Lena Jensen (SV): «Jeg viser til rapport om resultater av omleggingen av overgangsstønad. Den viser at omleggingen ikke har ført til bedre økonomisk situasjon og selvforsørgelse for mottakerne, men at mindre enn halvparten er i full jobb når stønadsfristen utløper. Omleggingen har skapt et fattigdomsproblem. Rapporten viser behovet for at Regjeringen setter inn tiltak og kommer med endringer av regelverket.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å motvirke negative konsekvenser av omleggingen?»

Statsråd Ingjerd Schou: Formålet med folketrygdens stønadsordning for enslige forsørgere er å sikre inntekt i en overgangsperiode og legge til rette for større grad av selvforsørging. Stønadsperioden ble i 1998 forkortet fra ti til tre år, med mulighet til fem års stønadstid ved nødvendig utdanning. Samtidig ble overgangsstønaden beløpsmessig økt, og ordningen med stønad til barnetilsyn vesentlig forbedret. Dette skulle legge bedre til rette for å ta arbeid eller utdanning og hjelpe enslige forsørgere fra langvarig mottak av passive stønader til aktive tiltak og arbeid.

Rapporten representanten Lena Jensen refererer til, bygger på tilbakemelding fra vel 400 personer og vil – sammen med trygdeetatens erfaringer – gi et viktig bidrag for å videreutvikle politikken for enslige forsørgere. Rapporten bekrefter at reformen gjennomgående har virket godt med å få enslige forsørgere tidligere ut i arbeid og utdanning. I så måte er rapporten langt mer nyansert enn det man får inntrykk av ved å lese avisen. Halvparten av dem som ikke lenger har overgangsstønad i 2001, arbeider full tid, mens 40 pst. arbeider deltid. Jeg er derfor ikke enig i at reformen for enslige forsørgere har vært mislykket. Stønadssatsene ble hevet gjennom reformen, flere har kommet raskere i arbeid, og det er ikke grunnlag for påstanden om at reformen har skapt et fattigdomsproblem.

Forskerne fremhever i sammendraget av sin rapport at det er en dominerende positiv holdning til reformen blant de spurte, men spesielt tidsavgrensningen oppfattes som negativ. Samtidig mener mange at stønadsordningen er for lite fleksibel og har for stramme tidsfrister før stønadsperioden går ut.

Regjeringen har allerede i statsbudsjettet for 2003 foreslått at enslige forsørgere skal få beholde overgangsstønad ut skoleåret, uavhengig av om stønadsperioden utløper i skoleåret. Sosialdepartementet er også i gang med å vurdere eventuelle andre tiltak som kan lette overgangen til selvforsørgelse for enslige forsørgere. Jeg vil også nevne at det i tiltaksplanen mot fattigdom foreslås å øremerke 1 000 plasser for langtids sosialhjelpsmottakere i arbeidsmarkedstiltak, hvor enslige forsørgere som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet vil være en viktig målgruppe.

Jeg er opptatt av å finne løsninger for dem som sliter med å få tilstrekkelig med arbeid eller har problemer med å fullføre utdanningen. Løsningen finnes ikke bare i folketrygdens stønadsordning. Enkelte sliter med boligproblemer, sykdom, gjeldsproblemer og andre forhold. Kritikken i rapporten om manglende samarbeid mellom etater kan langt på vei være berettiget. Departementet er nå i sluttfasen av en utredning om endret organisering av Aetat, trygdeetat og sosialetat, og tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om dette om kort tid. Bedre samordning mellom disse etatenes tilbud og tjenester vil være et viktig bidrag for dem som føler at de blir kasteballer i systemet.

Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret.

Jeg er fullt ut enig i intensjonen i reformen, men vil sitere litt fra den sluttrapporten som kom for noen dager siden:

«Det betyr at noen har fått redusert inntekt som følge av reformen, og at det er en betydelig gruppe som ikke har den graden av selvforsørgelse gjennom lønnet arbeid som var en målsetning i reformen.»

En av konklusjonene som man i denne rapporten kommer fram til, er drepende. Jeg siterer:

«Reformen kan dermed ikke sies å ha lyktes i å forbedre den økonomiske situasjonen for enslige forsørgere som gruppe.»

Jeg vil stille følgende tilleggsspørsmål til statsråden: Nå når denne rapporten foreligger, og man har fått en sluttevaluering av omleggingen av overgangsstønaden, vil statsråden da komme tilbake til Stortinget med en tiltaksplan for både å yte romslighet og å se på de ulike gruppene innenfor dem som får overgangsstønad, slik at man både får økonomisk sikkerhet og en mer romslig ordning?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg tillater meg også å referere fra rapporten. Der står det:

«Det er en dominerende positiv holdning til reformen blant dem som har svart, samtidig som mange oppfatter tidsavgrensningen som negativ.»

Det har vi allerede gjort noe med.

Det er 400 personer som har vært intervjuet i evalueringsrapporten, som bare er ett bidrag i vurdering av reformen. Vi kommer også til å legge særlig vekt på de erfaringer som Rikstrygdeverket har, og også på det materialet vi får fra Statistisk sentralbyrå.

Vi har allerede foreslått en del tiltak fordi ikke alt løses over folketrygden, og det er bl.a. å se på tiltak som letter overgangen til arbeid og/eller utdanning. I budsjettet for 2003 har vi foreslått å beholde overgangsstønaden ut skoleåret. Vi øremerker tiltak i forhold til arbeidsmarkedstiltak, og vi forbedrer også bostøtteordningene som gjør at uavhengig av hvem som finansierer boligen, får man forbedret disse. Dette er nettopp tiltak som kommer i tillegg til det som er i folketrygden, og som også har vært pekt på som forhold som enslige forsørgere bl.a. sliter med.

Lena Jensen (SV): Jeg skal ikke kverulere mye om rapporten, men én av tingene denne rapporten påpeker, er at det er ganske få studenter i forhold til antall svar, og da konkluderer de med at det antakeligvis vil være enda flere som har det tøffere enn dem som har svart.

Jeg vil på nytt igjen stille tilleggsspørsmålet, som jeg mener statsråden ikke har svart godt nok på: Vil statsråden i forbindelse med gjennomgangen av reformen, hvor man både ser at man ikke får fullføre studier, at folk tvinges ut i fattigdom, og at veldig mange har fått en mye dårligere økonomisk situasjon på grunn av omleggingen av overgangsstønaden, komme tilbake til Stortinget med en tiltaksplan, slik at man kan sette i verk konkrete tiltak?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg viser til mitt forrige svar, hvor det nevnes en rekke tiltak som vil være med på å bedre enslige forsørgeres situasjon.

Hvis representanten spør om jeg vil komme tilbake og øke stønadsperioden generelt, er svaret nei. Tilbudet i dag er tre år pluss to år, fem år totalt. Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at vi skal jobbe på lang sikt og komme med tiltak som er aktiviserende, ikke passiviserende, og at vi skal gi hjelp slik at det ikke blir en vanskelig vei tilbake verken til utdanning eller arbeid.