Tore Nordtun (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Statens overtakelse av sykehusene medførte at statsskatten økte med 4,8 pst., mens kommunebeskatningen ble minsket tilsvarende. Utearbeidende nordmenn omfattes ikke av den kompenserende lettelsen i kommuneskatten, og denne gruppen har dermed fått økt statsskatt med 4,8 pst.

Er statsråden innstilt på å medvirke til en tilsvarende økning i rammene for den særavtale som gjelder for denne gruppen?»

Statsråd Per-Kristian Foss: For alminnelige lønnsmottakere i Norge gjelder det en fast ramme for den samlede skatt av alminnelig inntekt til stat, fylkeskommune og kommune. Denne rammen, som nå er på 28 pst., innebærer at endringer av satsen for statsskatt må kompenseres gjennom motsvarende endringer av satsene for skatt til kommune og/eller fylkeskommune, og omvendt.

Personer som tjenestegjør i utlandet med norsk statslønn, er imidlertid fritatt for å betale skatt til kommune og fylkeskommune, og skal derfor bare betale statsskatt. En konsekvens av dette er at statslønnede utenlandsarbeidere påvirkes direkte av endringer i statsskattesatsene, og at den samlede skatt for disse personer kan endres av rent tekniske grunner, slik tilfellet var for 2002, da staten overtok sykehusene og Stortinget derfor øket statsskattesatsen.

Endringer i skattenivået for disse personene er for øvrig ikke noe nytt, og statsskattesatsen har vært endret hvert år siden 1994. Et eksempel på endring til fordel for de utearbeidende var da statsskattesatsen for 2001 ble redusert til 8,9 pst., mens den for foregående år var 10,35 pst. Etter økningen av satsen for 2002 til 13,7 pst. er den for 2003 redusert til 11,76 pst.

Når denne gruppen er fritatt for de skatter som er komplementære til statsskatten for innenlandsboende innenfor rammen av den samlede skattesatsen for alminnelig inntekt, vil det eventuelt måtte innføres særlige ordninger hvis man skulle innføre et fast skattenivå også for de utearbeidende. Etter mitt syn vil det være et skritt i feil retning å komplisere skattesystemet ytterligere ved eksempelvis å innføre ulike statsskattesatser for ulike grupper skattytere.

Særavtalen det refereres til i spørsmålet, kompenserer for merkostnader forbundet med tjenestegjøring i utlandet, og ytelsene er ikke underlagt beskatning. Det er derfor ikke aktuelt å kompensere for skatteomleggingen over denne avtalen.

Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for svaret, som jeg synes var grundig. Det var et svar som ikke var til å misforstå.

Det er klart, slik Regjeringen nå ser det, at det ikke vil bli lagt opp til noen kompensasjon for denne økningen i beskatningen av dem som nå er utenlandsstasjonert. Jeg oppfatter det slik at finansministeren heller ikke har til hensikt å avvente en videre skattedebatt om dette i Stortinget når det gjelder signalene her, men eventuelt kompensere denne skatteøkningen for de utenlandsansatte via særavtaler på en annen måte.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg oppfatter det som et rimelig greit sammendrag av mitt svar. I annen uke av januar må vi legge til grunn de skattevedtak som nå er fattet for 2003. Jeg viste i mitt svar til at statsskattesatsen har gått både opp og ned, slik at det på sikt ikke er noe spesielt nytt at dette påvirker økonomien i forhold til folk som jobber for staten i utlandet. At det har gått i begge retninger, tilsier vel at vi heller ikke gjør noe ved denne anledning. Det er som kjent skiftende regjeringer som har stått for endringer i statsskattesatsen opp gjennom 1990-tallet.

Presidenten: Ønsker representanten Nordtun ytterligere kommentar?

Tore Nordtun (A): Min korte kommentar er da at hvis en slik endring skal skje, må det skje her i Stortinget. Det får vi komme tilbake til. Jeg ser også fram til en diskusjon i forbindelse med den store skatteomleggingen som vi har foran oss.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg kan bare tiltre ønsket om å se frem til kommende skattedebatter på basis av den stortingsmelding som Stortinget har bedt om på basis av Skauge-utvalgets innstilling, som kommer den siste dagen i januar, og meldingen vil bli utarbeidet på det grunnlag. Men før meldingen kommer, er det også en omfattende høringsrunde der flere har anledning til å ytre seg.