Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Det har vist seg vanskelig for Sikkerhetsrådet å komme til enighet om en ny Irak-resolusjon. USA har tidligere gjort det klart at de mener Sikkerhetsrådet har gitt aksept gjennom tidligere resolusjoner for et væpnet angrep på Irak, for å hindre at Irak tilegner seg store lagre av masseødeleggelsesvåpen.

Mener Norge at tidligere resolusjoner mot Irak gir mandat for et slikt angrep?»

Utenriksminister Jan Petersen: FN har gjennom en lang rekke resolusjoner stilt entydige og bindende krav til Irak om avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler. Kravene er og blir ignorert at det irakiske regimet. Det internasjonale samfunnet har derfor i mange år måttet leve med usikkerhet knyttet til Iraks masseødeleggelsesvåpen.

Fra Regjeringens side er det maktpåliggende å arbeide for at målsettingen om avskaffelse av Iraks masseødeleggelsesvåpen og leveringssystemer for slike blir oppnådd uten bruk av militær makt. For å oppnå dette har det etter vår oppfatning vært nødvendig at kravene til Irak presiseres i en ny resolusjon, og at det ikke etterlates den minste tvil om at manglende etterlevelse vil kunne få alvorlige konsekvenser for landet.

Et annet hovedpoeng for Regjeringen er at enhver reaksjon mot Irak må være forankret i folkeretten. Det er nettopp derfor vi har lagt så stor vekt på at denne saken hører hjemme i FNs sikkerhetsråd, hvor den nå behandles.

Vi legger også avgjørende vekt på at kravene til Irak presiseres i et nytt sikkerhetsrådsvedtak, slik at våpeninspektørene nå skal kunne få gjennomføre det oppdrag de har fått av FN. Lederen for våpeninspektørene, Hans Blix, legger også vekt på at UNMOVICs mandat er helt klart før inspektørene gjenopptar sin virksomhet. Samtidig er det ikke tvil om at Irak fremdeles er undergitt våpenhvilebetingelsene i S-res. 687 fra 1991. Denne resolusjonen viser også til tidligere resolusjoner, inkludert S-res. 678 fra 1990, som autoriserer maktbruk for å gjenopprette fred og sikkerhet i området. S-res. 687 knesetter de grunnleggende krav for gjenopprettelse av fred og sikkerhet og angir våpeninspeksjon som det helt sentrale virkemiddel. Dersom Sikkerhetsrådet konstaterer at Irak i vesentlig grad misligholder disse våpenhvilebetingelsene, er det isolert sett ikke påkrevd med en ytterligere resolusjon. Men jeg mener likevel at dette klart er ønskelig. Dette er ikke minst viktig for å få regimet i Bagdad til å forstå at manglende etterlevelse av vedtak i Sikkerhetsrådet denne gang vil kunne få de alvorligste konsekvenser. Det at saken nå behandles i Sikkerhetsrådet, viser at denne erkjennelsen deles av rådets medlemmer.

Resolusjonsutkastet som nå diskuteres i FN, legger opp til at Sikkerhetsrådet slår fast at Irak i vesentlig grad misligholder våpenhvilebetingelsene, men at landet til tross for dette skal gis en siste mulighet til å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser. Med dette for øye går man inn for et styrket inspeksjonsregime. Sikkerhetsrådet skal ta opp saken til ny behandling dersom Irak på ny misligholder sine samarbeidsforpliktelser.

Rapporteringen av UNMOVIC og IAEA, som utgjør kjernepunktene i det resolusjonsutkastet som nå drøftes i Sikkerhetsrådet, vil utgjøre en avgjørende del av Sikkerhetsrådets behandling.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Situasjonen nå er jo litt annerledes enn da spørsmålet ble formulert og sendt til Stortinget, fordi det nå ser ut som om det går klart i retning av at det vedtas en resolusjon, at det legges et løp med to resolusjoner.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål som dreier seg om Norges rolle i den prosessen som nå er i ferd med å bli avsluttet. I internasjonale medier, og i norske medier også, karakteriseres Norges rolle som å være lojale støttespillere for USA. Det er jo ingen tvil om hvem som har presset på for å få en resolusjon som åpner for krig og ikke går i et fredsspor.

Jeg lurer på hva som er utenriksministerens kommentarer til de mange internasjonale oppslag som vi har sett, der Norge og USA settes i samme båt.

