Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Ifølge Dagbladet 28. og 29. oktober får eldre på sykehjem stadig mindre legehjelp. Fylkeslegenes tilsyn ved 31 sykehjem i fire ulike fylker viser at ett av tre sykehjem ikke har tilstrekkelig legedekning.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å få en høyere legedekning ved norske sykehjem?»

Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig å sikre en legedekning ved sykehjemmene som er tilstrekkelig for å gi et godt medisinsk tilbud til beboerne.

I henhold til kommunehelsetjenesteloven § 1-3 er det kommunenes ansvar å sørge for allmennlegetjenester i kommunen og legetjenester i sykehjem. Legetjenesten på sykehjem utføres i hovedsak gjennom deltidsstillinger av kommunenes fastleger. I henhold til forskrift om fastlegeordningen i kommunene kan kommunene pålegge leger med fastlegeavtale deltakelse i offentlig allmennmedisinsk legearbeid, herunder også legetjeneste ved sykehjem. I avtaleverket mellom Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund fastslås at kommunene kan pålegge leger med fulltids kurativ praksis inntil 7,5 timer offentlig allmennmedisinsk legearbeid pr. uke. Samlet sett er det 3 860 fastlegeavtaler i landet, noe som også gir et godt potensial for nettopp å sikre god legedekning i sykehjem.

Tilgangen til legetjenester har generelt sett bedret seg etter innføringen av fastlegeordningen. Antall ledige fastlegehjemler er redusert fra 294 pr. 1. juni i fjor til 120 ledige legehjemler pr. 30. september i 2002. Bedre legedekning i kommunene gir også bedre forutsetninger for å øke tilgangen på og stabiliteten i legetjenester i sykehjem.

Som et ledd i arbeidet med å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene er Sosial- og helsedirektoratet bedt om å vurdere legedekningen i sykehjem generelt, herunder muligheten for å innføre prinsippet om fastlege også i sykehjem. Vurderingene vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet i eldreomsorgen våren 2003.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.

Statsrådens svar viser at det er mange ulike årsaker til den situasjonen vi har, med relativt dårlig dekning ved mange norske sykehjem. Fylkeslegen i Sogn og Fjordane, Petter Øgar, sier til Dagbladet at en av årsakene er at lovkravene overfor kommunene er for utydelige, og at det eneste som står i klartekst i loven, er at beboerne skal ha en årlig legesjekk, og at de ellers skal få dekket grunnleggende behov for medisinske undersøkelser og behandling.

Spørsmålet til statsråden blir da: Deler statsråden den oppfatninga som går på at lovverket er for svakt og for utydelig? Og vil statsråden ta initiativ til å få et tydeligere og mer konkret lov- og regelverk når det gjelder legetjenestene ved norske sykehjem?

Statsråd Ingjerd Schou: Nå er det slik at det er veldig tydelig i kommunehelsetjenesteloven at det er kommunenes ansvar å sørge for en allmennlegetjeneste bl.a. i sykehjemmene. Jeg ser også at det er stor variasjon fra kommune til kommune. Det tilsier at det ikke nødvendigvis er slik at det er lovverket det er noe galt med, men forståelsen og bruken av det. Jeg er enig med representanten i at det er stor grunn til å ta fatt i det. Derfor vil jeg også følge opp særlig det arbeidet som Sosial- og helsedirektoratet har fått i forhold til å vurdere nettopp legedekningen i sykehjem. Jeg ser også at det varierer litt fra kommune til kommune hvorvidt den enkelte beboer beholder fastlegen sin, eller om det er faste leger som er tilsynsleger tilknyttet sykehjemmet.

Sigbjørn Molvik (SV): Det er positivt at statsråden vil se videre på dette. Et naturlig sted å gjøre det kan være i arbeidet med den stortingsmeldinga om kvalitet og innhold i eldreomsorgen som er varslet fra Regjeringa.

Så er det en annen mulig årsak jeg vil henlede oppmerksomheten på, og det er at liggetiden ved norske sykehus nå går ned. Det betyr at mange, kanskje særlig eldre, som blir skrevet ut fra sykehusene, har et relativt stort og omfattende behandlingsbehov når de kommer tilbake til hjemkommunen, i svært mange tilfeller uten at det er et nødvendig behandlingsapparat på plass. Dette går ut over pasientene og kanskje da særlig de eldre. Mye tyder på at dette trykket mot kommunehelsetjenesten, for å bruke det uttrykket, er blitt forsterket etter organiseringa i helseforetak, og i takt med at andelen innsatsstyrt finansiering av sykehusene øker. Den går nå i forslaget til statsbudsjett ytterligere opp, fra 55 til 60 pst.

Spørsmålet blir da: Er statsråden bekymret over denne utviklinga? Og hva vil bli gjort for å hindre at pasientene i denne situasjonen blir en kasteball mellom kommunene og sykehusene?

Statsråd Ingjerd Schou: Dette er en utvikling jeg i helt andre roller har fulgt gjennom 25 år, og jeg deler representanten Molviks bekymring for den situasjonen. Erfaringene viser at der hvor det er etablert et systematisk samarbeid over tid mellom primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten ved det enkelte sykehus, så går disse overgangene mye bedre – mye bedre i forhold til den enkelte pasient, mye bedre i forhold til pårørende, og ikke minst i det at man overfører kompetanse mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Vi ser også at utviklingen har vært slik at kompetanse flytter seg. Kompetansen flytter seg enten ved kunnskapsoverføring eller ved at ansatte rett og slett bytter arbeidsplass og slik sett gir en større mulighet til å gi eldre i eldreomsorgen et bedre tilbud.

Det er klart at når vi har satt av penger i forhold til rekruttering av helsepersonell og kompetanseoppbygging, er det nettopp disse tingene som er målsettingen. Det er viktig at vi får det systematiserte arbeidet mellom forvaltningsnivåene i fokus, men også at vi har gode opplegg i forhold til å rekruttere og sørge for kompetanseoverføringer.