Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråd Dørum:

«En oppdragsgiver opplever at forretningsføreren ikke fører regnskap, bilag er borte, mva., arbeidsgiveravgift og skattetrekk betales ikke, og, verst av alt, millionbeløp er tappet av klientens bankkonto. Selskapene går konkurs og anmeldes til politiet, som henlegger sakene.

Hva vil statsråden gjøre for å etterforske, tiltale og straffe økonomiske svindelaktører, og hva vil statsråden gjøre for at svindelaktører ikke kan gjemme seg bak nye selskaper og/eller nye identiteter?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Dybevig tar opp et alvorlig problem, og vi er kjent med at personer som har vært involvert i konkurser, relativt raskt dukker opp i nye selskaper. Det er nok ofte slik at disse også har hatt en personlig økonomisk gevinst av konkursen. Samfunnets kostnader ved denne typen kriminalitet er store, og det er derfor viktig å bekjempe den med effektive midler.

Jeg vil understreke at det er Regjeringens uttrykte forutsetning at bekjempelse av økonomisk kriminalitet må videreføres og styrkes. Vi har etter politireformen, hvor antall politidistrikter er redusert til 27, fått det slik at det vil være enklere å samle og utnytte kompetansen i politiet og bruke ressursene på en effektiv måte.

Samtidig er det slik at denne kompetansen må bygges opp, slik som vi har høstet erfaringer med i Økoteam Vestfold Telemark. Det er også viktig å peke på at det er nødvendig med tverrfaglig samarbeid, ikke minst mot skatteetaten og bruk av bistandsrevisorer.

I en rekke konkurser oppstår det under bobehandlingen mistanke om at det er begått økonomisk kriminalitet. Det er imidlertid ikke bestandig midler i boet til å undersøke dette nærmere.

Justisdepartementet arbeider med lovendringer som bl.a. vil ta for seg tiltak som kan bidra til å sikre midler til bobehandling ved mistanke om kriminalitet. Justisdepartementet vil også følge opp NOU 1999:23 Forbrytelser i gjeldsforhold, utarbeidet av Straffelovrådet. I utredningen foreslås det forenklinger i straffelovens kapittel om forbrytelser i gjeldsforhold, som bl.a. omhandler konkurskriminalitet.

Jeg vil også nevne at det er opprettet et samarbeidsprosjekt mellom bobestyrer og politi i konkurssaker for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Ordningen forvaltes av Politidirektoratet og Økokrim.

Det kan også være på plass å nevne Konkursrådet, som arbeider for en effektiv, praktisk, resultatorientert og likeartet konkursbehandling nasjonalt. Rådet er oppnevnt av departementet og gir en rekke uttalelser og anbefalinger når det gjelder konkursbobehandling. Rådet er opptatt av å medvirke til tiltak som bedre kan sette bobestyrer og politi i stand til å forfølge konkurskriminalitet effektivt.

Jeg vil avslutningsvis nevne at Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet har initiert et prosjekt som skal ledes av Politidirektoratet. Prosjektet er toårig og skal frambringe grunnlag for å vurdere om felles kontroller er et effektivt virkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet. Prøveprosjektet skal primært være rettet mot nyetableringer i restaurantbransjen i Oslo. Etter min vurdering er det utvilsomt at samarbeidet mellom kontrolletatene står sentralt i kampen mot den økonomiske kriminaliteten, og i den sammenheng også konkurskriminaliteten.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at han sier at en rekke instanser arbeider med disse sakene, og at man er på vei til å bygge opp kompetansen i de ulike instansene, også i Politiet.

Jeg vil ta et eksempel. For at man skal komme til bunns i denne problematikken, tror jeg det er viktig at man gir noen eksempler. Hvis man ikke bruker eksempler, vil det lett bli en teoretisk øvelse. De personene som begår denne type kriminalitet, tapper aktivasiden i selskapet. Så lar de gjelden stå igjen, og så er selskapet konkurs, og så ligger det aktører som har fordringer i dette selskapet, som ikke får sine penger. Dette gjentar seg og gjentar seg opp til mange, mange ganger. Jeg kan ta et eksempel fra denne bransjen, hvor den faktiske reklame for et firma som driver på denne måten, lyder: «En partner får bedre kapitalstyring.» Her opplever altså selskapene at midlene blir fullstendig borte. Det må jo være i statens interesse at skatter og arbeidsgiveravgift blir betalt, at regnskapslovens regler om å føre regnskap blir fulgt, og at bilag finnes.

Vil statsråden påse at politiet tar tak i disse sakene når de får sakene, istedenfor å henlegge dem, slik som de ofte gjør nå?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er selvfølgelig slik som representanten sier, at det er gjennom livets eksempler at man lærer, og det er nødvendig at det er slik for alle. Det er flere forhold som skal til for at man kan gjøre noe effektivt med dette.

