Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til sosialministeren:

«På grunn av Bergen kommunes vanskelige økonomiske situasjon, har byrådet søkt om utsettelse av ferdigstillelsen og ombyggingen av tre sykehjem med støtte fra den statlige handlingsplanen for eldreomsorgen til henholdsvis 2007 og 2008. Fylkesmannen i Hordaland vil ikke gi en slik utsettelse under henvisning til de reglene handlingsplanen har til tidsfrister for ferdigstillelse, som er 2005.

Kan statsråden bidra til at reglene i slike tilfeller kan endres, eller i større grad tilpasses kommunenes behov?»

Statsråd Ingjerd Schou: Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 for 2001-2002, Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen, forutsatte Stortinget at handlingsplanen skal avsluttes i 2005. Når det gjelder prosjekter som er igangsatt, la flertallet i sosialkomiteen til grunn at de prosjekter som ikke er fullført innen utgangen av 2005, kan realiseres utover dette år.

Dette er fra departementets side fulgt opp ved at Husbankens regionkontorer og fylkesmennene og fylkeslegene har blitt orientert om at kommuner som har behov for det, skal kunne avtale planlagt ferdigstillelse med Husbanken når de rent unntaksvis strekker seg utover 2005. For prosjekter med tilsagn i 2002 vil det være noen prosjekter som bl.a. av byggetekniske grunner ikke vil bli sluttført før i 2006.

Husbankens retningslinjer forutsetter at de prosjekter kommunene har søkt tilskudd til, er innarbeidet i økonomiplan eller budsjett. Det er nettopp for å sikre at prosjektene er realistiske å gjennomføre, og at kommunene kan ta på seg ansvaret for driften. Dersom kommunen ikke ønsker å prioritere prosjektene innenfor sin økonomiplan frem til 2005, betyr det at det ikke er grunnlag for å gi husbanktilskudd etter dagens tilskuddsordning.

Bergen kommune ønsker å utsette tre byggeprosjekter med til sammen 116 plasser, slik at de kommer til ferdigstillelse i 2007 og 2008. Det er også grunn til å understreke at når Bergen kommune har fått tilsagn til bygging av disse plassene, er det med utgangspunkt i kommunens behov for plasser i dag. Det er også en forutsetning om ferdigstillelse til 2005 som ligger til grunn for kommunens søknad om tilskudd gjennom eldreplanen.

Det er, som jeg har vist til, adgang til unntaksvis å avtale ferdigstillelse utover 2005 med Husbanken, dersom det er byggetekniske grunner til dette. Forutsetningen er at prosjektene er innarbeidet i kommunens økonomiplan eller budsjett. Når kommuner ikke vil prioritere prosjekter i budsjettsammenheng, er det ikke grunnlag for å åpne for utsettelse. Det vil kunne føre til at mange prosjekter ikke vil kunne ferdigstilles før frem mot 2010. Ved å utsette store byggeprosjekter langt ut i tid, vil en ikke kunne avslutte handlingsplanen og nå målene om dekning, enerom til alle som ønsker det, og modernisering av gammel bygningsmasse, slik Stortinget har forutsatt.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret.

Eg kjenner vel til kva som har vore føresetnadene for denne planen og oppfølginga frå kommunane si side. Eg trur at statsråden er kjend med at det har vore inne i økonomiplanen til Bergen, men den regjeringa som sit, er òg vel kjend med at den økonomiske situasjonen for Bergen kommune er veldig spesiell i forhold til fordelinga i overføringssystemet. Det er jo ikkje det at ein ikkje har behov for desse 116 plassane, ein har faktisk stort behov for dei, men på grunn av den økonomiske situasjonen har ein gått gjennom økonomiplanen igjen, og altså bede om å få utsetja desse tre sjukeheimane.

Derfor spør eg endå ein gong: Går det ikkje an å sjå med velvilje på at ein må kunna utsetja ferdigstillinga?

Statsråd Ingjerd Schou: Dette handler om kommunens vilje til å prioritere utbygging av eldreomsorgen lokalt og følge opp de planene som er lagt fra kommunens side, og som det er innvilget tilskudd til, innenfor de retningslinjene som er fastsatt. Dette har det også vært bred enighet om. Bergen kommune har hatt mer enn åtte år på seg fra handlingsplanen ble vedtatt og kjent i 1997 til prosjektene skal stå ferdig i 2005, til å planlegge og nettopp gjennomføre utbyggingen i tråd med handlingsplanen for eldreomsorgen.

Jeg tror også det er riktig å si at kommunen har strevd en del med fremdriften, særlig tidlig i handlingsplanperioden. Av hensyn til eldre i Bergen som har behov for nye, moderne sykehjemsplasser, vil det være uheldig med ytterligere forsinkelser. For eksempel har Bergen en lav eneromsandel, sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ranveig Frøiland (A): Eg må seia at eg er skuffa over svaret, og over statsråden sin påstand om at det ikkje er vilje til å prioritera eldreomsorg i Bergen. Det trur eg fell på si eiga urimelegheit. Det er stor vilje til det, men kommunen har store økonomiske problem i forhold til budsjetta sine, fordi overføringssystemet rammar Bergen veldig hardt i forhold til andre kommunar. Det trur eg Regjeringa er kjend med. I tillegg er det jo slik at denne regjeringa reduserer overføringane til kommunane. Så det har ikkje noko med vilje å gjera, men faktisk med moglegheita til å klara det. Eg synest at det kunne vore vist velvilje frå staten si side i lag med Husbanken og Bergen kommune, for å få gjort ein jobb, for å gje dette til dei som faktisk har behov for det – for det er ei kjensgjerning, som statsråden seier, at det er for lita dekning av einerom for dei gamle i Bergen. Det bør vera eit felles ansvar både for statsråden, som skal følgja opp eldreplanen, for Husbanken og for Bergen kommune. Eg ber igjen statsråden om å vera noko meir fleksibel.

Statsråd Ingjerd Schou: Det er en forutsetning for tilskudd at prosjektet er innarbeidet i økonomiplan eller budsjett. Det er nødvendig for å sikre at prosjektene nettopp er realistiske å gjennomføre, og at kommunen kan ta ansvar for driften. Kommunen er gjennom eldreplanen tilført økte midler også til drift, og resultatene så langt har vist at kommunene har prioritert styrking av eldreomsorgen, samtidig som mange kommuner også har sett muligheten til å effektivisere driften gjennom investeringer i bedre tilrettelagte arealer for beboere og ansatte.

Ja, budsjettopplegget er stramt, for å sikre arbeidsplasser og legge til rette for lavere rente, og det har jeg også merket meg at Arbeiderpartiet er opptatt av. Det er verdt å merke seg at 1 pst. renteøkning utgjør om lag 800 mill. kr for kommunene. Men det er likevel en realvekst i kommunenes inntekter neste år på ca. 2,6 milliarder kr, og ca. 500 mill. kr av disse er frie inntekter. Det er kommunene som må ta ansvar for å prioritere, og for å finne løsninger som sikrer nettopp denne driften.