Jan Koløy (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Kompetansereformen slår fast at det må etableres ordninger som stimulerer alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr brukerrettede, kompetansegivende etter- og videreutdanningstilbud. Minerva videregående skole har opplevd at dette ikke er tilfellet med dagens lovverk.

Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli utarbeidet et regelverk tilpasset intensjonene i kompetansereformen også for de private institusjoner som driver opplæring i henhold til kompetansereformen?»

Statsråd Kristin Clemet: Kompetansereformen har bl.a. som mål å gjøre utdanningssystemet mer fleksibelt og tilpasset den enkeltes behov, og å åpne for alternative læringsarenaer. En rekke tiltak innen reformen er rettet inn mot dette. Blant annet er voksne blitt gitt en rett til utdanning på videregående skoles nivå, tilpasset deres ønsker og livssituasjon. Reformen er stadig under utvikling, og bl.a. vil voksenopplæringsloven bli gjennomgått med sikte på at tilskuddsordningene der skal innrettes mest mulig hensiktsmessig.

Det er mange aktører på markedet som tilbyr kompetansegivende etter- og videreutdanningstilbud, og det er bra.

Den konkrete enkeltsaken Minerva er under behandling. Det er derfor for tidlig å konkludere med om denne saken egner seg som utgangspunkt for en revisjon av dagens lovverk for private utdanningsinstitusjoner.

Jan Koløy (FrP): Offentlig og privat skole må ha likeverdige vilkår og betingelser. Systemet må medvirke til at den enkelte voksne blir bedre rustet til arbeids- og samfunnsliv. Jeg viser til et brev fra Minerva, ved advokat, som statsråden har fått kopi av. Det framgår av dette brevet at departementet gjentatte ganger har forsømt seg overfor private skoler ved å tie dem i hjel. Brev på brev har ikke blitt besvart. Det er ikke rart at privatskolene trår feil når det ikke finnes et regelverk å holde seg til, og man dessuten ikke får nødvendig veiledning fra departementet, som er hjemlet i § 11 om veiledningsplikt.

Hva vil statsråden gjøre for at ikke Minerva videregående skole skal bli nedlagt, i den situasjonen de er i nå?

Statsråd Kristin Clemet: Til det helt generelle om likeverdighet mellom offentlige og private utdanningsinstitusjoner: Det er mye positivt i det. Blant annet innenfor høyere utdanning har Regjeringen og Stortinget i forrige sesjon gått sammen om å bidra til større grad av likestilling. På lavere nivåer har Regjeringen til hensikt å fremme et forslag om en lov om frittstående skoler. Den loven vil i første omgang gjelde en revisjon av den någjeldende privatskoleloven – for så vidt gjelder det grunnskole – og så får vi senere hen se hva vi skal gjøre når det gjelder videregående skole og voksenopplæring. Men en av de tingene vi vil komme tilbake til, er som jeg nevnte, en revisjon av voksenopplæringsloven.

Når det gjelder Minerva-saken, finner jeg det ikke hensiktsmessig å kommentere den. Departementet har stilt noen spørsmål til skolen. Vi har fått svar fra skolen, og disse er nå til behandling i departementet.

Jan Koløy (FrP): Jeg vil påpeke den alvorlige situasjonen som Minerva er i. Det står hundrevis av elever i kø for å komme inn på skolen. Skolen gjør et samfunnsnyttig arbeid i henhold til det vedtaket som Stortinget har gjort om denne reformen, så en løsning må komme, og den må komme snart for at skolen ikke skal bli lagt ned.

Vil statsråden vurdere å oppnevne andre, utenfor departementet, som kan fastsette tilskudd til skolen ut fra det arbeid som blir gjort av skolen i forhold til kompetansereformen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg må holde fast ved mitt forrige svar.

Departementet arbeider etter min mening både raskt og forsvarlig med den såkalte Minerva-saken. Men ettersom saken nå er til behandling, finner jeg det ikke riktig å kommentere den ytterligere fra denne talerstolen.

Presidenten: Spørsmål 12 vil bli tatt opp til sist i spørretimen.