Britt Hildeng (A): «Overgrep og mishandling i hjemmet er tabubelagt, og mørketallene kan være store. Det antas at behovet for skreddersydd hjelp er til stede i flere større kommuner. I Oslo og Drammen har mange eldre fått hjelp av «Vern for eldre»-prosjektene. Prosjektene har vist at eldre får et sted å gå der hjelp finnes og koordineres.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at eldre som er i fare for eller har vært utsatt for overgrep, får god hjelp og oppfølging?»

Statsråd Ingjerd Schou: Eldre er en sårbar og utsatt gruppe når det gjelder vold og overgrep, og mange har begrenset fysisk funksjonsevne. Dette gjør dem mer utsatt for både fysiske og psykiske overgrep enn yngre.

I 1991 tok departementet initiativ til å sette i gang et forsøksprosjekt hvor målsettingen var å utvikle modeller for tiltak, motvirke vold mot eldre i familien og fange opp problemer i en tidlig fase for å forebygge lidelser. «Vern for eldre»-prosjektene er et resultat av dette. For å få til et mest mulig målrettet arbeid mot vold og overgrep er det nødvendig med kunnskap. Det er bl.a. en av grunnene til at det i 1996 ble etablert et eget kompetansesenter for voldsofferarbeid. «Vern for eldre»-prosjektet ble en del av kompetansesenterets arbeid.

Vold mot eldre må ses som en del av den generelle voldsofferproblematikken i samfunnet. Justisdepartementet har fått ansvaret bl.a. for handlingsplanen «Vold mot kvinner», som skal gjennomføres i perioden 2002–2003. Handlingsplanen omfatter 20 ulike tiltak, som også vil komme eldre til gode.

Ett av tiltakene er prosjekter med sikte på å utvikle modeller for hvordan kommunene mer effektivt kan styrke innsatsen mot vold og overgrep. Det skal utvikles eller prøves ut ulike modeller for forebygging av vold, samarbeid mellom aktuelle instanser og bistand til ofre og overgripere.

Fra 1. juli i år ble det etablert en ordning med familievoldkoordinator ved alle landets politidistrikter, og politiet har fått instruks om hvordan familievoldsaker skal behandles.

Jeg vil også nevne at det i kjølvannet av «Vern for eldre»-prosjektet har vært en prøveordning med opprettelse av rådgivningskontor for kriminalitetsofre i syv byer: Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Tromsø, Kristiansand, Trondheim og Hamar. Kontorene er opprettet i samarbeid med politiet i vedkommende by, og bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning og videreformidler behovet for juridisk- og helsemessig hjelp. I tillegg skal det etableres fire nye rådgivningskontorer. Kompetansesenteret for voldsofferarbeid er ilagt ansvaret for å koordinere og videreutvikle arbeidet ved rådgivningskontorene. Med de tiltakene som nå er i gang gjennom Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» vil også eldre voldsofre kunne få den hjelp de har behov for.

For å sikre hjelp og oppfølging ved overgrep mot eldre, er vi avhengige av at det lokale apparatet er til stede og kan følge opp voldsofrene. Det er viktig at det generelle hjelpeapparatet kan fange opp overgrep når de skjer, og kan tilby riktig hjelp. Derfor må det skje en styrking av tilbudet generelt, slik at det kan bli varige tiltak som ikke er knyttet til enkeltprosjekter med begrenset varighet. Et ledd i dette er et videreutdanningstilbud for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten/sosialtjenesten i kommunene som Høgskolen i Oslo, kompetansesenteret og fylkesmannen i Buskerud samarbeider om.

Britt Hildeng (A): Tiltaket «Vern for eldre» har gjort et fantastisk arbeid i Oslo, men samtidig har de avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale hjelpeapparat med hensyn til å håndtere dette. Kompetansesenteret for vold gjør et godt arbeid, bl.a. gjennom regionkonferansene sine. Tilbakemeldinger som jeg får, går ut på at det er få eller nesten ingen deltakere fra det kommunale tjenesteapparat. Årsakene til det er sikkert mange, men dette er den yrkesgruppen som er nærmest til å avdekke slike situasjoner. Når kunnskap og kompetanse til å avdekke vold og metoder for å håndtere dette, mangler, forblir eldrevolden et skjult og tabubelagt fenomen.

Vil sosialministeren bidra til at det kommunale tjenesteapparat blir skolert og satt i stand til å hjelpe de mange eldre som nå lider i det skjulte på grunn av vedvarende vold mot dem?

Statsråd Ingjerd Schou: Det viktigste er at man både ser behovet og utarbeider tiltakene lokalt, at det skjer i den enkelte kommune og i samarbeid med politiet. Jeg merker meg synspunktene fra representanten Hildeng om at det er få deltakere fra det kommunale tjenesteapparatet. Noe av oppfølgingen blir da å ta dette opp i møte med kommunene og å sette dette på dagsordenen.

Det vi kan følge opp med fra statens side, er nettopp det som går på kompetanse og det å stille kompetanse til rådighet ut fra de erfaringene vi har så langt. Det handler om kompetansesenteret som ble etablert i 1996, som representanten Hildeng selv refererer til, masse erfaring fra det som går på etablering av rådgivningskontor for voldsofferproblematikk i kommunene, som viderefører erfaringene som vi har i prosjektet «Vern for eldre», og ikke minst den erfaringen som også ligger i prøveordningen med rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, og det som ligger i Justisdepartementets oppfølging av handlingsplanen «Vold mot kvinner».

Jeg er helt enig med representanten i at denne kunnskapen er til stede. Vi får mer av den hele tiden, men det er viktig at vi sørger for at kommunene og de ansatte som møter den enkelte eldre, blir dette til del.

Britt Hildeng (A): Det er godt å høre at sosialministeren er så positiv som hun er.

Nå er det ofte slik at når en avdekker et problem som det offentlige hjelpeapparatet ikke til fulle har sett, bidrar frivillige hjelpeorganisasjoner til å dra i gang viktige hjelpeprosjekter, ofte i samarbeid med kommuner og stat. Eksempler på det har vi bl.a. når det gjelder spiseforstyrrelser, krisesentrene o.l. Jeg er kjent med at det er frivillige organisasjoner som har engasjert seg i spørsmålet om eldrevold, og noen har også et godt samarbeid med Oslo kommune og Oslos kommunale tiltak om vern for eldre. Behovet for denne type tiltak er også påkrevd i andre store byer.

Vil statsråden bidra til å legge til rette for at slik virksomhet også kan komme i gang i andre storbyer i Norge, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har lyst til å gjenta at tiltakene må forankres lokalt i den enkelte kommune og også sammen med politiet. Samtidig erkjenner jeg fullt ut at det er viktig at vi også bruker den kunnskap og den kompetanse som det frivillige Norge kan stille opp med. Slik sett er det viktig å oppfordre kommunene til i større grad å involvere både den kunnskap og den erfaring som de frivillige organisasjonene har, og også se på muligheten for at de kan delta i dette arbeidet.

Jeg er selv kjent med at flere av de frivillige organisasjonene, f.eks. gjennom besøkstjenesten, sitter med en del kunnskap når det gjelder å observere saker hvor man er engstelig for at den eldre faktisk utsettes for vold, og at de også har kompetanse til å forebygge vold. Det er viktig at det offentlige Norge inkluderer de frivillige organisasjonene der hvor det er hensiktsmessig. Jeg tror, som representanten Hildeng, at de faktisk har mye å bidra med.