Stortinget - Møte onsdag den 6. november 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 28
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 4 fra representanten Klungland om sjøboder i Kristiansand. Statsråden sier i dette svaret at han «ikke har grunnlag for å gå nærmere inn i denne saken», idet statsråden «forutsetter at kommunen og fylkesmannen håndterer den videre». Fram til nå er det vist en passiv holdning fra disse. Statsråden har det overordnede ansvaret for at lovens intensjon blir fulgt opp.
Fraskriver statsråden seg dette overordnede ansvaret?»
Statsråd Børge Brende: Som miljøvernminister har jeg ansvaret for å forvalte strandsonen i samsvar med Stortingets forutsetninger, slik at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt.
I brev av 8. mars i år til kystkommunene, fylkesmennene og fylkeskommunene har jeg påpekt behovet for en streng praktisering av byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Jeg understreket i brevet kommunalt ansvar for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale interesser, og bad fylkesmenn og fylkeskommuner sørge for at nasjonale retningslinjer følges. Jeg følger med på utviklingen, bl.a. gjennom en halvårlig rapportering til departementet av dispensasjoner i strandsonen. Det er disse retningslinjene også kommunene og fylkesmannen i Vest-Agder må forholde seg til i den aktuelle saken.
Dette er altså et ansvar jeg tar alvorlig, og jeg følger derfor disse sakene meget nøye. Det gjelder ikke minst i saken om sjøbodene i Kristiansand, der jeg har gitt svar på tre skriftlige spørsmål fra representanten Rolf Terje Klungland. Samme representant tok også saken opp i et tilleggsspørsmål i en tidligere spørretime her i Stortinget.
Så langt jeg kan bedømme, er alle relevante problemstillinger i denne saken tilstrekkelig belyst gjennom disse svarene. Saken håndteres av Kristiansand kommune og fylkesmannen i Vest-Agder. Kommunen vil ta gjeldende kommunedelplan for Flekkerøy opp til revisjon, og fylkesmannen skal medvirke i dette planarbeidet.
Det er kommunen som etter plan- og bygningsloven har ansvaret for behandlingen av de enkelte plansaker og dispensasjonssaker. Fylkesmannen skal medvirke og påse at nasjonale interesser blir ivaretatt. Fylkesmannen kan om nødvendig fremme innsigelser til planer som er i strid med nasjonale interesser, slik at de bringes inn til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Et eksempel på en slik sak i samme region er reguleringsplanen for Ny-Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder. Her tok departementet innsigelsene til følge, slik at et byggeområde for ti nye hytter i strandsonen ble tatt ut av planen. Begrunnelsen var behovet for streng praksis for å beskytte strandområdene.
Det er også kommunens ansvar å håndheve plan- og bygningsloven og følge opp dersom det foretas ulovlige tiltak. Dersom kommunene ikke følger opp dette ansvaret, er det aktuelt for fylkesmannen å gripe inn.
Selv om jeg selvsagt har det overordnede ansvaret, betyr det ikke at miljøvernministeren skal behandle alle enkeltsaker. Når ansvar og oppgaver er lagt til kommunen og fylkesmannen – og når det gjøres et arbeid med sakene lokalt – er det ikke grunn for meg til å gripe inn. Men i de tilfellene der det ikke er lokal vilje til å følge opp regelverket og sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt, vil Miljøverndepartementet om nødvendig kunne be fylkesmennene om å gripe inn overfor kommunen.
Sylvia Brustad (A): Jeg er selvfølgelig fullt klar over at det ikke er miljøvernministerens oppgave å gripe inn i alle enkeltsaker rundt omkring i Norges land. Men jeg er nok skuffet over at statsråden i denne typen saker igjen viser at han inntar en vente og se-holdning: Han skal følge utviklinga nøye, det er sendt brev osv. Det er vel og bra, men imens bygges strandsonen ned.
