Stortinget - Møte onsdag den 20. november 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten May Hansen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av barne- og familieministeren.
May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Barne- og familiedepartementet har lagt til rette for MST-team rundt i fylkene. MST har som mål å gi hjelp til foreldre og lærere til å håndtere og løse atferdsproblemer hos ungdom i hjemmet og i lokalmiljøet. En del av finansieringen var psykiatrimidler, som nå er trukket ut. For Østfold sin del betyr dette bortfall på 3,4 mill. i 2003. Dette betyr at det ikke er mulig å videreføre og videreutvikle dette viktige arbeidet.
Hva vil statsråden gjøre for å få til en videreføring?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg besvarer altså spørsmålet på vegne av barne- og familieministeren.
Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet, det tidligere Sosial- og helsedepartementet, har siden 1999 samarbeidet om å gjennomføre behandlingsmetoden Multisystemic Therapy, MST, som er rettet mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer og deres familier. Ofte er det snakk om ungdom som ellers ville blitt plassert på institusjon. Metoden innebærer et intensivt fire–seks måneders behandlingsopplegg, utført i hjemmet og nærmiljøet, med daglig kontakt mellom terapeut og familie. MST-metoden er utviklet ved Medical University of South Carolina, og evaluering fra USA har vist gode resultater. Dette blir nå bekreftet gjennom den norske evalueringen, som utføres ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Psykologisk institutt i Oslo. Senteret har også ansvaret for opplæring av terapeuter i fylkene. Det er etablert 25 MST-team i 17 fylker, og mer enn 600 familier har gjennomgått MST-behandling. Opplæringen av terapeutene er finansiert over Barne- og familiedepartementets budsjett, mens driften av MST-teamene er finansiert av fylkeskommunene. Teamene er organisatorisk tilknyttet det fylkeskommunale barnevernet.
Det er mange samarbeidsflater mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien, og det bør være det. For barn og unge med sammensatte problemer er det avgjørende at de to tjenestene samarbeider og er samordnet i det tilbudet som ytes. Poliklinikkene innen psykisk helsevern for barn og unge må styrke samarbeidet med bl.a. barnevernet, og en del av kapasitetsveksten må skje ved at det ytes konsultasjon og veiledning til samarbeidende tjenester. I Opptrappingsplan for psykisk helse og i rundskriv til kommunene og til sykehusene er behovet for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien tatt opp.
Østfold fylkeskommune har tidligere tatt opp spørsmålet med Helsedepartementet om det økonomiske samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Helsedepartementet har i et brev til Østfold fylkeskommune og Helse Øst forutsatt at de nødvendige tiltak følges opp fra begge parter overfor de aktuelle klienter. Helse Øst har redegjort for departementet om at samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet ikke skal trappes ned, men at samarbeidet må være på det faglige plan og ikke gjennom overføring av økonomiske midler. Jeg forutsetter at det nødvendige samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet, som bl.a. er beskrevet i sentrale helsepolitiske dokumenter, følges opp på en god måte og med hensynet til de aktuelle ungdommene som det sentrale. De politiske signalene er tydelige. Det skal samarbeides, og det skal samarbeides tettere. Men det foreligger altså ikke noe pålegg om at foretakene skal overføre midler fra psykiatriplanen til tiltak i barnevernet.
I Østfold er det for tiden ett MST-team. MST-tilbudet i Østfold bør opprettholdes, som i de andre fylkeskommunene. Helse Øst og Østfold fylkeskommune bør finne en løsning slik at det blir mulig. Begge departementer vil følge utviklingen og vurdere tiltak dersom det blir nødvendig.
May Hansen (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er jo en del problemer med økonomien både i kommuner og fylker. Alvorlige atferdsproblemer er vanskelige å behandle. Å øke innsatsen når det gjelder det forebyggende arbeid for barn og unge og deres familier, er nødvendig og meget ressursbesparende.
St.meld. nr. 40 for 2001–2002, som skal behandles rett over jul, legger stor vekt på at ressurser må settes inn i familien. Det er Regjeringas klare signal at institusjoner skal brukes i avgrenset grad. MST er, som statsråden sier, en metode som erfaringsmessig har god effekt. I St.meld. nr. 40 sier Barne- og familiedepartementet at MST skal bli så godt utbygd at alle med atferdsproblemer skal få et tilbud om denne behandlingsformen. Hvor i all verden skal disse midlene komme fra? Det ligger ikke noen føringer inne i St.meld. nr. 40, og psykiatrimidlene er trukket ut fra dette teamet i Østfold.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at dette tilbudet er et ønsket og villet tilbud. Derfor har det vært en klar satsing fra Barne- og familiedepartementets side på oppbyggingen av dette, der opplæringen er finansiert av staten, mens driften av teamene er finansiert av fylkeskommunene. Dette er en del av fylkeskommunenes ansvar for barnevernet.
I Østfold har fylkeskommunen brukt av øremerkede psykiatrimidler til barnevernet. De har overført penger fra Opptrappingsplan for psykisk helse til det fylkeskommunale barnevernet. Den muligheten har også det regionale helseforetaket, men de har ingen instruks eller pålegg om å gjøre det. Derimot har de en klar forventning om sammen med fylkeskommunen å søke å finne en løsning slik at dette teamet kan opprettholdes. Begge de berørte departementer vil følge med på hvordan den prosessen går.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg vil vri siste spørsmål litt. Tverrfaglig samarbeid legges det stor vekt på i St.meld. nr. 40. Kommuner og fylker pålegges på tvers av etater å samarbeide for å få til et bedre nettverk rundt barn og unge – sterke føringer fra sentralt hold.
Den skremmende utviklingen med gjengvold og jentevold krever handling. Vi har i friskt minne et godt eksempel fra Moss i forrige uke. Når skal departementene samarbeide helhetlig om tiltak for barn og unge og se konsekvensene av sin egen politikk? Man pålegger nye tiltak hele tiden, fra det ene departementet og fra det andre departementet, mens man ikke legger de samme påleggene på f.eks. helseforetakene, som statsråden sier. Man legger ikke press på dem for å ivareta denne biten når det gjelder MST. Hvem er det egentlig som har ansvar for at barns rett til rett hjelp blir ivaretatt? Er det Barne- og familiedepartementet, eller er det Helsedepartementet? Når skal man begynne det samarbeidet på departementsnivå?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det samarbeidet på departementsnivå har begynt for lenge siden, og det er ganske intensivt i forhold til de målgruppene som trenger sammensatte tjenester, hvor ansvaret ligger i forskjellige samfunnssektorer eller departementer og etater.
Det er ikke vanskelig å få øye på trekk ved situasjonen som tilsier at samarbeidet kan bli bedre. Men det er jo fullstendig feil av representanten Hansen, i hvert fall ut fra det svaret jeg har gitt her i dag, å si at det ikke legges press på helseforetaket for å komme fram til en løsning. Det svaret jeg har gitt her i dag, er uttrykk for et slikt press.