Knut Storberget (A): «Kriminalitet knyttet til skjenkestedene ser ut til å være svært omfattende og variert. Ulovlig kjøtt og sprit, dårlige hygieniske forhold, konkursrytteri, avgiftsunndragelser, brudd på arbeidsmiljøloven og mye voldskriminalitet i og rundt skjenkestedene er ikke lenger uvanlig.

Vil statsråden ta særskilte initiativ rettet mot denne bransjen som gjør det lettere å offentliggjøre disse stedene og senere frata rettigheter til skjenking og drift?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Utelivsbransjen har måttet tåle et svært kritisk søkelys i den senere tid. Man har dessverre sett til dels meget alvorlige regelbrudd når det gjelder restauranter og skjenkesteder flere steder i landet. Særlig har en rekke forhold i Oslo blitt avdekket etter at jeg for ett år tilbake initierte et prosjekt i Oslo med samordnede kontroller mellom politi og flere statlige og kommunale etater. De avdekkede forhold er helt uakseptable.

Det burde være en selvfølge for publikum å kunne stole på at mat og drikke behandles og serveres på en fullt ut betryggende måte, og at serveringsstedene for øvrig overholder de regler og bestemmelser som gjelder i bransjen.

Dagens lovverk er etter min mening i det alt vesentlige tilstrekkelig med tanke på å vedta og iverksette sanksjoner mot de bedriftene som ikke følger gjeldende regler. Det er bl.a. strenge kvalitetsregler i næringsmiddellovgivningen, mens alkoholloven på sin side har strenge vandelskrav for at man skal kunne få tildelt og beholde skjenkerett for alkohol. Kommunen kan dertil inndra skjenkebevillinger ved brudd på alkoholloven og andre lover knyttet til skjenking. Politiet har hjemmel til å stenge et skjenkested i inntil to dager. Når det gjelder serveringsloven, gir den også politiet en mulighet til å stenge serveringsvirksomheten i inntil fire dager. Ellers kan kommunen inndra serveringsbevilling ved lovbrudd.

Det er viktig at kommunen inndrar offentlige tillatelser eller stenger serverings- og skjenkesteder der kontrollen avdekker alvorlige brudd på reglene, og dernest at publikum får vite hvilke steder som kortvarig eller i lengre tid blir stengt.

De ulike lover hindrer ellers ikke kontrollmyndighetene i å offentliggjøre hvilke serverings- eller skjenkesteder som har fått pålegg eller anmerkninger. Mye beror på den praksis som i årenes løp er fulgt på kommunalt hold. Gode grunner kan tale både for offentliggjøring av slike opplysninger og for taushet om dette.

Når det gjelder spørsmålet om konkret initiativ, kan jeg opplyse at det jevnlig holdes møter mellom bransjen og involverte departementer der vi går gjennom en rekke problemstillinger knyttet til kriminalitet og regelbrudd i restaurantbransjen.

Når det gjelder offentliggjøring spesielt, blir det etter min mening et spørsmål om hvilken praksis den enkelte kommune velger å følge både med hensyn til offentliggjøring av resultatene av sitt kontrollarbeid og med hensyn til hvor strenge man skal være i forbindelse med å inndra offentlige bevillinger. Jeg vil imidlertid gjennom det kontaktarbeid jeg har, sørge for at dette tema blir gjennomgått.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.

