Åsa Elvik (SV): Eg tillèt meg å stille fiskeriministeren følgjande spørsmål:

«Fiskeridirektøren uttaler i høyringsfråsegna si til dei føreslåtte driftsordningane i kystflåten at desse «vil i praksis kunne fungere som omsettelige kvoter ... Innføring av omsettelige kvoter i en eller annen form vil kunne ha utilsiktede konsekvenser både geografisk og med hensyn til flåtestruktur». Fiskeriministeren avviser i eit intervju med Bladet Vesterålen den 10. august at forslaget inneber omsetjelege kvotar.

Korfor er statsråden og fiskeridirektøren usamde om dette?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Først vil jeg avvise at jeg og fiskeridirektøren er uenige. Fiskeridirektøren uttaler seg på prinsipielt grunnlag om driftsordningen i sin høringsuttalelse til det høringsforslaget som vi har lagt fram om adgangsbegrensning av kystflåtens fiske etter sei og hyse. Dette var før Fiskeridepartementet sendte på høring forslaget om innføring av spesielle kvoteordninger, også omtalt som drifts- og strukturordninger, for kystflåten.

I sin prinsipielle høringsuttalelse av 21. juni advarer fiskeridirektøren om hvilke utslag driftsordninger for kystflåten kan få. Her uttaler fiskeridirektøren at innføringene av driftsordninger ikke vil redusere kapasiteten i kystflåten, men tvert imot vil kunne øke utnyttelsen av kapasiteten i kystflåten betraktelig. Direktøren uttaler også at driftsordninger vil kunne fungere som omsettelige kvoter, all den stund enhver kvoteoverføring vil bety at kvotegrunnlaget skifter eier for kortere eller lengre perioder. Innføring av omsettelige kvoter i en eller annen form vil kunne ha utilsiktede konsekvenser både geografisk og med hensyn til flåtestruktur i tillegg til de kontrollmessige utfordringene et system med omsettelige kvoter vil medføre. Det er jeg enig i.

Dette var synspunkter som Fiskeridepartementet derfor tok med i sitt forslag til utforming av spesielle kvoteordninger for kystflåten. Den 7. august sendte vi ut et høringsnotat med forslag om innføring av spesielle kvoteordninger for kystflåten. Jeg må få lov til å sitere:

«… driftsordningene har likhetspunkter med omsettelige kvoter, all den stund enhver kvoteutveksling vil bety at adgangen til å fiske et gitt kvantum overføres fra en fisker til en annen, for en kortere eller lengre periode. Omsettelige kvoter er imidlertid ikke en del av reguleringssystemet og skal heller ikke innføres som en indirekte effekt av driftsordningene. Det kan derfor være grunn til å ha en relativt streng regulering av bruken av driftsordninger for å sikre at retten til å fiske, og å ha sitt inntektsgrunnlag fra fiskeriet, forbeholdes aktive fiskere i tråd med deltagerloven og ikke blir overført til passive «kvoteforvaltere» som har som næring å utveksle kvoter de en gang har blitt tildelt.»

I forslaget til driftsordninger har departementet lagt inn en rekke begrensninger i bruken av driftsordninger. Det er størrelsesmessige begrensninger, det er geografiske begrensninger, og det er tidsbegrensninger. Bruken av ordningene skal på forhånd godkjennes, slik det alltid har vært, av myndighetene, og skal ikke føre til økt press på åpne fiskerier og uregulerte bestander.

Fiskeridirektøren har i sin uttalelse til dette høringsnotatet den 25. oktober i år opprettholdt sitt syn om at innføring av driftsordninger ikke vil redusere kapasiteten i kystflåten, og at det vil være en kontrollmessig utfordring å håndtere dette. Direktøren peker på at det primære problemet kystflåten står overfor, er overkapasitet, og at en således heller bør innføre rene strukturordninger som vil redusere antall fartøy over tid.

Med respekt å melde er det en misforståelse at det skulle være en uoverensstemmelse mellom fiskeridirektøren og fiskeriministeren.

Åsa Elvik (SV): Det er godt å høre. Likevel må ein ta til etterretning at den debatten som går langs kysten, går for eller mot omsetjelege kvotar, og ein oppfattar at dette er ei formell innføring av omsetjelege kvotar.

