Geir-Ketil Hansen (SV): «Styret for Helse Nord må iverksette budsjettnedskjæringer for 521 mill. kr over en 2-årsperiode for å tilpasse budsjettrammene. I styrepapirene til foretakets møte den 5. november framgår det at akuttkirurgien og fødetilbudet ved lokalsykehusene må vurderes endret for å løse tilpasningsproblemet.

Vil statsråden akseptere at helseforetakene nedlegger kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud ved lokalsykehusene som et tiltak for å tilpasse budsjettrammene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I likhet med de andre regionale helseforetak har Helse Nord et tilpasningsbehov. Det regionale helseforetak har beregnet dette til å være på 521 mill. kr. Helse Nord ønsker å bruke to år på å tilpasse seg dette. Det er i tråd med hva jeg som eier har signalisert i forslaget til statsbudsjett for 2003. For å kunne klare en så stor tilpasning er det nødvendig å se på alle sider ved organisasjonen.

Representanten Hansen setter dette i sammenheng med et utredningsarbeid Helse Nord har satt i gang med tanke på fremtidig fødetilbud og struktur på akuttberedskapen. Allerede i august vedtok styret i Helse Nord at denne utredningen skulle iverksettes. I dette ligger det en tanke om at tilbudet kan organiseres bedre enn i dag, både faglig og økonomisk. Jeg vurderer det slik at Helse Nord gjennom det utredningsarbeidet som er igangsatt, følger opp den nasjonale politikken på en god måte. Både rekrutteringsmessige og faglige hensyn tilsier at man bør foreta analyser av tilbudene med jevne mellomrom. I tillegg har Stortinget gjennom innstillingen til stortingsmeldingen om akuttmedisinsk beredskap sluttet seg til en gjennomgang av dagens organisering av disse tjenestene, også med tanke på hvorvidt personellmessige og økonomiske ressurser brukes på en fornuftig måte.

I tråd med intensjonen i sykehusreformen er det de regionale helseforetak som innenfor sin budsjettramme skal sørge for at befolkningen i den enkelte helseregion gis et best mulig helsetilbud. Flere av de regionale helseforetak har satt i gang omfattende prosesser for å kartlegge hvordan foretaksstruktur og tjenestetilbud skal se ut i fremtiden. I dette arbeidet har mange forskjellige forslag kommet frem. Nasjonalt råd for fødselsomsorg bistår i dette arbeidet ved spørsmål knyttet til organisering av fødetilbudet når det er ønskelig.

Jeg vil understreke at de regionale helseforetak skal innrette tilbudet sitt innenfor de faglige retningslinjer som er gitt, og de vedtak Stortinget og nasjonale myndigheter for øvrig har gjort. Det betyr bl.a. at det fortsatt skal være et desentralisert fødetilbud i Norge, og at de faglige kravene til fødselsinstitusjoner gjøres gjeldende. Jeg vil også minne om at helseforetaksloven krever at saker av vesentlig betydning, eller av prinsipiell karakter, vedtas av foretaksmøtet i det regionale helseforetaket. Vedtektene til de regionale foretakene konkretiserer dette til bl.a. å være omfattende endringer i tjenestetilbudet.

For ordens skyld: Foretaksmøtet i de regionale helseforetakene er det samme som helseministeren.

Geir-Ketil Hansen (SV): Når det gjelder innholdet i et lokalsykehus og definisjonen på hva et lokalsykehus er, kan det for så vidt være rom for ulike tolkninger. Min vurdering er, og jeg tror det gjelder for de fleste som steller med helsepolitikk, at et lokalsykehus inneholder akutt kirurgi, akutt medisinsk beredskap og et fødetilbud. Det kan man si er kjernevirksomheten til et lokalsykehus. Hvis en av disse delene faller bort, er det grunn til å stille spørsmål om vi fortsatt har et lokalsykehus.

Da blir tilleggsspørsmålet: Dersom man skulle velge å ta bort akuttkirurgien eller fødetilbudet, vil ministeren anse det som en så vesentlig endring av strukturen, av innholdet i et sykehus, at det må opp til beslutning i et foretaksmøte?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg ta den juridiske innfallsvinkelen til svaret først, og så den politiske.

Juridisk sett har helseforetaksloven og forarbeidene der nevnt nedleggelse av sykehus som et eksempel på en sak av særlig prinsipiell betydning, som må opp i et foretaksmøte.

Politisk sett vil jeg si at dersom de regionale helseforetakene er i ferd med å gjøre beslutninger eller gjør beslutninger som klart strider mot vedtak i Stortinget eller mot eksplisitte nasjonale retningslinjer, vil jeg for min del ikke nøle med å gripe inn, gjennom den myndighet som er tillagt meg i loven. Men derfra og til å si at enhver endring i akuttberedskapen eller i fødetilbudet vil være i strid med nasjonale retningslinjer, det er et litt for drøyt stykke. Det må bero på et konkret skjønn, fordi den økende spesialiseringen innenfor medisin og den teknologiske utviklingen gjør det stadig mer ressurskrevende å opprettholde en full kirurgisk akuttberedskap alle steder.

Pasientene vil primært være tjent med at det er høy kvalitet. De vil også være tjent med nærhet. Og den avveiningen må foretas.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg er enig med helseministeren i at det innenfor rammen av kirurgisk akuttberedskap og medisinsk akuttberedskap er ulike modeller. Men mitt spørsmål var: Hvis man legger ned den kirurgiske akuttberedskapen totalt, eller hvis man tar bort fødetilbudet, er det en slik vesentlig endring som bør besluttes i et foretaksmøte?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ut fra det svaret jeg har gitt om de avveininger som må foretas, er det ikke mulig å gi et helt generelt og prinsipielt svar på det spørsmålet. Det må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Jeg kan se mulige eksempler på at en slik nedleggelse vil være en sak av prinsipiell betydning og viktighet, og som vil kreve en slik behandling. Men jeg kan også se at det kan være enkle tilpasninger som ikke har en slik innvirkning. Så det må bero på et konkret politisk skjønn fra helseministerens og Regjeringens side, selvfølgelig med basis i de vedtak som treffes i denne sal.