Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Det er jamleg reportasjar om forseinkingar og innstillingar av ferjer på så vel stamruter som andre riksvegsamband.

Meiner statsråden det er tilstrekkeleg økonomisk og materiellmessig kapasitet til å hindra omfattande forseinkingar og innstillingar av ruter, og kor lang ventetid meiner statsråden er akseptabelt?»

Statsråd Torild Skogsholm: De langsiktige målsettingene for driftsstandard i riksvegferjesambandene er omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992-93, Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997. Målsettingene er fordelt på krav til åpningstid, frekvens, gjensitting og nattavganger. Målene for driftsstandard er utformet slik at stamvegnettet og andre viktige transportruter skal ha det beste tilbudet. For stamvegsamband er målet at maksimalt 2 pst. av kjøretøyene skal bli stående igjen på ferjekaien når ferjen går. I 2001 oppfylte 47 pst. av riksvegferjesambandene alle disse målsettingene.

Regjeringen har som målsetting å forbedre ferjetilbudet. Det har stedvis vært betydelig trafikkvekst i ferjetrafikken. På grunn av store kostnadsøkninger i ferjedriften de senere år må tilbudsforbedringer skje gradvis. Kostnadsøkningen har bl.a. sammenheng med høye kapitalkostnader som følge av bygging av nye ferjer. I årene 1998–2002 ble det bygd 22 nye ferjer. I Nasjonal transportplan 2002-2011 er det lagt opp til 15 nybygg. Dette vil øke kapasiteten og regulariteten.

Forsinkelser og innstilte ferjeavganger har sammenheng med materiellsituasjonene i riksvegferjedriften. Selv om ferjeflåten fornyes, må alle ferjer – også nye – gjennomgå en årlig verkstedperiode. Denne perioden legges normalt til de deler av året hvor trafikken er liten. I disse periodene kan enkelte trafikanter oppleve kapasiteten som for liten. Dette blir normalt forsøkt løst ved innsetting av en reserveferje eller ved rokeringer av ferjer innad i riksvegferjedriften. Reserveferjene betjener en rekke samband med forskjellig kapasitetsbehov og størrelse. Budsjettsituasjonen tilsier at det ikke kan stasjoneres en reserveferje med tilstrekkelig kapasitet for hvert enkelt ferjesamband.

Forbedringer av ferjetilbudet er også avhengig av at ferjeselskapene er i stand til å effektivisere driften. Det pågår for tiden et arbeid for å effektivisere riksvegferjedriften. Stortingets vedtak om ny yrkestransportlov gjør det mulig å kjøpe ferjetjenester ved bruk av anbud. Dette er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk. Erfaringene med bruk av anbud i riksvegferjedriften er gode, og Regjeringen legger til grunn at videre bruk av denne innkjøpsformen vil bidra til effektivisering. Gevinster av dette arbeidet vil komme trafikantene til gode i form av et bedre ferjetilbud.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret, som eg synest var ganske positivt.

Som statsråden veit, er det ikkje berre langs heile kysten, men òg ved den delen av kysten som eg kjem frå, at dette rett som det er er problematisk, og ikkje minst over Boknafjorden.

I og med at me brukar ganske mykje offentlege midlar til ferjesubsidiar, er det viktig at dei reisande får eit godt tilbod. Til dømes over frå Arsvågen til Mortavika, som er ein stamveg, har det vore ei ventetid på fem timar – og her er det halvtimes avgangar. Og trafikkselskapet som transporterer her, sa fyrst at det ikkje var pengar, og så sa det at det ikkje var tilgjengeleg ferje. Er dette godt nok?

I Skudenes-sambandet, som òg er ei riksvegferje, som betener 20 000–30 000 innbyggjarar på Karmøy, har ferja vore stengd fem–seks dagar – to gonger seinast i haust. Ikkje nok med at dei reisande ikkje får eit tilbod, dei får heller ikkje informasjon om innstillingar. Transportselskapet får heller inga oversikt over omfanget. Då vil eg spørje: Synest statsråden dette er godt nok?

Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg understreke at vi bevilger mer i tilskudd til ferjedrift enn på mange år. Det har vært en dramatisk økning bl.a. fra 1998, hvor det ble brukt litt over 600 mill. kr, og nå er vi over 1 milliard kr. Dette ser vi til tross for at vi legger ned ferjesamband fordi vi heldigvis er så heldige å oppnå fastlandsforbindelse mange plasser i landet.

Årsaken til at vi velger å bruke så mye penger, er at vi selvfølgelig ønsker et best mulig tilbud. Men som jeg også sa i mitt svar, har vi en del mål i forhold til standard på riksvegferjeløsningene som vi ligger et godt stykke fra å ha nådd. Det betyr at vi har en utfordring når det gjelder både hvordan vi bruker de ressursene vi har, og hvordan vi kan fordele ferjene til dit det til enhver tid er behov. Dette arbeides det kontinuerlig med. Vegvesenet, gjennom Vegdirektoratet, har en spesiell oppgave når det gjelder å omrokere og fordele disse midlene og ferjene.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret, som i grunnen ikkje var noko svar på om det er godt nok – at folk må venta så lenge. Men eg merka meg at statsråden i det fyrste svaret peika på effektivisering, og at anbod skal hjelpa på situasjonen.

Tenkjer ho seg då – har ein gjort det der ein har begynt med anbod – at ein skal stilla krav om reservekapasitet, slik at folk skal sleppa å stå på kaia i time etter time? Det er ikkje alltid det er korte omkøyringsvegar heller! Om ein er i Arsvågen, er det eit stykke å koma rundt om ein skal til Sør-Rogaland.

Og når det gjeld effektivisering: Vert materiellet brukt godt nok? Er det stor nok kreativitet til å tenkja heilskap på dei ulike strekningane eller i dei ulike områda? Det eg i grunnen spør om, er: Korleis vil statsråden følgja opp for å forsikra seg om at dette vert betre i framtida?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg synes dette er både høyst aktuelle og viktige spørsmål, fordi det er så mange i landet som er avhengige av ferjeløsninger.

Når vi legger opp til bruk av anbud, er det nettopp for at brukerne og trafikantene skal få nytte av det. Og i dag har vi muligheten til, og vi benytter oss av det, at Vegdirektoratet samarbeider med selskapene for å se på fleksibiliteten og kanskje omrokere ferjene nettopp for å bruke dem på en bedre måte, slik at de som trenger det mest, får akkurat den ferjen som det er behov for der og da. Dette må vi og skal vi legge opp til også vil kunne skje i en anbudsrunde. Målet med anbud er at vi skal kunne få mer ferjetrafikk og bedre løsninger igjen for de pengene vi legger inn. Da er litt av hensikten at vi har den fleksibiliteten som representanten Ausdal Starrfelt her spør om.

Jeg tar imot dette innspillet og tar det definitivt med meg, fordi det er et viktig spørsmål. Dette arbeides det med i dag, og det vil bli arbeidet med videre.