Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til utanriksministeren:

«Noreg meiner sjølv å vere eit pådrivarland når det gjeld internasjonal ikkje-spreiing og nedrusting av atomvåpen. Noreg spelte ei avgjerande rolle under tilsynskonferansen for Ikkje-spreiingsavtalen i 2000. Under generalforsamlinga i FN nyleg avstod Noreg frå å støtte New Agenda Coalition, som prøver å halde oppe presset for at kjernevåpenstatane skal etterleve sine nedrustingsplikter.

Kva for grunnar hadde Regjeringa for å avstå i denne viktige røystinga for nedrusting?»

Utenriksminister Jan Petersen: Nedrustning og ikke-spredning er høyt prioriterte oppgaver for Regjeringen. Fra norsk side spilte man en viktig rolle under tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen i 2000. Norges brobyggerrolle her var mulig nettopp fordi samtlige deltakende land var innstilt på å komme frem til konkrete resultater.

Ny Agenda-landene Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Sverige og Sør-Afrika var sentrale i arbeidet under tilsynskonferansen og fremmet i FNs generalforsamling samme høst en resolusjon om kjernefysisk nedrustning som Norge støttet.

Ny Agenda-landene valgte i år en annen og mindre samarbeidsrettet tilnærming. For Norge var et hovedmål for arbeidet med nedrustningsspørsmål under generalforsamlingen å bidra til at det internasjonale forhandlingsklimaet om slike spørsmål blir best mulig. Dette er særlig viktig i lys av at forberedelsene til neste tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen i 2005 fortsetter til våren.

Jeg mener at de to resolusjonene om kjernefysisk nedrustning som Ny Agenda-landene fremmet i år, ikke bidrog til en slik bedring av forhandlingsklimaet. Vi er imidlertid enige i hovedformålet med resolusjonene, nemlig behovet for videre kjernefysisk nedrustning og for større åpenhet, også for taktiske kjernevåpen. Dette tok vi da også til orde for under generalforsamlingen.

Norge og en rekke andre land var i dialog med Ny Agenda-landene med sikte på å komme frem til vedtak som kunne samle bredest mulig tilslutning og etter vår mening tjent formålet best. Dette viste det seg altså ikke mulig å få til, og det beklager vi.

Når vi valgte å avstå under avstemningen over de to resolusjonene, var det fordi vi fant tekstene lite egnet til å fremme kjernefysisk nedrustning. Det er kjernevåpenmaktene som sitter med nøkkelen til videre fremgang. En så kritisk og lite nyansert fremstilling av fremdriften i arbeidet for kjernefysisk nedrustning som Ny Agenda-landene denne gang la frem, er etter mitt syn ikke tjenlig. Alle våre europeiske allierte delte dette synet, og stemte avstående eller mot resolusjonen.

Avstemningsresultatene viser også at Ny Agenda-resolusjonen av mange andre land ble oppfattet som mindre konstruktiv enn forrige gang. Nærmere 40 land som stemte for i 2000, valgte denne gang å stemme mot eller avstå.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

No, eit og eit halvt år etter tilsynskonferansen, har USA brote med meir enn halvparten av dei 13 stega som ligg inne i Ikkje-spreiingsavtalen. Kva har Regjeringa gjort for å påskunde atomstatane til å setje ut i livet dei 13 handlingsstega for nedrusting og ikkje-spreiing frå tilsynskonferansen i 2000?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må konstatere at vi nå har forlatt stemmegivningen, som Jacobsen egentlig stilte spørsmål om. Jeg vil bare understreke at vi står fullt ut bak den avstemningen vi stod for i år 2000, og som jeg nevnte. Vi hadde også aktivitet i forbindelse med generalforsamlingen i høst, hvor vi da prøvde å få til resolusjoner som brakte denne saken fremover, og som ikke skapte nye konfrontasjoner.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar igjen for svaret.

Neste år, i april/mai, skal det vere ein førebuingskonferanse for Ikkje-spreiingsavtalen som skal reie botn for dei femårige tilsynskonferansane som skal haldast framover.

Kva slags tankar og kva slags prioriteringar har Regjeringa innafor denne konferansen, då snakkar vi om framtida for heile ikkje-spreiingsregimet?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg konstaterer at vi heller ikke denne gangen er i nærheten av det spørsmålet som opprinnelig ble stilt. Jeg vil bare si at vi nå forbereder konferansen og skal komme tilbake til det spørsmålet.