Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til barne- og familieministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne av barne- og familieministeren, som er bortreist.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til næringsministeren, som vil svare på vegne av barne- og familieministeren:

«Operatører i reiselivet er forpliktet til å være tilsluttet Reisegarantifondet. Administrerende direktør i Star Tour sitter i Reisegarantifondets styre og har dermed innsyn i konkurrentenes budsjett, planer og omsetning. Vedkommende har dermed mulighet til å foreta disponeringer som gagner egen virksomhet.

Vil statsråden foreslå endringer i reisegarantiforskriften, slik at reiselivsoperatørene kan gis like konkurransevilkår?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Sammensetningen av styret i Reisegarantifondet er regulert i reisegarantiforskriften, som hører inn under Barne- og familiedepartementet.

Nåværende styre i Reisegarantifondet består av tre medlemmer:

• en representant for myndighetene, som leder styret

• en representant for forbrukerne

• en representant for bransjen, som pr. i dag er adm. direktør i Star Tour

Representanten for bransjen oppnevnes av Den Norske Reisebransjeforening.

Styresakene blir forberedt av en forretningsfører. Styret har adgang til de opplysninger som er relevante for å avgjøre saker, herunder etter omstendighetene opplysninger om det aktuelle medlems budsjett, planer og omsetning. Styrets medlemmer har taushetsplikt. Videre er det kun et fåtall av enkeltsaker av et stort saksvolum som behandles av styret. De fleste sakene vurderes og gjennomgås kun av forretningsfører.

Etter forskriften er det anledning til å oppnevne ytterligere to styremedlemmer. Barne- og familiedepartementet vil vurdere spørsmålet om sammensetningen av Reisegarantifondets styre i forbindelse med fremtidig revisjon av forskriften.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg nok ikke er fornøyd med.

Det er knallhard konkurranse innenfor reiselivsbransjen, og aktørene må være mer sikre enn de er i dag på at det er reell konkurranse, og at det er de beste som overlever. Da må Fremskrittspartiet nå vurdere å fremme et Dokument nr. 8-forslag i Stortinget om å endre reisegarantiforskriften.

Det er faktisk slik at alle aktørene må sende inn informasjon om alt, fra budsjetter, forventet produksjon, forventet resultat, prosjekter de har på gang, nye innsatsområder osv. innenfor reiselivsbransjen. Dette kommer vitterlig styret i hende. Selv om ikke styret, men forretningsfører, tar for seg det meste av arbeidet, får man altså i styret tilgang til denne forretningsfølsomme informasjonen.

Mener ikke statsråden, til tross for at styremedlemmene har taushetsplikt, at man bevisst eller ubevisst i altfor stor grad har mulighet til å foreta forretningsmessige disponeringer som kan bety en konkurransefordel for eget selskap?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Selv om taushetsplikten ligger som en grunnleggende premiss i en slik sammenheng, er det klart at man ikke kan utelukke at informasjonen blir brukt i strid med forutsetningene, og at den indirekte kan sies å bli misbrukt.

Men det er viktig å understreke i denne sammenhengen, som jeg sa i mitt første svar, at det er bransjen selv som ønsker å være representert. Det er jo slik at da er det for så vidt opp til bransjen selv om de vil velge en av aktørene. De kunne selvfølgelig ha valgt bort det å ta en fra en spesifikk bedrift og fått inn et mer objektivt, utenforstående medlem som skulle representere hele bransjen som sådan.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret på tilleggsspørsmålet.

Det har altså kommet kritiske stemmer fra reiselivsbransjen, som ikke er fornøyd med dagens situasjon. Barne- og familieministeren har tidligere uttalt, i hvert fall til mediene, at det er grunnlag for å se på dette. Det er jo måter å gjøre dette på, f.eks. ved å utelate informasjon eller anonymisere informasjon som gis til styrets medlemmer.

Mener statsråden det kan være en vei å gå videre at man på en eller annen måte anonymiserer informasjonen, slik at man ikke kan mistenkes for å foreta egne forretningsmessige disposisjoner i en slik sak?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For egen del må jeg si at det høres noe vanskelig ut å skulle anonymisere fullt ut, at det skulle kompensere nærmest for fravær av taushet på det området som skulle være taushetsbelagt. Det er ingen tvil om at en som har god kunnskap i bransjen, også fort vil kunne se hvem dette dreier seg om. Selv om reiselivsbransjen er blitt stor i Norge etter hvert, er den ikke større enn at de med solide bransjekunnskaper kanskje vil kunne se hvem det likevel er, og i så måte, i den grad man mistenker dem for å misbruke situasjonen, også i fremtiden vil kunne gjøre det.

Det er klart det er andre muligheter for å komme rundt noen av disse tingene, og en mulighet er vel at forretningsfører ved antatt følsomme saker spør arrangøren om vedkommende har noe imot at bransjens styremedlem får kunnskap og innsikt i den aktuelle saken.

Men, som sagt, det grunnleggende er at bransjen selv finner personen. De har så en egen interesse av enten å finne noen som kan holde på hemmeligheter og ikke misbruke dem, eller så finner man en person utenfor sin egen midte.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 22.