Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Det er i det siste opprettet flere vernefelt i viktige fiskefelt uten at det er blitt tatt tilbørlig hensyn til fiskerne og deres interesser, senest i forbindelse med planleggingen og opprettelsen av et vernefelt utenfor Vesterålen.

Hvordan ser statsråden på disse problemene, og hvilke tiltak vil bli satt i verk for å trygge fiskernes interesser i forbindelse med planlegging av og beslutningsprosessen i forbindelse med vernefelt?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg forutsetter at spørsmålet dreier seg om det planlagte nettverket av marine verneområder langs kysten. Det er nemlig igangsatt et arbeid med å opprette en såkalt nasjonal marin verneplan. Planen har som hensikt å sikre et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier for fremtiden.

I den forbindelse er det nedsatt et rådgivende utvalg som skal lage et forslag til marin verneplan, hvor både næringen og forvaltningen er representert. For eksempel er både Fiskarlaget og FHL havbruk representert i utvalget, i tillegg til Fiskeridirektoratet. Disse er med i utvalget nettopp for – slik representanten Bastesen spør om – å trygge næringens interesser under planleggingen av og i beslutningsprosessen i arbeidet med marin verneplan.

Det foreligger i dag en «bruttoliste», som er et første forslag til hvilke områder som kan eller bør vurderes inngå i en fremtidig marin verneplan. Hvilke områder som til slutt vil bli tatt med, og hvor mange, er det derfor altfor tidlig å si noe om, også når det gjelder det området som det ble vist til. Det er imidlertid ikke sannsynlig at alle verneområdene på denne såkalte bruttolisten vil bli tatt med i den endelige marine verneplan.

Utvalget som jeg omtalte i sted, vil overlevere sitt forslag til marin verneplan i februar 2003. Myndighetene vil deretter utarbeide et forslag til verneplan som skal nærmere utredes og sendes ut på en bred offentlig høring. Da får også fiskeriinteressene og andre interesser en ny anledning til å mene noe om det. Den endelige verneplanen planlegges fastsatt av Miljøverndepartementet i samarbeid og i samråd med Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet. Det kan tidligst skje i 2004. Dermed er det en relativt lang prosess foran oss som gir mange muligheter også for fiskerinteressene til å komme i inngrep.

Jeg syns også, i likhet med spørreren, at det er viktig med gode og brede prosesser, slik at organisasjonene og aktørene i fiskerinæringen får anledning til å være med og gi sitt syn til kjenne før den endelige beslutningen fattes.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret. Her er flere spørsmål åpenbart enn hva jeg har fått svar på. Han har jo nettopp kommet fra en 75-årsdag hos Ole Nilsen. Rett utenfor Nordmela har det lenge pågått et arbeid for å få reservert området for sjarkfiske og for juksefiske og linefiske. Men under henvisning til at man skulle tillate den russiske trålflåte å få lov å fiske fra Jenegga og sørover langs Vesterålsegga, har Fiskeridepartementet ikke kunnet gå inn på det.

Når det gjelder verneområdet, er spørsmålet: Er dette i henhold til saltvannsfiskeloven? Eller er det i henhold til naturvernloven? Hvis statsråden leser naturvernloven, finner han at den ikke gjelder lenger enn til fjæra selv om vi har vedtatt i Stortinget at loven skal gjelde ut til fire mil, for det er ikke Stortinget som vedtar lover, men Odelstinget og Lagtinget. Så spørsmålet blir: Vil det bli tatt tilbørlig hensyn til at folk utover Vesterålen kan få fortsette å drive med jukse- og linefiske?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nå skal jeg selvfølgelig la være å enkeltsaksbehandle disse konkrete forslagene, for det ville være urett i forhold til den prosessen som går, og urett i forhold til fiskerne og andre interesser som er knyttet til dette, og som skal gi sitt besyv med. De er med i et utvalg, og når Regjeringen har bedt dem om å være med i et utvalg, syns jeg det er rimelig at vi både i storting og regjering avventer det arbeid som der skjer, og at vi ikke er med på å presse fram beslutninger før tiden.

Når det gjelder lovverket, vil det bli ivaretatt på en skikkelig måte. Men jeg viser til at da Regjeringen i sin tid grep inn og sikret korallrev på f.eks. Selligrunnen ute i Trondheimsfjorden, var det i henhold til naturvernloven. Og det er et annet tilfelle som vi har til behandling, nemlig det store korallrevet utenfor Røst, som kanskje er verdens største felt av typen Lophelia, som det er viktig å verne. Det er ikke noe fiske som foregår der, men det er fiske rundt om. Jeg har oppfattet at fiskerne også er interessert i at vi skal verne slike områder, slik at de ikke blir ødelagt.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg er fullstendig klar over naturvernlovens begrensninger og saltvannsfiskelovens utvidelse. Vi har jo selv i denne salen fått statsministeren til å bekrefte – eller utenriksministeren har bekreftet på spørsmål til statsministeren – at det foregikk et arbeid med utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil, og at det skulle gå seilingsleder utenfor der igjen. Så det vet vi er på plass.

Men når det gjelder naturvernloven, er ikke det klarlagt ennå i lovs form hva som er lov, og hva som ikke er lov. Saltvannsfiskeloven er klar, og den gjelder utenfor 12 nautiske mil. Nå har fiskeriministeren et skriftlig spørsmål fra oss om jurisdiksjonen, så det kommer vi tilbake til. Men allikevel: Hvilke lover er det som skal legges til grunn når utvalget skal legge fram sin innstilling i februar?

Statsråd Svein Ludvigsen: Når jeg viste til naturvernloven, var det under klar henvisning til det som har vært gjort, og det vi planlegger å gjøre i forhold til korallrev, som både i større og mindre grad er vernet, og som i større og mindre grad skal vernes.

Når det gjelder marin verneplan, vil jeg bare understreke det jeg sa i mitt første svar: Det pågår nå et forberedende arbeid. Vi kan tidligst i 2004 iverksette tiltak, som Miljøverndepartementet, enten det nå er alene eller i samarbeid med andre departementer, utarbeider. Det vil i tilbørlig grad bli tatt hensyn til det gjeldende lovvern. Og skulle man ha behov for ytterligere avklaringer, vil selvfølgelig Stortinget bli kontaktet og rådspurt i den grad det skulle være uklarhet knyttet til lovverket.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.