Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til barne- og familieminister Dåvøy:

«SVs inntrykk er at svært mange er fornøyd med det arbeidet Forbrukerrådet gjør. Etter 1. juli i år ble det foretatt en omorganisering av Forbrukerrådet, der styret får større myndighet. Administrasjonen legger 19. november fram et forslag for styret der det foreslås å redusere antall kontor fra 19 til 10. Dette vil bety en betydelig svekkelse mht. nærhet og lokalkunnskap.

Mener statsråden at en ev. halvering av dagens forbrukerkontor er bra for innbyggerne og den samlede regionalpolitikken?»

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler SVs inntrykk av at svært mange er fornøyd med det arbeidet Forbrukerrådet gjør. Organisasjonen fyller en viktig rolle som talerør for forbrukerne, og de driver også en omfattende rådgivnings- og informasjonsvirksomhet.

Forbrukerrådet har i dag kontor i alle fylker, riktignok med ett felles for Oslo og Akershus, og i et fylke er det også to kontorer. Kontorene bidrar til å gjøre organisasjonen synlig i mange regioner av landet. På den annen side er kontorene små, og dermed relativt sårbare. Videre er det kostnadskrevende med mange små enheter spredd over hele landet. Jeg er kjent med at styret i Forbrukerrådet for tiden vurderer hvordan det forbrukerpolitiske arbeidet best kan ivaretas, gitt den ressursrammen organisasjonen disponerer.

Som forbrukerminister finner jeg det riktig å avvente å kommentere eventuelle omorganiseringsforslag inntil styret har behandlet saken. Jeg er heller ikke før nå kjent med administrasjonens innstilling, som Ryan her henviser til. Det vil være viktig når styret har hatt sitt møte, å se på premisser og begrunnelser for styrets konklusjon, som jeg ennå ikke kjenner. Spørsmålet handler etter min mening ikke primært om antall kontorer, men om hvordan tilbudet til forbrukerne best kan ivaretas. Jeg vil her peke på at nesten alle henvendelsene til Forbrukerrådet i dag skjer via telefon og andre fjernkommunikasjonsmidler.

Forbrukerrådet er, så vidt jeg kan bedømme, i ferd med å foreta en nødvendig og positiv modernisering av organisasjonen, der ny informasjonsteknologi og nye og bedre serviceløsninger vil stå sentralt. Ønskeligheten av lokal tilstedeværelse, slik dagens forbrukerkontor fungerer, må veies opp mot andre hensyn, som økonomi og kvalitet på tjenestetilbudet. Det er i dette perspektiv og ikke primært i en distriktspolitisk tautrekking at spørsmålet om antall og plassering av lokalkontorene hører hjemme.

Jeg kan ikke gi noe nærmere svar på representanten Ryans spørsmål før jeg har sett styrets vurdering, håndtering og resultat.

Inge Ryan (SV): I mitt eget fylke, Nord-Trøndelag, tok jeg en liten sjekkerunde i forbindelse med spørretimespørsmålet. Det er et lite fylke, med 130 000 innbyggere. Kontoret der har 5 000 henvendelser pr. år, av dem skjer 1 000 ved direkte oppmøte på kontoret. Likeens får også 20–30 skoleklasser informasjon om forbrukerpolitikk fra dette kontoret. Jeg mener at det viser at nærhet, det at man har kontorene lokalisert mange steder i landet, er viktig, når man vet at 1 000 henvendelser faktisk skjer ved oppmøte på kontoret og også i forhold til det jeg har nevnt om skoleklasser.

Deler statsråden det synet at det har en viss betydning å ha kontorene spredd utover, at ikke alle syns det er greit å ta kontakt pr. telefon? Og likedan, er det ikke viktig at man har kunnskaper om lokale forhold når man skal svare på en del spørsmål? Vi vet jo at man f.eks. i Nord-Trøndelag har langt mer detaljert kunnskap om ulike lokale forhold enn om man ringer eller henvender seg til Oslo, til et landsdekkende kontor, der det vil være vanskeligere å ha den type oversikt.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med SVs representant i at det er viktig at vi har kontorer spredd over hele landet. Jeg vet ikke så veldig mye om Forbrukerrådets planer pr. i dag, men jeg har likevel lyst til å si at materiell også kan bringes ut via andre kanaler i dag. Internett spiller en viktig rolle i denne sammenheng. De har også fra Forbrukerrådet i år lansert en ny nettportal som gir en oversiktlig inngang til svært mye godt forbrukerstoff på nettet. En annen kanal, som jeg har tatt til orde for, kan være de offentlige servicekontorene, som vi har svært mange av i hele landet, og Forbrukerrådet har selv kommet til at de offentlige servicekontorene kan spille en rolle i informasjonssammenheng. Vi ser derfor at Forbrukerrådets kontorstruktur i noen sammenhenger kanskje kan kompenseres ved at man søker et tettere samarbeid med de offentlige servicekontorene, og da vil jo noe av den informasjonen faktisk komme enda nærmere brukerne i dag. Det er litt av dette bildet vi også må ha med, og som jeg vet at styret også jobber med.

Inge Ryan (SV): Jeg er glad for at statsråden ønsker fleksible løsninger for forbrukerkontorene, bl.a. med de offentlige servicekontorene. Jeg er helt enig. Det som imidlertid bekymrer meg, er at det er et ganske stort tempo når det gjelder den omorganisering som skjer i forhold til at man nå bygger ned en struktur som er velfungerende. Jeg har et spørsmål til statsråden: Er hun villig til å følge nøye med, slik at hun ikke gjør en del forhastede ting nå? Statsråden er tross alt den øverst ansvarlige for forbrukerpolitikk i landet, og jeg håper og vil be om at man følger nøye med, slik at man ikke finner fram til en del forhastede løsninger. Vi i SV er i hvert fall villig til å bruke noe mer penger i lag med Regjeringa dersom det er det som er problemet for å få gode løsninger og en desentralisert struktur. Vil statsråden følge nøye med i denne saken, slik at det ikke skjer noe forhastet som vil være uheldig for forbrukerne og for landet som helhet?

Statsråd Laila Dåvøy: Svaret på det er ja. Denne saken kan man egentlig ikke si er veldig forhastet, den har vært diskutert i flere år, og allerede i fjor stod det en god del i Barne- og familiedepartementets budsjett om dette. Jeg svarte også på spørsmål i forbindelse med budsjettdebatten i Stortinget i desember, der jeg også ble spurt om antall forbrukerkontor. Det vi skal være klar over, er at i de nye vedtektene for det nye styret så heter det at store endringer i forbrukerkontorene skal forelegges en grundig politisk behandling. Det vil også bli gjort dersom styret i dette tilfellet kan komme til å foreslå nedleggelse av kontorer. Likevel sa jeg i den debatten i desember i fjor at det er viktig, i tråd med den utviklingen vi har hatt, også å se på en modernisering og en organisasjonsstruktur og andre måter å jobbe på, og hvis vi her har en del strukturer i kommunene våre som kan brukes til at kanskje noe av informasjonen kommer noe nærmere brukerne, synes jeg faktisk det vil være en enda bedre utvikling enn å ha status quo, men jeg skal følge godt med.