Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til olje- og energiministeren, vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Framtida for norsk offshorenæring ligg i stadig større grad i flytande og flyttbare installasjonar, kombinert med subsea-løysingar.

Dersom norsk skipsfart ikkje får europeisk konkurransedyktige vilkår, kva for konsekvensar ser statsråden for offshoreaktiviteten i Nordsjøen og for internasjonaliseringa av norsk offshorenæring?»

Statsråd Kristin Clemet: Virksomheten på norsk sokkel opererer i dag under to ulike regelverk for ansettelser. Faste installasjoner, flytende og flyttbare installasjoner, borerigger og lagerskip opererer i et offshoreregime, mens servicefartøyer, f.eks. supplybåter, standbybåter, taubåter og bøyelastere, opererer i et skipsfartsregime.

En vesentlig del av fartøyene som opererer på norsk sokkel i dag, er eid av norske rederier og bemannet med norske sjøfolk. Ulike konkurransevilkår kan føre til at fartøy på norsk sokkel i større grad bemannes med utenlandske sjøfolk. I dag er det et stort antall norskeide servicefartøyer som opererer internasjonalt med delvis norsk mannskap. Den norske andelen av bemanningen på disse fartøyene kan bli redusert som en følge av ulike konkurransevilkår. Det vil i seg selv ikke påvirke offshoreaktiviten i Nordsjøen eller internasjonaliseringen av den skipsbaserte norske olje- og gassnæringen.

Skipsfarten er en viktig del av den norske olje- og gassnæringen. Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle og internasjonalisere den norske olje- og gassnæringen, og vil i denne sammenheng legge betydelig vekt på å videreføre kompetansen som er bygd opp i denne delen av vår offshorevirksomhet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har med stor interesse følgt utviklinga av ein maritim cluster på Vestlandet. Senterpartiet meiner det er svært viktig å ta vare på den unike kompetansen som finst der.

Det maritime innslaget i offshorenæringa blir stadig større. Av i alt 350 norskåtte skip i petroleumsverksemda er berre eit 60-tal på norsk sokkel. Tilsvarande: Av nesten 50 riggar i norsk eige er berre eit fåtal på norsk sokkel. Den maritime offshoreverksemda har altså klart å etablera seg internasjonalt, har vore leiiande og er det innan service supply og ankerhandtering, og er leiiande innan rigg og boring. Og for å utvikla ny teknologi og kompetanse med base i Noreg er det viktig, meiner vi, å halda ved lag eit komplett maritimt miljø, med norske sjøfolk og med norske rederi. Dersom ein del av denne klyngja forvitrar, vil det ha ein dominoeffekt òg på andre område som vil merkast fort.

Er statsråden einig i ei slik vurdering?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig i at vi har veldig viktige miljøer knyttet til de maritime næringene, og at det er viktig å opprettholde disse miljøene, også når det gjelder kompetanse og en videreutvikling av den.

Jeg mener at Olje- og energidepartementet arbeider veldig tett med petroleumsnæringen både i forhold til å opprettholde og videreutvikle kompetansen. Det kan gjelde innenfor utdanningsområdet, innenfor forskningssamarbeid og når det gjelder satsing på forskning. Vi vet også at det satses mye innenfor utdanning. Men det er klart at det er krevende, også for næringen selv, og det har bl.a. sammenheng med hvor godt en greier å rekruttere f.eks. ungdom til disse næringene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har følgt tidlegare stortingsrepresentant Einar Steensnæs sitt engasjement over år for å sikra norsk skipsfart. Eg har òg følgt Høgre sitt engasjement her i Stortinget.

Eg har eit brev her frå mai i fjor, som er skrive til Norsk Sjømannsforbund. Brevet er underskrive av Jan Petersen. Han understrekar at Høgre meiner at det skal vera like konkurransevilkår for sjøfolk i Noreg og i EU. Desto større var overraskinga då statsbudsjettet i år kom, der ei regjering der både Høgre og Kristeleg Folkeparti er representerte, vel å kutta ut ei refusjonsordning, og vel å velja vekk det å sikra like konkurransevilkår.

Eg tykkjer at det er ei undervurdering i statsråden sitt svar her av den samanhengen som er mellom petroleumsverksemda og sjøfarten. Kan svaret i dag likevel bety at statsråden og Regjeringa på nytt vil sjå på norsk skipsfart sine rammevilkår og like konkurransevilkår for norske sjøfolk?

Statsråd Kristin Clemet: Regjeringens forslag til statsbudsjett er fremlagt, og som representanten Meltveit Kleppa utmerket godt kjenner til, er det krevende å sitte i regjering. Da kan man ikke bare legge frem deler av et statsbudsjett. Man må legge frem et helt statsbudsjett, som henger sammen. Og som representanten er kjent med, har Regjeringen sett det som en veldig viktig oppgave å foreslå et statsbudsjett som er tilstrekkelig stramt til at vi ikke legger ytterligere press på renter og priser. I den forbindelse har vi valgt å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet og redusere den næringsspesifikke støtten. Det er bakgrunnen for at vi har foreslått å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk fra 1. januar 2003. Med dette likestiller man sysselsettingen i denne næringen med sysselsettingen i andre norske næringer.

Så er spørsmålet hva det eventuelt gjør med kompetansen. Jeg har stor tro på at skipsfartsnæringen har en kompetanse som gjør at den vil kunne hevde seg i konkurransen. Selv har jeg til daglig ansvaret for utdanningsområdet og vet bl.a. at f.eks. den manglende satsingen på realfagene også svekker rekrutteringen og kompetansen til disse næringene, og her har vi nettopp lagt frem en strategiplan for å styrke den.