Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Lindesnes kommune foreslår i sin kommunedelplan å omdisponere 90 mål dyrket mark til boligformål. Dette har Vest-Agder fylkesting godkjent, på tross av at Landbruksdepartementet så seint som i oktober i år har påpekt at fylket bruker for mye dyrket mark til boligformål.

Hva vil statsråden gjøre i denne saken?»

Statsråd Lars Sponheim: Kommunene er også landbruksmyndighet. Forutsetningen er at de også ivaretar nasjonale hensyn ved utarbeidelse av arealplaner etter plan- og bygningsloven.

Vedtatt nasjonal politikk går ut på at det skal føres en restriktiv linje mot omdisponering av produktive arealer. Jordvernet er forankret i flere dokumenter Stortinget har hatt til behandling. Både St.meld. nr. 29 for 1996-97 Regional planlegging og arealpolitikk og St.meld. nr. 19 for 1999-2000 Om norsk landbruk og matproduksjon gir klare retningslinjer for vern av produktive arealer.

Arealplaner etter plan- og bygningsloven skal forelegges fylkeslandbruksstyret, som etter de regler som gjelder «har eit særleg ansvar for sikring av landbruket sine arealressursar». For å ivareta dette hensynet kan fylkeslandbruksstyret fremme innsigelse mot den plan kommunen har utarbeidet. Jeg nevner her at fylkesmannens landbruksavdeling forutsettes å ha vært i dialog med kommunen i planprosessen og ha gitt signaler om hvilke nasjonale mål og rammer det må tas hensyn til.

Landbruksdepartementet har flere ganger, senest i et brev til samtlige fylkeslandbruksstyrer av 25. september i år, understreket betydningen av et strengt jordvern.

Arealplaner hvor det ikke foreligger innsigelser, sendes Miljøverndepartementet til orientering. Det kan da vurderes om planen er i strid med nasjonale interesser. Her løper det en frist på tre måneder. Jeg vil sørge for at det tas kontakt med Miljøverndepartementet om denne saken.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som positivt i den forstand at landbruksministeren her understreker behovet for å ivareta nasjonale mål når det gjelder bruk av dyrket mark. Det er det ene hensynet her, men en har også hensynet til dem som driver jordbruk, og som vil bli nødt til å redusere sin virksomhet, og dermed også sitt eget næringsgrunnlag, dersom denne planen skulle bli gjennomført. I tillegg kommer det momentet at det er tilgang på andre områder til boligformål, men de ligger da ikke så sentrumsnært som det dyrkede arealet, og det er klart at hvis en aksepterer at dette går gjennom, vil en etter hvert kunne få en praksis i de ulike kommunene som er så liberal at det vil gå på tvers av de nasjonale mål en har omkring å ivareta dyrket mark. Jeg forstår at landbruksministeren her vil holde øye med saken og også gjøre Miljøverndepartementet oppmerksom på den, slik at det blir mulighet for en gjennomgang av saken på nasjonalt nivå. Jeg ser på det som et positivt initiativ i saken.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil gjerne få gi uttrykk for, og jeg er sikker på jeg deler det med spørreren, sterk bekymring over at avgangen av dyrket mark til annet formål i Norge i dag er for høy. Det setter oss i noen dilemma, og det gjelder både spørreren og undertegnede, som er opptatt av å forsterke og øke det kommunale selvstyret: Hvordan skal vi sikre at kommunene med økt selvstyre også tar nødvendige nasjonale hensyn i så følsomme og ugjenkallelige spørsmål som dette? Det arbeider vi med i departementet på generelt grunnlag, det var også bakgrunnen for det generelle rundskrivet vi sendte ut, og vi kommer til å være veldig opptatt av dette når vi nå skal øke det kommunale ansvaret innenfor en del av den generelle landbruksjusen.

Når det gjelder denne konkrete saken, vil vi, som jeg sa i mitt svar, sørge for å ha nødvendig kontakt med Miljøverndepartementet og se om det her er snakk om så store nasjonale hensyn at vi skal bruke den adgangen vi har til å gripe inn.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil da spørre landbruksministeren om det er store vanskeligheter med å bruke den nasjonale adgangen, om den har vært brukt tidligere, og om det vil være en større mulighet for å få brukt adgangen. Hvordan ser landbruksministeren på muligheten til å ta i bruk den adgangen en faktisk har her? Kan han gi noen nærmere vurdering omkring det?

Statsråd Lars Sponheim: Vi bruker av og til den nasjonale adgangen. Den siste store kontroversielle sak var knyttet til noen enormt store jordbruksarealer utenfor Bodø, som kommunen og mange interesser ønsket å ta i bruk til utbygging, men vi brukte denne adgangen fra Regjeringens side for å ta vare på jordvernet. Dette er noe som har skjedd den siste tid, og som har vakt mye debatt. Skal vi kunne klare å «lære opp» kommunene til å legge avgjørende vekt på de nasjonale hensyn, er det også viktig å statuere noen tydelige eksempler gjennom disse virkemidlene. Men vi ser også på hvordan vi kan få kommunene og de kommunale beslutningstakerne med på lag for å forstå hvor viktig jordvernet er. Det blir viktig framover når kommunene skal få økt innflytelse over slike og andre landbrukssaker.