For det første må man ved bobehandling ha nok ressurser, slik at man som samvittighetsfull bobestyrer kan gjøre den jobben man ønsker å gjøre. I tillegg er det slik at det er mange samvittighetsfulle bobestyrere som med de nåværende midler får saker som de sender videre, men hvor politiet ikke er gode nok. Derfor la jeg vekt på at vi måtte bygge opp kompetansen hos politiet både på etterforskning og videre påtalearbeid, og jeg viste til det eksemplet som jeg har lært ved samarbeidet mellom Vestfold og Telemark, som har vært veldig bra, og som jeg ønsker å ta med videre i Politi-Norge. Dette er en kompetanseutvikling som vi i Politi-Norge også ser på andre områder. Vi ser det på kampen mot vold i samliv, vi ser det snart på kampen mot trafficking og mot barne- og ungdomskriminalitet. Og da må man være god.

Så er det viktig at det blir et samarbeid med andre etater, slik man f.eks. har sett i restaurantbransjen i Oslo, hvor man samarbeider mellom etater kommunalt, opp mot statlige etater og politiet. Det er når den type begivenheter skjer, at man nærmest får et slags bilde i de bransjer som eventuelt jukser, at panikkgruppen har ankommet. Det er all mulig grunn til å skape kreativ panikk blant dem som ønsker å undergrave seriøsiteten hos de fleste ved å jukse.

Dette er virkemidler som vi fokuserer på, men det er bare å innrømme at vi verken har hatt nok kapital til stede i boene til å støtte de gode bobestyrerne våre eller nok kompetanse i politiet. Da er det viktig å legge trykk på å bygge opp begge deler, og jeg kan forsikre representanten om at det har høy prioritet fra min side.

Carsten Dybevig (H): Jeg vil ta litt tak i dette med bobestyrer, for det finnes faktisk saker hvor bobestyreren har hatt midler og har hatt mulighet til å etterforske og finne ut hva som har skjedd i disse sakene. Det har imidlertid ikke vært lett å få oversikt over økonomien, sier bobestyrerne, og de blir avvist når de søker kontakt med de personene det gjelder. De går ofte under jorda, men når de blir fengslet, tatt hånd om av politiet, begynner de å snakke ut. En bobestyrer uttaler faktisk at for noen er dette et forretningskonsept, å lure penger ut av folk. Det har vært gode penger for noen. Det er snakk om millionbusiness for enkelte mennesker. Imidlertid har bobestyrerne sendt inn en sluttinnberetning til økoavsnittet ved Oslo politikammer for tredje gang i samme selskap. Kemner og skattefogd har gjort det samme, men sakene ble henlagt etter få dager.

Dette er dagens system, og jeg vil si at dagens system på en måte belønner utroskap og svindel. Og da vil jeg stille spørsmålet: Hvordan skal vi gjenreise tilliten til det åpne, frie markedet om tilsynsrollen ikke fungerer godt nok?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten belegger med gode og nye eksempler situasjonen som jeg tidligere har beskrevet. Jeg har tidligere sagt, og jeg gjentar det gjerne: Det finnes svært, svært mange meget gode og samvittighetsfulle bobestyrere som på tross av ofte utilstrekkelige midler gjør en god jobb, og som ofte opplever at sakene deres blir henlagt hos politiet. Da er det svært viktig at politiet har nok kompetanse til å ta sakene, og det er i den sammenheng også innledet et samarbeid med politiet i forhold til skatteetaten for å dra nytte av skatteetatens kompetanse. Det er også opprettet stillinger som poltirevisorer. Alt dette er for å styrke kompetansen, slik at man på et tidlig tidspunkt kan gå inn i sakene.

Jeg vil på nytt vise til de gode erfaringene vi har hatt nettopp med å bygge slik kompetanse i et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold og Telemark, og det er erfaringer som vi vil ta med oss i Politi-Norge for å sørge for at kompetansen blir mer allmenn.

Representanten har helt rett i at det er nye kriminalitetsformer som er raffinement av gamle kriminalitetsformer, og at det er faretruende på dette området. Folk som tidligere har sluppet unna av forskjellige grunner, prøver seg på nytt med nye raffinementer. Vi kan ikke la disse folkene slippe, for til syvende og sist sitter det ofte mange små i næringslivet igjen med regning og gjeld. De blir knust av disse folkene som jeg sier har universitetseksamen i kriminalitet, og da må vi bekjempe dem med tøffe nok og gode nok virkemidler. Og det vil jeg bidra til.