Inger S. Enger (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til olje- og energiministeren:

«NRK Oppland bragte den 10. desember i år nyheten om at kommuner og hytteutbyggere ikke får lov til å stille krav til energiforbruket i nye hytter. Statskog ønsker å anlegge et miljøvennlig hyttefelt ved Lemonsjøen i Vågå der hytteeierne ikke skulle få installere mer enn 10 kilowatt elektrisk effekt. Vågå kommune gav klarsignal, men det viser seg at plan- og bygningsloven ikke tillater energikrav i reguleringsbestemmelsene.

Vil statsråden ta initiativ til å endre loven slik at dette blir tillatt?»

Statsråd Einar Steensnæs: Spørsmålet dreier seg om rekkevidden av § 26 i plan- og bygningsloven om reguleringsbestemmelser. Det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for planbestemmelsene i denne loven. Lovbestemmelsen fastslår at det ved reguleringsplan i nødvendig utstrekning kan gis bestemmelser om utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken eller forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen.

Jeg kan ikke gi noe mer utdypende svar på denne saken utover at jeg er kjent med at Miljøverndepartementet i en prinsipputtalelse som er gjengitt i Miljøverndepartementets rundskriv T-1395 Planjuss 1/2002 har vurdert spørsmålet etter anmodning fra en kommune.

En kommune bad i brev av 31. januar 2001 daværende miljøvernminister om å vurdere gjennom lov, forskrifter og retningslinjer å styrke kommunenes muligheter til å begrense effekt- og energibruk på fritidseiendommer. Miljøverndepartementet svarte at det ikke kan fastsettes bestemmelser som begrenser inntaket eller forbruket av energi for de byggverk som omfattes av reguleringsplanen gjennom reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 26.

Jeg er kjent med at det aktuelle hyttefeltet skal bygges ut i en statsallmenning, og at Statskog har forvalteransvaret. Det er Statskog som har fremmet et privat forslag om reguleringsplan. Vågå kommune har opplyst at kommunen har stilt seg bak ønsket om å kunne begrense effekt- eller energiuttak, men ikke nødvendigvis med angivelse av en bestemt effekt. Siden plan- og bygningsloven ikke gir mulighet til å fastsette slike krav, har Statskog og Vågå kommune vedtatt retningslinjer for reguleringsplanen om bl.a. slike begrensninger. Retningslinjene er ikke bindende, men er en slags intensjon for konkrete festeavtaler som skal inngås mellom Statskog og den enkelte hytteeier.

Jeg har vanskelig for å forstå at noen kunne hindre Statskog i å legge slike begrensninger inn som en klar klausul i alle festekontrakter dersom de hadde ønsket det. Det er altså fullt mulig å finne løsninger på privatrettslig grunnlag.

Når det gjelder bruk av plan- og bygningsloven og dens forskrifter i forhold til styring av energiløsninger og energibruk, viser jeg til det arbeidet som pågår i Miljøverndepartementet gjennom Planlovutvalget og i Kommunal- og regionaldepartementet, gjennom arbeidet med byggesaksbestemmelsene og byggeforskriftene.

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er også kjent med at plan- og bygningsloven ikke gir kommunene mulighet til å bestemme. Det samme gjelder, så vidt jeg vet, energiloven. Kommunene kan peke på, men de kan ikke bestemme.

I Vågå gikk dette bra, fordi det var én utbygger, Statskog, som er stor og mektig. Det var lett å komme i dialog med Statskog, og en fikk i stand privatrettslige avtaler. Det er greit i dette tilfellet, men jeg skulle ønske at statsråden og kanskje både Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet kunne se på dette og få inn muligheter for kommunene til å bestemme når det gjelder plan- og bygningsloven. Dette er faktisk en hastesak. Ifølge plan- og bygningsloven kan kommunene komme med andre ting. De kan legge inn bestemte vilkår for estetiske krav, krav til beplantning f.eks., og derfor vil jeg også tro at de burde kunne legge inn dette.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser igjen til at det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Men jeg viser også til at det foregår et arbeid i Miljøverndepartementet gjennom Planlovutvalget når det gjelder ulike byggesaksbestemmelser og byggeforskrifter. Jeg er sikker på at også denne problemstillingen vil være aktuell å vurdere.

Jeg er enig med representanten Enger i at det er positivt at det legges opp til fornuftige tiltak som kan begrense effekt- og energibruk, ikke minst gjelder dette fritidshus. Og hvis en bestemmelse i plan- og bygningsloven er nødvendig for å få fram slike gode løsninger, vil nok det bli vurdert. Men som jeg sa: Det lar seg faktisk løse også i dag når det gjelder privatrettslige tiltak, f.eks. ved nødvendige klausuler i festekontraktene. Det er én vei å gå inntil en får vurdert eventuelle alternativer.

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg forstår at vi i stor grad er enige her, og at det er plan- og bygningsloven som i første omgang er den loven som kan endre dette. Jeg skulle ønske at Planlovutvalget ville se på denne siden av det også, for det er viktig for kommunene å ha mulighet til å styre her. For eksempel kan et byggefelt satse på felles varmeforsyning med bioenergi, hvis det er en varmeprodusent i nærheten. Det er ikke så lett å få til slike avtaler med enkeltutbyggere. Derfor hadde det vært fint hvis kommunene fikk mulighet til å lage retningslinjer på dette området.

Til slutt har jeg lyst til å nevne et eksempel fra Hemsedal. Der er det planlagt 200 000 km2 med ny fritidsbebyggelse, og det lokale e-verket er bekymret hvis det her skal være fritt fram når det gjelder strømbruk. Det er vel også noe for energiministeren å ta med seg.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er positiv til det som er intensjonen bak representanten Engers spørsmål. Jeg skal love at Planlovutvalget skal få oversendt både representantens spørsmål og den meningsutveksling som vi har hatt om dette i Stortinget i dag.