Utenriksminister Jan Petersen: Som Kristin Halvorsen vet, sies det jo så mye rart om norske holdninger i mange spørsmål. Jeg vil fastholde at de standpunktene Norge kommer til å innta i Sikkerhetsrådet, vil være i nøye overensstemmelse med det jeg har klarert i Stortinget gjennom den omfattende debatten som har vært, og som praktisk talt alle partier, stort sett bare med unntak av SV, har gitt bred tilslutning til – og det er et standpunkt som står solid på god norsk grunn.

Kristin Halvorsen har rett i at situasjonen er noe annerledes enn da spørsmålet ble stilt, men i mer enn den forstand som Kristin Halvorsen nå selv refererte. Jeg er for mitt vedkommende ganske optimistisk når det gjelder å få til et sikkerhetsrådsvedtak nå med en bred enighet bak, og som ligger godt på linje med det jeg har redegjort for i forhold til Stortinget.

De pressekommentarer som for øvrig er gitt, har jeg rett og slett ikke noe behov for å kommentere ytterligere, bare konstatere at vi inntar et standpunkt slik vi har redegjort for overfor Stortinget.

Kristin Halvorsen (SV): Et kort oppfølgingsspørsmål som går helt konkret på innholdet i en mulig resolusjon. Jeg er klar over at utenriksministeren ikke kan ta det punkt for punkt, men det er et viktig synspunkt, som dreier seg om hvor mye tid våpeninspektørene skal ha for å kunne gjøre en skikkelig jobb. Hvis man skal true med krig i dette området, vet man jo at det er fryktelig varmt på sommerstid – det kan være godt over 50º i skyggen – og derfor går en del av debatten på å presse fram en kort tidsfrist for at våpeninspektørene skal kunne gjøre en jobb for å ha mulighet til å gjennomføre militære aksjoner før sommeren setter inn. Men da vil våpeninspektørene antakelig ikke være i stand til å gjøre en tilstrekkelig skikkelig undersøkelse, og jeg ønsker å vite hva som er Norges holdning til det og eventuelt andre tiltak som kan hindre at man faktisk gjennomfører en militær aksjon og går til krig mot Irak. Det vil være helt vesentlig at man på en realistisk måte klarer å gå våpeninspektørsporet og forhindre (presidenten klubber) masseødeleggelsesvåpen ved at våpeninspektørene kan gjøre en effektiv jobb som de har gjort tidligere (presidenten klubber igjen). De har jo tidligere lyktes i å avskaffe en del av Iraks masseødeleggelsesvåpen før de ble utestengt i 1998.

Presidenten: Presidenten må be om at taletiden respekteres.

Kristin Halvorsen (SV): Beklager, president!

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må be om unnskyldning for at jeg nå falt litt av på slutten, så det er mulig at jeg svarer på andre ting enn det Kristin Halvorsen var ute etter.

Kristin Halvorsen (SV): Det var meget klart i mitthode.

Utenriksminister Jan Petersen: Det tviler jeg ikke et øyeblikk på, det er sikkert min skyld at det ikke er like klart i mitt hode hva Kristin Halvorsen spurte om.

Når det gjelder selve gjennomføringen av inspeksjonene, er vi selvfølgelig opptatt av at de skal gjennomføres på en realistisk måte, slik at man har sjanse til å gjennomføre oppdraget skikkelig. Men jeg ser ikke for meg at det skal bli noe konfliktpunkt, så jeg er litt forbauset over at Kristin Halvorsen nå reiser dette spørsmålet. Jeg tror ærlig talt at denne saken viser at Sikkerhetsrådet nå greier å arbeide seg realistisk sammen til et standpunkt. Jeg håper at det vil bli resultatet, og jeg tror ikke at jeg er så forferdelig langt fra å kunne gi mer enn en forhåpning på dette punktet. Men det gjenstår selvfølgelig å se, Sikkerhetsrådet har ennå ikke gått inn i de siste møtene, så det baserer seg jo på hva vi nå vet og hva vi nå regner med vil komme frem. Men jeg tror man må regne med at nå blir utfordringen fra Saddam Hussein tatt på alvor, og Sikkerhetsrådet vil svare på den utfordringen ved nok en gang å stille tydelige krav overfor ham, og dermed ligger ballen i dette spørsmålet i Irak.

Presidenten: Presidenten vil presisere at man fra presidentplassen er avgrenset til å holde seg til det som kommer ut av hodet på folk. Det som foregår på innsiden, er den enkeltes private hemmelighet.