Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Flere store flyplasser som Kjevik lufthavn, Stavanger lufthavn Sola og Flesland lufthavn har store mangler, f.eks. når det gjelder sikkerhet, terminalbygg og innflyvingsutstyr. Luftfartsverket har gjort lite for å løse problemene.

Kan statsråden tenke seg å utrede muligheten for å fristille disse flyplassene som egne aksjeselskap, slik at de kan bruke egne inntekter til å løse de behovene de selv føler er viktigst å få løst?»

Statsråd Torild Skogsholm: Luftfartsverket eier og driver 45 flyplasser i Norge. Kun et fåtall av disse drives med overskudd. Stavanger lufthavn, Sola, og Bergen lufthavn, Flesland, drives med betydelige overskudd. Kristiansand Lufthavn, Kjevik, drives også med overskudd, men dette er forholdsvis beskjedent.

I utgangspunktet skal stamruteflyplassene inkludert Oslo Lufthavn Gardermoen samlet sett være bedriftsøkonomisk lønnsomme, mens staten kjøper tjenester som bidrag til å dekke underskuddet på det regionale nettet. For 2003 er det foreslått bevilget 250 mill. kr til dette, noe som er en betydelig økning i forhold til tidligere. For å kunne drive det samlede lufthavnsystemet som flertallet på Stortinget nylig har bestemt skal opprettholdes i sin helhet, er det helt nødvendig å overføre midler fra de lønnsomme til de ulønnsomme stamruteplassene. Dersom de lønnsomme lufthavnene løsrives fra det helhetlige lufthavnsystemet, vil drift og investeringer ved de øvrige lufthavnene ikke la seg løse uten betydelige bevilgninger utover dagens kjøp av tjenester på det regionale nettet.

Regjeringen la nylig fram en proposisjon om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap fra 1. januar 2003, som Stortinget nå har til behandling. I proposisjonen legges det til grunn en videreføring av dagens lufthavnsystem, og det framgår at en utskilling av enkelte lønnsomme lufthavner fra det helhetlige statlig eide lufthavnnettet ikke anses som aktuelt nå.

Omdannelsen av Luftfartsverket til aksjeselskap gir likevel økte muligheter og økt frihet til å foreta lønnsomme investeringer i lufthavnene som med dagens organisering ikke har blitt gjennomført. Jeg mener derfor at forslaget om omdannelse til aksjeselskap øker utviklingsmulighetene ved bl.a. de lufthavnene som representanten Simonsen trekker fram. Jeg er positiv til at Luftfartsverket samarbeider med lokalt næringsliv og lokale myndigheter i dette arbeidet.

Jan Simonsen (uav): Jeg bare konstaterer at det fortsatt skal være slik at flypassasjerer i Stavanger skal subsidiere flypassasjerer i eksempelvis Vardø, til tross for at det er store mangler ved egen flyplass. Jeg synes ikke dette er rett og rimelig. Jeg synes også det er litt merkelig ettersom man har en arbeids- og administrasjonsminister som så ofte snakker om ikke bare aksjeselskapsformen, men om fristilling og effektivitet innenfor ulike sektorer. Ser ikke statsråden at en fristilling av flyplassene vil kunne føre til mindre byråkrati, mer effektiv styring og bedre pengebruk, for avgjørelsene treffes jo av personer som sitter veldig nær problemene og ser hvor behovene er mest prekære.

Statsråd Torild Skogsholm: Nei, jeg ser ikke dette, i og med at vi har et flyplassnett som henger sammen. Det gir ikke mening å se på én lufthavn alene. For om man har én flyplass her i landet, og sier at den går bra, kan ikke den gå bra uten at man har et nett, dvs. at folk reiser fra A til B. De bruker hele nettet av flyplasser. Derfor henger dette nøye sammen.

Så er det naturlig at det på de stedene hvor vi har store befolkningskonsentrasjoner, og dermed mange som reiser, vil være en bedre inntjening. Men nettet henger sammen. Og det vil bety store utfordringer i forhold til statsbudsjettet om staten skal gå inn og kjøpe ytterligere tjenester i stort omfang, for vi må ha hele nettet til å gå rundt.

Jan Simonsen (uav): Hvis det fortsatt skal være slik at Luftfartsverket, enten det nå er et aksjeselskap eller ei, skal treffe beslutningene, burde man kanskje i det minste ta hensyn til behovet til de passasjerene som betaler det meste av regningen. Det kan man knapt si at Luftfartsverket har gjort.

I Stavanger har man ventet i årevis på å få et nytt terminalbygg. Mener ikke statsråden at det i det minste er en forutsetning at også behovet til de store flyplassene og flypassasjerene der blir tatt hensyn til hvis man skal ha et system som dette?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er mange behov på mange flyplasser. Og hvis vi ikke innfrir de mest prekære behovene og gjennomfører prosjektene i tide, vil hele flyplassystemet lide under det.

Hvis vi har steder hvor forholdene er så dårlige at folk velger ikke å reise derfra, vil både Sola, Gardermoen og Flesland tape på det. Vi er med andre ord tjent med at vi til enhver tid har et best mulig flyplassnett rundt om i hele landet. Da er det også riktig, som representanten her viser til, at vi må ta hensyn til de flyplassene der det er mange passasjerer, at vi legger forholdene til rette slik at det også der er attraktivt å reise med fly.