Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede helseminister:

«Til tross for at snorkeklinikken i Fredrikstad kan behandle 20 pasienter med snorkesyke daglig, og at det er lange ventelister for behandling, sender Rikstrygdeverket pasienter til Danmark. Selv om det kan vises til mange artikler og flere doktorgrader om at anvendte behandlingsmetode har god og langvarig effekt, er det mange leger som ikke vil henvise til klinikken.

Hva kan statsråden bidra med for å rette på forholdene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Snorkeklinikken i Fredrikstad er en privat virksomhet som drives av to tannleger som i tillegg driver ordinær tannlegevirksomhet. Behandlingen består i at pasienten får tilpasset en såkalt bittskinne, som skal brukes om natten for å holde underkjeven fremme og dermed fjerne snorkingen.

Ifølge Sosial- og helsedirektoratet har en betydelig andel av pasienter med snorkeproblemer søvnforstyrrelser i form av pustestopp i perioder. Dette er et alvorlig helseproblem, som fører til høyt blodtrykk, til forstyrrelser i hjerterytmen og til at pasientene sovner lett på dagtid. Det er derfor nødvendig at pasienter med snorkeproblem utredes med søvnregistrering før eventuell behandling. Årsaken til lange ventelister for denne gruppen pasienter skyldes mangel på kapasitet for den nødvendige søvnutredningen. Selve søvnforstyrrelsene blir ikke bedre selv om snorking opphører etter operasjon eller behandling med bittskinne.

Bruk av bittskinne er en lite utbredt behandlingsmetode i Norge og omdiskutert blant øre-nese-hals-leger. Dette fører nok igjen til at mange leger ikke henviser pasienter til Snorkeklinikken. Jeg ser derfor at det er et behov for en faglig gjennomgang av denne behandlingsmetoden, og jeg vil be Sosial- og helsedirektoratet utrede dette nærmere. Jeg vil deretter komme tilbake til saken i mitt svarbrev til Snorkeklinikken, som jeg nylig har fått en henvendelse fra.

Representanten Hedstrøm er inne på pasientbroen til utlandet, som ble etablert som følge av en ekstrabevilgning høsten 2000. Formålet er nettopp å utgjøre et supplement til det innenlandske offentlige tilbudet, gjennom å øke den totale utrednings- og behandlingskapasiteten og redusere ventetidene for utsatte pasientgrupper. Stortinget la i sin behandling av saken høsten 2000 til grunn at midlene skulle brukes utenlands for å unngå ytterligere press i norsk økonomi.

De foreløpige erfaringer med pasientbroen er i hovedsak meget positive. Til sammen 9 500 pasienter vil innen utgangen av året ha benyttet seg av ordningen og fått utført utredning og/eller behandling de har stått på venteliste for. Pasientbroen har også hatt tilleggseffekter, som at den har gitt sykehusene en anledning til å gjennomgå, kvalitetssikre og rydde i sine ventelister, som har vært et viktig siktemål fra eierens side etter at vi overtok ansvaret for sykehusene. Det har ført til at mange pasienter som behandles innenlands, har fått kortet ned sin ventetid.

Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for 2003 foreslått å videreføre en begrenset pasientbro i påvente av at Helsedepartementet fremlegger forslag til endringer i pasientrettighetsloven i tråd med Sem-erklæringen. Målsettingen her er en utvidelse av retten til fritt sykehusvalg og nødvendig helsehjelp.

Finn Martin Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg er meget godt fornøyd med.

Jeg kan godt forstå, når det er usikkerhet innenfor legekretser i Norge om effektiviteten og hensiktsmessigheten ved bruk av bittskinne, at man ønsker dette utredet. Det er et godt utgangspunkt for å se nærmere på dette.

Ut fra den informasjonen jeg har fått av tidligere utredninger og doktorgrader som er avholdt om dette emnet, er det kun for 40 pst. at dette problemet kan avhjelpes med kirurgi. Det finnes også en oksygenmaskin som er veldig effektiv, men som veldig mange pasienter har problemer med å bruke over lengre tid. Denne bittskinnen vil kunne hjelpe dem som ikke kan hjelpes ved operasjon, og som ikke klarer å bruke oksygenmaskin. Jeg er derfor veldig godt fornøyd med det. I Sverige har man ved flere sykehus valgt bittskinne som førsteprioritet ved denne behandlingen.

Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Når det nå foreligger en del informasjon, dokumentasjon og doktorgrader på dette, kan man regne med at det vil ta veldig langt tid før man kan få konklusjonen på bordet, slik at leger rundt omkring i det ganske land kan få dette vurdert ut fra den objektiviteten som da vil foreligge?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har respekt for den faglige bakgrunnen som representanten Hedstrøm har til å bedømme slike spørsmål. Den samme faglige bakgrunn har ikke jeg. Derfor er det vanskelig for meg å gi et eksakt svar på tilleggsspørsmålet. Men jeg vil sørge for at vi uten opphold ber Sosial- og helsedirektoratet om denne utredningen, og at de gjennomfører det arbeidet så raskt som overhodet mulig.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg har enda et oppfølgingsspørsmål: Hvis nå konklusjonen skulle bli at dette er en fordelaktig behandlingsmåte, en rimelig behandlingsmåte, og som vil gi bredde i tilbudet til norske pasienter, vil da statsråden informere legene over det ganske land om dette via et rundskriv eller på annen måte, slik at man er sikker på at denne eventuelt gode behandlingsmetoden blir godt kjent i legekretser?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den konklusjonen som Sosial- og helsedirektoratet måtte komme til i dette spørsmålet, vil selvfølgelig bli gjort offentlig kjent.