk av tobakk og gir min fulle støtte til det.

Av svaret forstår jeg at helseministeren gjennom forskjellige virkemidler ønsker å opprettholde trykket mot dette at ikke unge begynner å røyke. Derfor har jeg reist spørsmålet. I debatten omkring røykeavvenning kan en fort miste fokuseringen på kanskje det aller viktigste: å hindre at vi rekrutterer nye røykere. Dette er et alvorlig helseproblem i Norge i dag – og kan komme til å bli det i framtiden.

Det er svært beklagelig – når en hører slike tall som helseministeren refererer i Stortinget i dag – at så mange får kjøpt tobakk når de er under den alder der de har lov til å gjøre det. Og det er vel liten mulighet for å straffe dem som kjøper. Derfor spør jeg helseministeren: Er det tenkbart at en kan frata en som forhandler tobakk, retten til å selge tobakk, når en ser slike gjentatte brudd – som en faktisk finner bakgrunn for i undersøkelser?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si meg helt enig med representanten Asmund Kristoffersen i at det å hindre rekruttering av nye røykere er en svært viktig del av tobakkspolitikken her i landet. Forslaget om å forby røyking på serveringssteder som nå ligger i Stortinget, vil fjerne en viktig rekrutteringsarena for nye og unge røykere.

Når det gjelder salg av tobakk, vil nettopp spørsmålet om en bevillingsordning, som jeg nå varsler at direktoratet skal utrede, ha den hensikt at bevillingen kan inndras dersom det foreligger alvorlige brudd på forutsetningene for å ha en slik bevilling. Men her må vi se på kontrollmuligheter og på administrative og økonomiske konsekvenser før vi tar standpunkt til en eventuell slik ordning.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg er enig med helseministeren i det han var inne på i sitt første svar, at en ikke skal innføre store byråkratiske ordninger for å drive kontroll. Slik kan vi ikke ha det.

Men når en ser at en heving av aldersgrensen ikke har ført til bedring når det gjelder dette at ungdom kjøper tobakk, tilsier det at tiltakene må være relativt klare. Jeg mener – og vil understreke – at ansvaret ligger hos den som selger tobakken. Da er det riktig å vurdere, slik som helseministeren nå annonserer, en form for lisens, der muligheten for å trekke tilbake en salgsbevilling kanskje vil være større enn i dag. Men jeg ser at dette tar tid. Igjen vil jeg spørre helseministeren: Når det gjelder tiltak mot dem som selger tobakk ulovlig, er det også tenkbart at en kan se for seg bøtelegging?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi vil bruke de lovregler som gjelder tilsyn og kontroll, også i forhold til denne delen av tobakksregimet. Men det er 15 000–18 000 utsalgssteder, og muligheten til å føre et effektivt tilsyn er spesielt utfordrende på dette området.

Jeg vil minne om at det nå ligger et lovforslag i Stortinget om at tilsynet med tobakksskadelovens bestemmelser skal kunne delegeres til et interkommunalt organ. Det vi vil se på når det gjelder spørsmålet om en bevillingsordning, er om en kan organisere tilsynet mer effektivt, f.eks. interkommunalt og samordnet med f.eks. tilsynet med alkohollovens bestemmelser.