Kjetil Bjørklund (SV): Jeg tillater meg å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Jeg viser til brev fra statsråden vedr. skogvern til energi- og miljøkomiteen 29. oktober, der det bekreftes at det ikke er foreslått bevilgninger til nytt vern over Miljøverndepartementets budsjett for neste år, men er satt av 110 mill. kr til å betale for tidligere fredede områder, samt at det er rom for å verne nye skogområder i 2003 ved bruk av midler fra Jordfondet.

Hvor mye midler stilles til disposisjon for ytterligere vern over Jordfondet, og hvor mye nytt vern er det mulig å oppnå med disse midlene?»

Statsråd Børge Brende: Behovet for økt skogvern er vektlagt i Sem-erklæringen. Jeg arbeider aktivt sammen med landbruksministeren for å finne gode løsninger og nye grep for å forsterke skogvernet. Som en første start sørget Regjeringen for at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bevilget 25 mill. kr over Miljøverndepartementets budsjett til økt skogvern som skal overføres Landbruksdepartementets jordfond. Parallelt besluttet Regjeringen å endre vedtektene for Jordfondet slik at fondet kunne brukes til å finansiere vern av skog.

Samtidig ble det åpnet for at ca. 10 mill. kr, eller om lag halvparten av Jordfondets disponible kapital, også kan nyttes til skogvern i 2002. Dette betyr at Regjeringen har lagt til rette for at det allerede i høst kan vedtas vern som innebærer en økning av bevilgningene til skogvernet på 35 mill. kr i forhold til tidligere plan, bl.a. vern av ca. 40 kvadratkilometer av Trillemarka i Buskerud.

Det er videre lagt til rette for at rundt halvparten av det som fremover blir tilbakeført Jordfondet av utestående kapital, også kan brukes til skogvern. Det vil til sammen være i størrelsesordenen 25 mill. kr. Videre ble det åpnet for at salgsinntektene ved salg av deler av Kjeller gård i Skedsmo kommune blir overført fondet for ytterligere å styrke skogvernet. Det er rimelig å forvente at salget av deler av Kjeller gård kan realiseres i 2003.

Siden tilførselen av kapital til Jordfondet er avhengig av salg av eiendommer, kan det imidlertid ikke nå fastslås nøyaktig hvor mye som vil kunne brukes til skogvern i 2003 – og dermed hvor stort areal som kan vernes.

Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret og har følgende oppfølgingsspørsmål: En lang rekke skogområder i Norge er registrert som svært verneverdige, deriblant flere store områder i Øst-Norge, slik som Skjellingshovde i Oppland og Buskerud. Dette er unike naturdokumenter som bør tas vare på. Disse områdene er imidlertid uten beskyttelse som følge av lavt verneomfang. Den manglende satsingen på å finansiere mer vern i Regjeringens budsjettforslag gjør disse områdene til spesielle konfliktområder og vanskeliggjør derfor prosessen med videre vern. Hva kan statsråden gjøre for å dempe disse konfliktene, og for at de registrerte verneverdige områdene ikke blir ødelagt i påvente av vedtak om mer vern?

Statsråd Børge Brende: Hvis jeg forstod spørreren rett, tror jeg vi er enige om at vi i Norge i dag har et for lavt skogvern. Vi har vernet ca. 1 pst. av skogen vår. Grunnen til at man verner skog, er at mange av de artene som er rødlistet, dvs. truet, befinner seg i skogen. Man må derfor verne en del av disse biotopene. Land som det er naturlig å sammenligne seg med, Sverige og Finland, har et høyere vernenivå enn oss. Derfor er Regjeringen innstilt på å øke skogvernet i årene fremover. Vi avslutter nå det Stortinget vedtok i forhold til verneplan for Østlandet, og vil i forbindelse med fremleggelsen av rikets miljøtilstand invitere Stortinget til å drøfte det fremtidige verneomfanget. Vi har samtidig også tatt kontakt med Skogeierforeningen og Skogeierforbundet for å ha en dialog om hvordan man i fellesskap i større grad kan finne områder som tilfredsstiller de biologiske kvalitetene man er ute etter, og som det kan være aktuelt å verne for å få ned et unødvendig høyt konfliktnivå. Det er et av de virkemidlene som vi bruker.

Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg registrerer at statsråden selv i brevet til energi- og miljøkomiteen av 29. oktober har påpekt at det verneomfanget vi vil få når den vedtatte barskogverneplanen er gjennomført, om lag 1 pst. av produktivt skogareal, er relativt lite i forhold til det faglig anbefalte minimumsnivå. Hva vil statsråden gjøre for at vi skal kunne komme opp på det faglig anbefalte minimumsnivå for skogvern, som er 4,6 pst. av det produktive skogareal?

Statsråd Børge Brende: Det er riktig at Skogforsk og NINA har fremlagt en rapport hvor man anbefaler at vi øker skogvernet i årene fremover. Det fremgår også av Sem-erklæringen at denne Regjeringen ønsker det. I forhold til våre naboland ligger vi lavere, selv om det ikke fullt ut er mulig å sammenlikne fordi de har en mye større skogproduksjon. En del av skogen i Norge verner seg faktisk selv, men når det gjelder den mest interessante skogen i biologisk sammenheng, er Regjeringen innstilt på å jobbe videre med skogvern i årene fremover og å øke skogvernet i tråd med Regjeringens arbeidsgrunnlag. Stortinget vil i forbindelse med meldingen om rikets miljøtilstand som trolig blir fremlagt i februar, bli invitert til å ta del i den diskusjonen og å utforme de nye prinsippene for skogvernet for årene fremover.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4.