Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Det har oppstått en rekke konflikter mellom myndigheter og grunneiere/lokalsamfunn i forbindelse med gjennomføringen av verneplaner. Ved eiendomsskifte forutsettes det at tidligere eier informerer ny eier om eventuelt pågående verneplanarbeid. Det er også en rekke tilfeller hvor grunneiere ikke er godt orientert om verneplaner i området. En eventuell kjøper kan således i god tro kjøpe eiendom som det viser seg å være betydelig heftelse på.

Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe disse?»

Statsråd Børge Brende: En offentlig regulering skal tinglyses på alle berørte eiendommer. Regelverket for tinglysing er bl.a. utformet for å ivareta kjøpers behov for å få nødvendig kunnskap om eiendommen, og som kan ha betydning ved overdragelse. Både selger og kjøper kan skaffe seg nødvendig informasjon om heftelser ved henvendelse til vedkommende tingrett.

Det er uheldig dersom en kjøper ikke på forhånd har fått nødvendig innsikt i alle relevante forhold knyttet til eiendommen. Ved enhver eiendomsoverdragelse bør derfor både selger og kjøper sørge for å få frem alle relevante opplysninger. Selger har plikt til å opplyse kjøper om alle forhold som har betydning for overdragelse av eiendommen. Samtidig har kjøper selv plikt til, og en interesse i, å skaffe seg nødvendig informasjon om eiendommen før inngåelse av kjøp. For kjøperen vil det være særlig viktig å innhente slike opplysninger dersom kjøperens egne planer for eiendommen forutsetter en vesentlig omdisponering i forhold til eksisterende bruk.

Når det gjelder pågående verneplanarbeid, for eksempel etter naturvernloven, skal igangsetting av slike planprosesser varsles til berørte parter, også grunneiere. Dette skal skje ved en skriftlig henvendelse fra planmyndigheten til grunneieren. I praksis vil dette si fra den fylkesmann som har fått i oppdrag å utrede vernespørsmålet. Oppstart av verneplanarbeid blir også kunngjort i lokalpressen og i Norsk lysningsblad, slik at alle blir varslet. Departementet har laget nærmere retningslinjer for behandlingen av saker etter naturvernloven, som er utgitt i et eget rundskriv. Tilsvarende retningslinjer gjelder for saker etter kulturminneloven.

Uavhengig av om en kjøper er i tvil om en selger har gitt alle relevante opplysninger, vil det være et godt råd å kontakte vedkommende kommune, eventuelt fylkesmannen, der vedkommende vil få alle opplysninger om pågående verneplanarbeid eller planlagte reguleringer.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

En del av de eiendomseierskifter som finner sted, skjer ofte innenfor samme familie. Det er vel da en viss mulighet for at verken selger eller kjøper foretar de nødvendige undersøkelsene gjennom henvendelse til tingrett osv., som statsråden opplyste om. Ved mange av disse eiendomssalgene er det ofte eldre personer som kanskje ikke helt vet nøyaktig hvordan de skal gå fram.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ til å gjøre dette enklere og mer oversiktlig for dem som kjøper og selger eiendommer, enn det det er i dag, i og med at det er et stort problem for de kjøperne som blir rammet?

Statsråd Børge Brende: Meg bekjent er ikke dette et så veldig stort problem, men det er klart at vi er villige til å gå gjennom de rutinene som er på området, og vurdere disse. Poenget er at hvis man avhender en eiendom, må man gå gjennom de heftelsene og de servituttene som hefter på eiendommen i grunnboken. Der står det om eventuelle lån som er på eiendommen, om området er en del av en nasjonalpark, et landskapsvernområde eller et naturreservat. Dette skal fremgå av grunnboken. Man må faktisk forutsette at man ved en eiendomsoverdragelse sjekker grunnboken, for der står det opplyst om eventuelle panteheftelser på eiendommen. Det vil altså være uklokt å kjøpe en eiendom uten å sjekke panteheftelsene. Da vil man kunne komme i en litt uheldig situasjon i forhold til de lån som eventuelt er på eiendommen.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Det siste kan jeg være helt enig i. Det oppstår likevel en del konflikter, kanskje spesielt der litt eldre folk og familie er involvert. I slike tilfeller er det et litt annet forhold mellom kjøper og selger enn det som er på det vanlige markedet, for å si det slik.

Statlige verneplaner og vernevedtak legger stor begrensning på eiendomsrett og mulighetene for næringsutøvelse i distriktene. Gjennomføring av flere verneplaner har i den senere tid skapt et høyt konfliktnivå mellom verneinteresser og mange lokalsamfunn. Dette var et problem Høyre var opptatt av tidligere, senest i 1999.

Har situasjonen rundt vernearbeidet blitt mindre konfliktfylt siden den gang, i og med at verneprosessen har hatt en voldsom eksplosiv utvikling under statsråden?

Statsråd Børge Brende: Jeg vil først bare igjen gjenta at hvis det allerede er slik at en eiendom er omfattet av et vern, fremgår det av grunnboken sammen med andre heftelser, og det vil da fremgå ved en eiendomsoverdragelse.

Når det gjelder vern av f. eks. landskapsvernområder og nasjonalparker, vil eventuelle innskrenkninger i den tradisjonelle bruken av eiendommen bli erstattet i henhold til de alminnelige rettsgrunnsetningene. Men som oftest vil man da kunne fortsette med den tradisjonelle driften man har hatt av en landbrukseiendom, både ved landskapsvernområder og ved etablering av nasjonalparker.

For øvrig har vi nedsatt et lovutvalg som skal vurdere de erstatningsmessige sidene ved dette. Foreslår utvalget endringer, får det tilbakevirkende kraft.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.