Når man får de beskrivelsene man har fått de siste dagene om forhold som for så vidt også har vedvart over lengre tid, er det spørsmål om det overfor bransjen er tilstrekkelig med bare samtaler for å rydde opp i dette. Min etterlysning etter initiativ fra justisministeren er nettopp basert på at hvis vi skal kunne klare å forebygge kriminalitet, må vi ikke bare reagere med strenge straffer og mye politi når kriminalitet har oppstått. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste justisministeren nå kan gjøre, nettopp er å se på skjenkestedene, særlig i de større byene. Vi ser en del vold, vi ser ofte en del brudd på regelverk, og vi ser en del hvitvasking, som det absolutt er grunn til å gjøre noe med, noe mer enn samtaler med bransjen. Jeg etterlyser egentlig justisministerens initiativ i forhold til tiltak, i forhold til struktur. Kan man gjøre noe for bl.a. å begrense antall steder og skape strengere regelverk som kanskje gjør at det er de seriøse som får drive i bransjen og ikke de useriøse?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå mener jeg å erindre fra mitt manus at jeg snakket om noe mer enn samtaler med bransjen. Jeg snakket om kontakter med berørte departement, og jeg kan, for Oslos vedkommende, gjerne tilføye kommunen.

Dette er en struktur som eksisterer fordi man nettopp vil være ute og bekjempe kriminalitet. Jeg har vært opptatt av dette gjennom lengre tid, også forut for dette spørretimespørsmål. Det jeg viser til, er at denne strukturen gir mulighet for samarbeid mellom berørte kommuner, f.eks. Oslo, departement som er berørt av ulike typer lovgivning, og bransjen. Når jeg nevner bransjen, er det fordi det er viktig å ta på alvor at bransjen sammen med fagforeningene vil mobilisere, slik at man i tide kan reagere, og slik at man stiller opp som partner, som ansvarlige borgere for å bekjempe kriminaliteten. Så den strukturen vi har, er nettopp laget fordi vi skal kunne forebygge, avdekke og bekjempe. Og det vil være en del av gjennomgangen som bl.a. er berammet på et arbeidsmøte i nær framtid, å se på hvilke erfaringer man nå har.

Når det gjelder offentliggjøring, har jeg allerede sagt at jeg vil se på det. Og jeg har merket meg den praksis som er satt i verk i Oslo, bl.a. med byrådets velsignelse, om å snakke klart og tydelig om dette.

Knut Storberget (A): Det er jo et paradoks at man sier at regelverket for så vidt er godt nok, men samtidig ser det ut til, ifølge dagens aviser og aviser fra tidligere, at det offentlige har nølt med å offentliggjøre de bedriftene som driver ulovlig. Man nøler med å trekke tilbake skjenkebevilling, sjøl om man skjenker ulovlig sprit, og man får lov til å skjenke de øvrige varer. Og man nøler med å bruke sanksjonsmidlene som ligger i loven. Det er derfor jeg mener at vi som politisk myndighet og justisministeren som ansvarlig på dette feltet i forhold til kriminelle handlinger nettopp bør gjøre lovverket slik at det faktisk blir brukt, og at man får en effektiv forvaltning.

Det blir sagt at en bevilling skal være lett å få og lett å miste. I kjølvannet av dette ser vi at en bevilling er lett å få, men svært vanskelig å miste, og at sanksjonsmidlene faktisk ikke virker. Det krever ekstraordinære tiltak etter min mening.

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg ta et eksempel som går på offentliggjøring. La oss si at tilsynsmyndighetene ut fra en føre var-vurdering stenger, og så får man analysert prøver. Resultatet kommer først etterpå, for man vil være sikker på hva det er det gjelder, men man har allerede reagert på en slik måte at man stenger.

Mitt generelle inntrykk, ut fra det samarbeidet som eksisterer mellom de ulike departementene og ulike offentlige etater, både kommunale og statlige, er at man nettopp samarbeider fordi man skal reagere. Man skal reagere på en slik måte at man er effektiv og slår ned på det. De hovedoppslag som media har presentert, handler nettopp om at man har funnet urovekkende forhold som man har reagert på både med strenghet og besluttsomhet. For å være sikker på hvordan erfaringene totalt sett er, har jeg vært med på å lage en slik struktur som representanten spurte om. Den strukturen har jeg tenkt å bruke, fordi man skal forebygge kriminalitet, bekjempe den og avverge den med de virkemidler som loven gir oss, og eventuelt også komme med nye initiativ der det trengs.