Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sylvia Brustad til miljøvernministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av miljøvernministeren.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

«Miljøverndepartementet er nå i ferd med å inngå ny avtale med emballasjekjeden om innsamling og gjenvinning av plastemballasje. For å redusere mengden avfall som eksporteres for gjenvinning, ønsker flere i bransjen at avtalen skal inneholde et mål om at minst 50 pst. av plastavfallet skal materialgjenvinnes i Norge. Etter det jeg kjenner til, ønsker ikke Miljøverndepartementet dette.

Dersom det medfører riktighet, kan statsråden forklare hvorfor departementet ikke ønsker et slikt ambisiøst mål?»

Statsråd Erna Solberg: Det er riktig at vi tar sikte på å inngå en revidert avtale med emballasjekjeden for plast om innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje. Dagens avtale, som ble inngått i 1995, krever at minimum 30 pst. av plastemballasjeavfallet skal materialgjenvinnes. Regjeringen Stoltenberg fremholdt i St. meld. nr. 24 for 2000-2001 om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand at de ville redusere dette målet. Den regjeringen som representanten Brustad selv var medlem av, la altså opp til et redusert ambisjonsnivå som ikke bare ville gitt en dårligere ressursutnyttelse av avfallet, men også utvilsomt svekket rammebetingelsene for norske plastgjenvinningsbedrifter. Det ønsker ikke Samarbeidsregjeringen, og derfor legges det opp til at dagens ambisiøse mål for gjenvinning av emballasjeavfall skal videreføres.

Aldri før har så mye plastavfall blitt innsamlet og gjenvunnet som nå. Totalt gjenvinnes 70 pst. av plastavfallet, 20 pst. materialgjenvinnes, resten energiutnyttes. Regjeringen vil gjennom den reviderte avtalen med plastbransjen sørge for at denne positive utviklingen videreføres.

Representanten Brustad ber om en forklaring på hvorfor plastavtalen ikke inneholder et mål eller krav om at 50 pst. at plastavfallet som materialgjenvinnes, skal gjenvinnes i Norge.

Ca. 60 pst. av materialgjenvinningen av plast skjer i dag ved norske gjenvinningsbedrifter, uten at dette er nedfelt som et krav i avtalen mellom bransjen og Miljøverndepartementet. Emballasjeavtalene mellom bransjene og myndighetene legger vekt på å finne samfunnsøkonomisk riktige løsninger. Et krav om at en bestemt mengde av avfallet skal gjenvinnes i Norge, ville kunne gi ekstra kostnader for bransjer og forbrukere – uten at det kan begrunnes med miljømessige hensyn. I Miljøverndepartementets dialog med plastbransjen om en revidert avtale oppfatter vi at de aller fleste innen bransjen derfor heller ikke vil at slike krav eller begrensninger skal bli en del av avtaleteksten.

Utsortert plastavfall for materialgjenvinning er klassifisert som «grønt avfall» – noe som det ifølge EØS-avtalen skal være tillatt å handle med over landegrensene. Det er svært tvilsomt om et mål om minimum 50 pst. gjenvinning i Norge vil bli akseptert i forhold til EØS-regelverket. Det må nevnes at også norske gjenvinningsbedrifter nyter godt av dette regelverket ved at de er sikret tilgang til avfallsmarkedet i andre land.

Gjenvinning i Norge er ønskelig av flere grunner, ikke minst av hensyn til arbeidsplasser og utvikling av norsk miljøteknologi. Videre kan det være lettere å opprettholde befolkningens engasjement for kildesortering når det innsamlede materialet blir behandlet i Norge. Emballasjebransjen har altså selv fordeler av å ha konkurransedyktige plastgjenvinningsbedrifter i Norge.

Rammebetingelsene for gjenvinning av avfall skal imidlertid først og fremst bidra til effektive løsninger. Dette er både miljøet, forbrukerne og bransjen tjent med. Regjeringen legger derfor ikke opp til gjennom avtalen å kreve at en bestemt andel av plastavfallet skal gjenvinnes i Norge.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns jo selvfølgelig det er bra at det i Norge gjenvinnes så mye som det gjør, av alle mulige grunner. Jeg skulle nok ønske at det også fra Regjeringas side hadde vært ønskelig å legge opp til et litt mer ambisiøst mål i den avtalen som nå skal inngås, selv om det i praksis er noe mer enn 50 pst.

Jeg forstår det slik at Regjeringa mener at 30 pst. er ambisiøst nok, og med det utgangspunktet vil jeg spørre statsråden: Hvilke andre tiltak kan statsråden og Regjeringa tenke seg å sette inn for at det fortsatt skal gjenvinnes så mye i Norge – og forhåpentligvis også mer – at avfallet ikke blir eksportert ut av landet, f.eks. til Kina?

Statsråd Erna Solberg: Først har jeg lyst til å understreke, som jeg også sa i mitt svar, at Regjeringen har et ambisiøst mål. Vi har et mer ambisiøst mål enn den forrige regjeringen hadde på dette området. Vi mener at vi faktisk klarer å nå mål uten å fastsette dem i avtaler som det kan stilles spørsmål ved, bl.a. knyttet til våre internasjonale avtaler.

Å gå inn på andre typer virkemidler når det faktisk fungerer godt, er et spørsmål som jeg ikke ønsker å besvare akkurat nå. Vi har flere virkemidler. Denne avtalen er et godt virkemiddel for å få til dette. De virkemidlene vi har, som er knyttet til den totale miljøpolitikken, fungerer også godt i forhold til å sørge for at vi får en god avfallshåndtering av plastemballasje.

Sylvia Brustad (A): Jeg forstår det slik at Regjeringa ikke akter å gjøre noe mer enn det som er gjeldende regelverk i forhold til gjeldende avtaler. Det syns jeg er litt beklagelig. Vi kan godt ha en lang diskusjon om snøen som falt i fjor. Det kan vi ha om mange saker. Men det bør ikke herske noen tvil om at Arbeiderpartiet har et sterkt ønske om og mener at mest mulig også av plastavfallet skal gjenvinnes i Norge. Det er faktisk ganske dårlig miljøpolitikk å transportere avfallet ut av landet, til veldig mange andre land som absolutt også har sine negative miljømessige sider, ikke minst i forhold til transport.

Jeg vil fortsatt appellere til Regjeringa å tenke nøye gjennom dette før avtalen underskrives. Jeg mener at det hadde vært fornuftig å sette seg et noe høyere mål enn det Regjeringa tydeligvis ligger på.

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen har altså et ambisiøst mål. Vi er helt enig i at det hadde vært en stor fordel om vi hadde sluppet mye av transporten som er knyttet til materialgjenvinning. Men transportspørsmålet bør vel først og fremst vurderes i forhold til transportavstander, ikke bare innenfor en nasjonal kontekst. Det er faktisk slik at enkelte områder i dette landet miljømessig vil få gevinst ved at man ikke bare transporterer til flere sentrale punkter i Norge, men også over grensene.

Det viktige er å se når miljøproblemer er grenseoverskridende. Når vi har en EØS-avtale der dette er klassifisert som «grønt avfall», får vi best mulig miljømessig utnyttelse ved at vi ikke legger opp til nasjonale føringer eller til for sterke krav der det kan stilles spørsmål ved om vi får de mest kostnadseffektive og de beste miljømessige løsningene.

Jeg vil derfor si at det ikke er noen motstrid mellom det representanten sier om å være ambisiøs, og det jeg faktisk sier, at vi er nødt til å se på miljøeffektene, ikke bare på hva som skjer av norsk og nasjonal gjenvinning.