Eg ønskjer å vise til programmet «Brennpunkt», som vart vist på NRK sist tysdag. Her såg vi korleis kjøp og sal av fiskerettigheiter skjer i praksis, rett nok via nokre omvegar for å omgå regelverket. Dette skjer med departementet og direktoratet si godkjenning. Problemet med dette er sjølvsagt, som Stortinget har sagt, at det ikkje er rett at ein som tilfeldig og gratis har fått tildelt ei rettigheit, skal kunne selje denne retten og tene seg rik på det. Derfor er dette mot Stortinget sin uttrykte vilje. Vi såg òg i programmet korleis den administrative leiinga i departementet la ned atskilleg energi i å nekte for at det skjer kjøp og sal av fiskerettigheiter.

Eg lurar vidare på: Er statstråden einig i at det i dag faktisk skjer kjøp og sal – omsetning – av fiskerettigheiter i Noreg?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er veldig viktig at vi definerer omsettelige kvoter. Omsettelige kvoter i den betydningen man har i Island, er det ikke i Norge, og det er heller ikke noen som helst forslag fra denne regjeringen om å innføre den slags ordninger. Men det har over lang tid vært omsatt fartøyer med tilhørende rettigheter etter godkjenning fra myndighetene. Som også interpellanten sier: Disse overføringene skjer etter godkjenning fra direktorat og departement. Og nettopp der er det viktige som skiller omsettelige kvoter, i betydningen fri omsettelighet, fra de ordninger vi har i Norge. Vi har ingen endringer av praktiseringen eller lovverket siden jeg overtok som statsråd, og i så måte er den praktisering som er av omsetning av fartøy og overføring av kvoterettigheter i henhold til deltakerloven og annet lovverk, intet nytt. I så måte brakte ikke «Brennpunkt»-programmet noe nytt. Dette er problemstillinger som er vel kjent.

Åsa Elvik (SV): Der er eg og statsråden heilt einige. Det legitimerer likevel ikkje at departementet har ein praksis som er i strid med det Stortinget har vedteke av lovar og reglar. Dette er ikkje noka hemmelegheit for oss som trass i alt representerer kysten. Ein kan i kvart nummer av Fiskeribladet lese om kvotar som er til sals. Det skjer omsetning av kvotar. At det er ein viktig forskjell mellom ei fri omsetning og ei omsetning som skal godkjennast i departementet, er heilt riktig. Det er ein vesensforskjell. Men det som statsråden no har lagt på bordet i forhold til drifts- og strukturordningar, er ei negativ utvikling i så måte. Ei friare omsetning – om ikkje omsetninga blir heilt fri, så er det i alle fall realiteten, slik som ei rekkje høyringsinstansar opplever det – er alvorleg.

Eg lurar på om statsråden, som ei rekkje høyringsinstansar har uttalt, er interessert i å utrede konsekvensane før ein innfører desse ordningane.

Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder dette med en rekke høringsuttalelser, vil det nok være et spørsmål om hvor mange man teller når man lager en rekke. Men jeg registrerer at f.eks. i Finnmark Fylkesfiskarlag – og så vidt jeg oppfatter fylkespolitikerne – ønsker de gjerne å prøve det ut ved å bli et prøvefylke. Jeg opplever at næringen og en rekke høringsinstanser ønsker å få innført spesielle driftsordninger og strukturordninger som overhodet ikke er innføring av omsettelige kvoter i den betydning som representanten Elvik ønsker å legge i det. Men jeg tar innover meg at da Fiskeridepartementet fikk hjemmel av Stortinget til å innføre spesielle kvoteordninger for kystflåten – og det fikk de den 26. april 2001 – pekte flertallet i stortingskomiteen på at det måtte legges til rette for ordninger som sikrer en bærekraftig og kostnadseffektiv utnyttelse av fiskeressursene, en lokal kystflåte og en differensiert struktur. Det legger jeg opp til. Men jeg registrerer også at den debatten som Elvik reiser om hvordan man skal håndtere prissettingen av fartøy med kvoter som er godkjent, er en debatt om grunnrente. Hvis jeg oppfatter SV riktig, ønsker man å innføre grunnrente, for det er det eneste som kan løse dette problemet. Og det er ikke jeg beredt til å innføre.