John I. Alvheim (FrP): Jeg stiller følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«I «Rikets tilstand» den 23. oktober ble det dokumentert at et privat hørselssenter krever egenandel av høreapparatbrukere. Stortinget har vedtatt at høreapparater skal være gratis i Norge.

Vil statsråden sørge for at de brukere som har betalt egenandel for høreapparat, blir oppsøkt av firmaet som har tatt egenandel, og får sine penger tilbakebetalt?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Høreapparater dekkes av folketrygden innenfor fastsatte prisgrenser. Dersom brukeren skal ha dyrere apparat enn prisgrensen, må brukeren selv betale differansen.

Hørselssentralene ved offentlige sykehus har ansvaret for formidling av høreapparater. En offentlig hørselssentral kan gi fullmakt til leger med nødvendige lokaler og nødvendig utstyr om å stå for en del av arbeidet, som særlig dreier seg om undersøkelser av pasienten og rekvirering av apparat for trygdens regning. Enten disse undersøkelsene skjer på sykehuset eller hos private avtaleleger, betaler pasienten vanlig egenandel for legeundersøkelsen. Offentlige hørselssentraler kan også inngå avtale med forhandlere av høreapparater om deler av formidlingsarbeidet, f.eks. tilpassing og utprøving av apparater. I så fall avtales hvilken godtgjøring forhandleren skal motta for dette arbeidet, men pasienten skal ikke betale noe for dette.

Ifølge Rikstrygdeverket utleveres halvparten av høreapparatene fra offentlig hørselssentral og halvparten fra lokal forhandler som har avtale med hørselssentral. Det er bare hørselssentraler og leger med fullmakt fra helseforetakene som har anledning til å rekvirere apparater for trygdens regning. Legene skal rekvirere apparatene gjennom hørselssentralen eller forhandler som har avtale med hørselssentralen.

Bortsett fra egenandelen for konsultasjon hos lege og eventuelt beløp utover prisgrensen for selve apparatet betaler ikke brukeren noe for høreapparatet. Det er trygden som kjøper og deretter eier høreapparatet. Et høreapparat skal således leveres tilbake og kan resirkuleres etter bruk. Det gjelder også i de tilfeller der brukeren har valgt et dyrere apparat enn det trygden dekker, og selv har betalt mellomlegget.

Mye tyder på at enkelte forhandlere tar seg betalt av pasienten for sitt arbeid. Det er ikke i tråd med intensjonene i regelverket for anskaffelse og formidling av høreapparater. Jeg forstår at denne praksisen har bidratt til at systemet for formidling av høreapparater er blitt uoversiktlig for brukerne, og at de ikke kjenner seg informert om sine rettigheter. Det er ikke bra. Departementet vil derfor foreta en gjennomgang av hele systemet for formidling av høreapparater. Gjennomgangen skal være fullført før 1. mars 2003 og vil vise om det er behov for å rydde opp i ansvarsforholdene og presisere regelverk og rutiner på dette området.

I det konkrete tilfellet med Strømmen Høresenter har fylkeslegen i Akershus tatt et initiativ for å undersøke den praksis for utdeling av høreapparater som følges ved dette høresenteret. Denne undersøkelsen vil vise om pasientene har krav på å få tilbakebetalt noe, og hvor de i så fall kan reise krav om dette.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og sier meg godt tilfreds med det, og med at det blir ryddet opp i dette. Vi kan jo ikke akseptere at Stortingets vedtak overkjøres av øre-nese-hals-leger og private hørselssentre.

Jeg har ikke grunn til å stille noe tilleggsspørsmål utover det jeg har gjort, og det svaret jeg har fått, er jeg fornøyd med. Jeg håper da at man utpå nyåret er i stand til å rydde opp i dette, og at de pasienter som har betalt egenandel for høreapparatet, får disse pengene tilbake prompte.

Presidenten: Har statsråden behov for noe tilleggssvar?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ikke annet enn at jeg vil følge opp den gjennomgangen av rutiner, regelverk og organisering som jeg varslet. Jeg vil også gjøre meg kjent med resultatet av fylkeslegens undersøkelse i den konkrete saken.