Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg har et spørsmål til helseministeren:

«I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (oktober 2002) anbefales det å utvikle «Distriktsmedisinske sentre». Blant annet er Horten nevnt som eksempel.

Hvordan vil statsråden stimulere til etablering av helsetjenester i gråsonen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedirektoratet har nylig utarbeidet en rapport om utvikling av sykestuer til fremtidens desentraliserte spesialisthelsetjeneste. Rapporten beskriver eksisterende sykestuer, nyetableringer og forsøksordninger som pågår. Direktoratet anbefaler å stimulere til videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester og foreslår å kalle fremtidens sykestuer for «Distriktsmedisinske sentre», etter modell av de distriktspsykiatriske sentrene som er etablert de senere år.

I St.meld. nr. 43 for 1999-2000 Om akuttmedisinsk beredskap, og i St.prp. nr. 1 for 2001-2002 er det fremhevet at forhold knyttet til sykestuer skal utredes, at driften ved eksisterende sykestueplasser må sikres, og at det bør drives forsøk med desentraliserte spesialisthelsetjenester og andre samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I dag har vi 42 sykestueplasser i Finnmark som nå finansieres av Helse Nord som en interimsløsning inntil spørsmål om fremtidig organisering og finansiering av sykestuene er avklart.

Det drives i dag en rekke nye tiltak og forsøk med desentraliserte spesialisthelsetjenester, sykestueplasser og andre tjenestetilbud som et samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Et eksempel er Hallingdal Sjukestugu, som drives som en avdeling under Ringerike Sykehus. Ved Ørlandet medisinske senter er det etablert en desentralisert poliklinikk for spesialisthelsetjenester i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim. Fra 2001 pågår et samarbeid for å utvikle et nytt distriktshelsetjenestetilbud i Nord-Gudbrandsdalen. Foreløpig er det igangsatt teleradiologiske tjenester og enhet for dialysebehandling ved Otta legekontor.

Valdres distriktsmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner og Helse Øst som omfatter poliklinikk, dialyse og fødestue i tillegg til en rekke kommunale tjenester.

Ved Alta Helsesenter gis det cellegiftbehandling mot kreft i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved Alta Helsesenter, Ørlandet medisinske senter og Otta legesenter drives det også forsøk med dialysebehandling utenfor sykehus. Forsøksordningen finansieres fra 1. juli i år gjennom innsatsstyrt finansiering og administreres av de respektive regionale helseforetak. En landsdekkende ordning vil bli foreslått så snart evalueringsresultatene foreligger, gitt at de er positive.

De pågående prosjektene viser at det er mulig å etablere desentraliserte spesialisthelsetjenester i et godt samspill mellom kommuner og helseforetak. Resultatet synes å bli kvalitativt gode helsetjenester i nærhet av pasientenes hjemsted, økt trygghet og tilgjengelighet for publikum og lavere kostnader bl.a. ved innsparing av utgifter til syketransport.

Jeg vil oppfordre til at helsetjenesten selv søker å videreutvikle slike samarbeidstiltak. Det fremføres som en hindring at dagens finansieringsordninger ikke stimulerer kommuner og helseforetak tilstrekkelig til å satse på en videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester. Utvalget som utreder fremtidig finansiering av spesialisthelsetjenesten, Hagen-utvalget, har derfor som en del av sitt mandat å finne gode løsninger for gråsoner mellom behandling i og utenfor sykehus, herunder ambulant behandling, lindrende behandling, sykestuenes plass i forhold til primærhelsetjenesten og ansvar for ferdigbehandlede pasienter. Hagen-utvalget avgir sin innstilling ved årsskiftet, og jeg vil komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av utvalgets samlede forslag.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Som jeg forstår, ser også helseministeren positivt på videreutvikling av distriktsmedisinske sentre. Og som det står i denne rapporten som det vises til, anbefaler også direktoratet at det stimuleres til å etablere slike desentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Nå er det fra Vestfold en søknad inne om dette, nemlig fra Horten kommune og Sykehuset i Vestfold, som har planlagt en såkalt halvannenlinjetjeneste i det tidligere Horten sykehus. Faktisk brukes Horten-prosjektet som et eksempel på en forsøksordning, en nyetablering, med sterke føringer også fra Stortingets sosialkomite, som sier at dette er et svært viktig prosjekt, som bør støttes. Da vil jeg spørre helseministeren om hvordan dette vil kunne følges opp når det er ment som et pilotforsøk som ikke bare kan komme alle kommuner i Vestfold til gode, men også kan vises til hele Norges helsetjeneste som et godt prosjekt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har gitt en omtale av dette prosjektforslaget i St.prp. nr. 1, og jeg vil vise til at jeg i mitt svar gav en klar utfordring til kommuner og helseforetak generelt om å videreutvikle denne type samarbeidstiltak. Det er Helse Sør og Horten kommune som i denne sammenheng bør søke å utvikle dette som et samarbeidstiltak. Jeg for min del jobber nå med å legge de generelle rammebetingelsene til rette for en videreutvikling av en desentralisert spesialisthelsetjeneste, og får vi det til, på grunnlag av Hagen-utvalgets innstilling, vil det også lette grunnlaget for å sette i gang nye slike tiltak, f.eks. slik som i Horten.

Jeg kan også nevne at jeg arbeider med en vurdering av om ansvaret for finansiering av syketransporten bør overføres fra trygdeetaten til helseforetakene, noe som vil gi mulighet for å se disse utgiftene i større grad i sammenheng.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det er positivt at det arbeides videre med dette. I rapporten fra direktoratet står det at en er avventende på grunn av uklarheter i forhold til finansiering. Jeg mener at det her må være et klart effektiviseringspotensial, f.eks. ved å la utskrivingsklare pasienter få halvannenlinjetjenestetilbud. SINTEF Offentlig sektor har laget en rapport som illustrerer kostnadene, og viser til hvilke besparelser som kan gjøres ved slike tiltak.

Når helseministeren viser til Hagen-utvalget, som jo har i sitt mandat å finne løsninger for gråsonepasienter, som da er til behandling her, vil jeg spørre: Hvordan vil det kunne følges opp fra ministerens side i forhold til finansiering?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ca. halvannen måned til Hagen-utvalget skal levere meg sin rapport. Den vil bli sendt på høring og vil bli fulgt opp gjennom 2003. Mitt siktemål er at vi skal kunne foreslå endringer i budsjettopplegget for 2004.

I tillegg vurderer jeg altså endringer i ansvaret for syketransporten og finansieringen av den, som fra flere av dem som har drevet forsøk på dette området, er påpekt som en hindring for å utvikle denne type tjenester. Faktum er nemlig at de innsparinger som åpenbart skjer i syketransportutgifter ved desentraliserte tjenester, ikke kommer dem til gode som driver tjenestene, men kommer statskassen og Rikstrygdeverket til gode. Det å overføre ansvaret for syketransporten, som jeg vurderer, vil være ett virkemiddel i tillegg til det som for øvrig er nevnt.