Det tilfellet jeg nå tar opp i Kristiansand kommune, er av prinsipiell karakter, og spørsmålet mitt blir: Vi har ikke sett veldig stor aktivitet fra Kristiansand kommunes side for å gå inn og se på det som i hvert fall er påståtte ulovligheter – jeg kan ikke gå god for det – og sjekke ut det. Vi har heller ikke sett en veldig aktiv holdning i forhold til fylkesmannen. Betyr dette allikevel at statsråden bare vil lene seg tilbake, og så får vi se hva som skjer? Eller er det sånn at miljøvernministeren tar det ansvaret miljøvernministeren har for å sørge for at lover som Stortinget har gitt, faktisk blir overholdt – hvilket jeg tviler på i dette tilfelle?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første svar, tar jeg dette ansvaret med stort alvor. Derfor har jeg også presisert ovenfor kystkommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene hva som er de nasjonale retningslinjene. Jeg syns ikke jeg inntar noen vente og se-holdning her.
Eksemplet om at strandsonen bygges ned har i og for seg ikke så mye med disse sjøbodene å gjøre. Sjøbodene – som også kalles naust – står der fra før. Men det er jo en ulovlig disponering av sjøbodene om de f.eks. omdisponeres fra å være naust til å bli tatt i bruk som hytte. Det har vært påstander om det, og fylkesmannen i Vest- Agder følger dette nøye. Det er klart at det er vanskelig å gå gjennom hver bidige sjøbod og se på hva de benyttes til, men vi slår hardt ned på ulovlig bruk, bl.a. gjennom fylkesmennene, og det må også kommunene gjøre.
Det siste halve året har antall bebyggelser i strandsonen gått noe ned, ikke minst, kanskje, etter det brevet jeg sendte ut.
Sylvia Brustad (A): Jeg syns det er bra at man tar æren for ting man har ansvaret for, men kanskje bør det også være sånn at man tar ansvar for ting som man har ansvar for.
Jeg har ikke noe imot at det er sendt et brev, men jeg tror bare ikke det er nok. Hvis vi mener at den utviklinga som nå skjer i strandsonen, ved at det nedbygges langs hele Oslofjorden, fra svenskegrensa til Sørlandet – og for så vidt også i dette tilfellet – er et problem i forhold til allmennhetens tilgjengelighet, hvilket vi mener, ja, så må vi være villige til å endre loven. Da holder det ikke å snakke om brev som er sendt, eller at man skal følge utviklingen, for i så fall betyr det at man godtar at en sånn nedbygging skjer. Og i dette tilfellet må jeg bare si: Hva vil miljøvernministeren konkret gjøre, bortsett fra å si at saken nå ligger i hendene til kommunen og fylkesmannen? Kan vi stole på at miljøvernministeren følger opp denne saken, slik at vi er sikre på at det blir i orden, hvis det er noe som er i uorden i denne saken?
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder regelverket for hundremetersbeltet, er det det samme regelverket som nå gjelder, som under den forrige regjering. Jeg har i et brev til de aktuelle aktørene presisert det som er bestemmelsen, nemlig at utgangspunktet er at man ikke skal bygge i hundremetersbeltet. Miljøverndepartementets representanter rundt omkring i fylkene er fylkesmennene. Og som jeg også redegjorde for for representanten Brustad, er det slik at fylkesmennene bruker innsigelsesretten sin der de mener at det er prosjekter rundt omkring i fylkene som er i strid med det Stortinget har vedtatt, og det som ligger i mitt brev. Og den brukes flittig. Jeg har hatt flere slike saker på mitt bord, og jeg har sagt f.eks. i forbindelse med Ny-Hellesund at det var uaktuelt med bygging av ti nye hytter, fordi det var i hundremetersbeltet i akkurat samme region.
Når det gjelder sjøbodene, er det kommunens ansvar å påse at naust ikke tas i bruk til bolig. Jeg vet at representanten er kjent med den type problemstillinger. Det går ikke an å ta i bruk en sjøbod til bolig. Da må man søke kommunen om en dispens. Får man ikke dispens, er det ulovlig bruk. Hvis kommunen ikke slår ned på det, sier jeg at da skal fylkesmannen, som er statens regionale representant, gripe inn. Og det er å ta ansvar. Jeg bruker altså det virkemiddelapparatet vi har her. Men jeg kan ikke personlig springe rundt på Flekkerøya som et sjøbodpoliti og sjekke om sjøbodene tas i bruk til ulovlig formål. Jeg har imidlertid gitt så klare beskjeder som det her er mulig å gi. Jeg har svart Stortinget tre ganger, pluss én gang, i tillegg til i dag, så dette syns jeg er en sak hvor statsråden har vært meget klar.