Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren:

«Statsråden har tidligere uttalt seg positivt om etablering av sivile rutetilbud fra Rygge. Sivil lufttrafikk fra Rygge er et av de tiltak næringslivet i Østfold etterspør sterkest, og det er viktig at det medvirkes til en rask og positiv behandling av saken. Som kjent har departementets arbeidsgruppe nå avgitt sin innstilling til masterplan for Rygge sivile lufthavn.

Når kan man regne med at statsråden har avklart de forhold som berøres i denne masterplanen?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først få begynne med å si takk for spørsmålet, ikke minst fordi det gir meg en mulighet til å komme med en positiv avklaring.

Forsvarsdepartementet har riktignok ikke nedsatt noen arbeidsgruppe til å behandle denne saken, slik spørsmålet antyder, men vi har i en positiv dialog med Rygge Sivile Lufthavn, støttet av Luftforsvaret og Forsvarsbygg, så langt som mulig prøvd å bidra til å utforme rammebetingelser for at Rygge Sivile Lufthavn kan gå videre med prosjektet overfor andre berørte myndigheter.

På en rekke av statens flyplasser har det i en årrekke vært både militær og sivil lufttrafikk. Det har vi god erfaring med. Det har latt seg gjennomføre ved at Luftforsvarets flystasjoner og de sivile lufthavnene har disponert atskilte områder, ofte på hver sin side av rullebanen, slik vi kjenner fra Banak, Bodø, Værnes og Torp.

Luftforsvarets virksomhet gav tidligere ikke rom for noen sivil lufthavn på Rygge. Først i februar 1999 kunne daværende forsvarsminister Fjærvoll konstatere at det ikke lenger var operative grunner til ikke å åpne Rygge for sivil trafikk. På bakgrunn av et konsept utarbeidet av Rygge Sivile Lufthavn sa Forsvaret seg positiv til etablering av en sivil lufthavn vest for rullebanen med direkte atkomst fra E6.

I ettertid har det vært undersøkt om det kunne vært andre alternativer til lokalisering av den sivile lufthavnen. Disse undersøkelsene har imidlertid slått fast at eneste aktuelle område for en sivil lufthavn er i det området hvor man først foreslo utbygging, altså vest for rullebanen og syd for kontrolltårnet.

Som spørreren helt korrekt nevner, la Rygge Sivile Lufthavn AS 1. november i år fram en masterplan for utbygging av sivil lufthavn på Rygge. Denne er utarbeidet i tett dialog med Forsvarsdepartementet, Luftforsvaret og Forsvarsbygg, og jeg syns det er gledelig at de forhold som relaterer seg til Forsvaret som grunneier og operativt ansvarlig for Rygge flyplass, nå er avklart.

Det som gjenstår for Rygge Sivile Lufthavn, er å innhente nødvendige byggetillatelser fra andre myndigheter, slik som bygningsmyndighetene, samt avklare reguleringsmessige spørsmål, innhente nødvendige utslippstillatelser fra miljømyndighetene og i tillegg innhente nødvendige konsesjoner og driftstillatelser fra luftfartsmyndighetene. Her må søknad rettes inn mot de respektive myndigheter. Forsvaret har ikke noen direkte innvirkning på disse spørsmål, men jeg er altså tilfreds med at de spørsmål vi har innflytelse over, nå anses positivt avklart.

Henrik Rød (FrP): Jeg takker for svaret.

Som statsråden sa, er det nå avklart en rekke forhold i forbindelse med denne masterplanen. Jeg er litt uenig i det statsråden sier, at Forsvaret nå ikke lenger har noen direkte innvirkning på disse forholdene. Ett av de helt avgjørende momentene i masterplanen går på at man skisserer en interimsløsning, slik at man kan få på plass sivile rutetilbud faktisk allerede fra høsten 2003. Så mitt tilleggsspørsmål blir: Hvordan vil statsråden medvirke til at denne interimsløsningen kan la seg realisere?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Forsvaret vil på en rekke områder medvirke til og støtte opp under Rygge Sivile Lufthavns ønsker om å komme i gang så fort som mulig. Først vil vi som grunneier leie ut og eventuelt selge nødvendig grunn til RSL på kommersielle vilkår. Vi vil også være driftsoperativt ansvarlig for de flyoperative fellesarealene. Da må vi opprette avtale om brann-, rednings- og plasstjeneste, og vi må etablere en utgiftsfordeling som gjør at bruk av den sivile lufthavnen ikke medfører kostnader for Forsvaret.

Når det gjelder midlertidige løsninger, eller interimsløsninger, har vi sagt at det er vi villige til å diskutere når faste planer for den endelige løsningen foreligger. Vi har også sagt at for å gi RSL anledning til å kunne bygge ut prosjektet trinnvis, vil Forsvarets militære organisasjon være villig til å bidra med ressurser som bruk av ledige plattformer for parkering av fly og bruk av avisingsplattformer, for å være behjelpelig med at virksomheten kan starte opp så tidlig som mulig.

Henrik Rød (FrP): Jeg takker igjen for svaret.

Som man forstår av den utarbeidede planen, og også det som statsråden svarte innledningsvis, er det opplagt at de reguleringsmessige forholdene er av helt avgjørende betydning for å få igangsatt første permanente byggetrinn på Rygge Sivile Lufthavn.

Som også statsråden var inne på, er det Forsvaret som er grunneier av disse arealene, og sånn som jeg ser det, er det naturlig at Forsvaret engasjerer seg i reguleringsprosessen. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Forsvaret prioriterer medvirkning i reguleringsarbeidet?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Som jeg var inne på i mitt forrige svar, ønsker Forsvaret på en rekke områder å være en støttespiller for RSL.

Det er også riktig at Forsvaret er grunneier, men vi foretrekker enten å leie ut eller å selge grunn til RSL på kommersielle vilkår. Vi syns derfor ikke det er naturlig at det er Forsvaret som skal søke de kommunale reguleringsmyndigheter om omregulering av det sivile lufthavnområdet. Det finner vi det naturlig at Rygge Sivile Lufthavn gjør selv. Men i og med at masterplanen er utarbeidet i tett kontakt med Forsvaret, har vi ikke noen innvendinger til de planene som er skissert. Vi føler imidlertid at det er naturlig at utbygger, eller interessenten her, får medansvar for de eventuelle lokale debatter som måtte komme i ly av de planene som fremmes.

Presidenten: Spørsmålene 28 og 29 er behandlet tidligere.