Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Gjennom mediene og henvendelser er jeg blitt gjort oppmerksom på Regjeringens praksis i forbindelse med stebarnsadopsjon av barn som lever med homofile/lesbiske foreldre. Vi vet at foreldrepar som har vært sammen i hele svangerskapet og som har opplevd det fantastiske øyeblikket å se sitt barn bli født, får avslag på stebarnsadopsjon med begrunnelse at de ikke er sterkt nok knyttet til barnet.

Er det statsrådens vilje at barn blir fratatt juridiske rettigheter, og hva vil hun gjøre for å rydde opp?»

Statsråd Laila Dåvøy: Adopsjonsloven er nylig endret og gir nå adgang for den ene partner i et registrert partnerskap med samtykke fra den andre til å adoptere dennes barn, stebarnsadopsjon. Endringen trådte i kraft 1. januar 2002. Formålet med lovendringen var nettopp å gi også de barn som bor sammen med en av sine foreldre og dennes registrerte partner i en stabil familierelasjon, den juridiske sikkerheten en stebarnsadopsjon innebærer. Etter tidligere rett gjaldt denne adgangen bare barn i ekteskap. Adgangen til stebarnsadopsjon i registrert partnerskap gjelder både forelderens biologiske barn og adoptivbarn, med mindre adoptivbarnet er adoptert fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.

Representanten Karita Bekkemellem Orheim stiller spørsmål ved Regjeringens praksis ved stebarnsadopsjon av barn som lever med homofile foreldre. Jeg vil generelt bemerke at det i forarbeidene til bestemmelsen ble forutsatt at de strenge kriteriene for å innvilge stebarnsadopsjon i ekteskap også skulle gjelde stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Siden lovendringen er av ny dato, foreligger ingen endelig og klar praksis i sakene. Av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen er departementet blitt gjort kjent med at etaten har behandlet og avslått fem saker som gjelder søknad fra registrert partner der barnet er svært ungt. Sakene er påklaget og ligger nå til behandling i departementet. Jeg understreker at hver sak skal behandles og vurderes for seg, og jeg kan ikke nå forskuttere utfallet av disse enkeltsakene.

Statistikken fra SSB viser at i 2001 ble det av i alt 908 adopsjoner gjennomført 165 stebarnsadopsjoner. De utgjorde 18 pst. av det totale antall adopsjoner dette året. Det kan være mange grunner til at det søkes om stebarnsadopsjon, og at sakene kan fremstå som svært komplekse. Én søknad kan være begrunnet med at den ene av barnets foreldre er død. I andre saker kan spørsmålet kommet opp der barnet har fått en steforelder etter en skilsmisse eller et samlivsbrudd mellom barnets foreldre. Det kan i enkelte tilfeller være sterke konflikter mellom barnets biologiske foreldre som er bakenforliggende årsak til søknad, f.eks. der søknaden fremstår som en forlengelse av en konflikt om barnefordeling eller samvær.

Siden adopsjon er svært inngripende, er det særlig viktig at adopsjonsmyndighetene foretar en grundig og konkret behandling av hver enkelt søknad. Partene må gis anledning til å tenke nøye gjennom virkningen av en adopsjon og om adopsjon vil være til barnets beste. Det er av stor viktighet å få brakt på det rene hvor veloverveid og begrunnet søknaden om adopsjon og eventuelle erklæringer fra biologiske foreldre og barnet er. Adopsjonsmyndighetene må legge stor vekt på å få saken så godt opplyst som mulig. Det er derfor viktig at skjønnet blir presisert ytterligere i retningslinjene.

Uavhengig av den nevnte lovendringen har departementet gjennomført en helhetlig vurdering av adopsjonsprosessen. Saksbehandlingsregler som gjelder for behandling av søknad om adopsjon, er blitt nærmere gjennomgått. Nye retningslinjer vil foreligge med det aller første. De vil gjelde saksbehandlingen ved både innenlands- og utenlandsadopsjonene. De nye retningslinjene vil også omfatte skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon, der det bl.a. vil gjøres rede for de forhold som det skal legges vekt på ved behandlingen av søknad om stebarnsadopsjon. Også den særskilte situasjonen der barnet er blitt født av mor som allerede lever i et registrert partnerskap, vil bli omtalt i retningslinjene.

Behandlingen av klagesakene som ligger i departementet nå, vil skje i samsvar med de nye retningslinjene.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Da vil jeg takke statsråden for svaret.

Jeg vil starte med å si meg helt enig i det statsråden legger vekt på, nemlig at vi skal ha både en grundig og en konkret behandling av hver enkelt søknad. Nå er det slik at det har vært en del mediefokusering på mange av disse sakene. Det har gjort sterkt inntrykk på flere av oss. Uten at vi skal bruke tiden her i dag til å gå inn på konkrete enkeltsaker, vet vi at det nå er nesten et år siden Stortinget fattet sitt klare vedtak som handlet om at barn som lever med homofile foreldre, skal få samme juridiske og økonomiske rammer som barn som vokser opp med heterofile foreldre.

Vi har nå ventet i mange måneder. Tidligere sa statsråden – jeg tror det var i sommer – at forskriftene ville være klare i løpet av noen få uker. Derfor har jeg lyst til å spørre: Hvorfor har ikke forskriftene kommet på plass? Er årsaken at Kristelig Folkeparti eller Regjeringen er motstandere av vedtaket som Stortinget fattet? Eller er det konkrete problemer med utarbeidelsen av forskriftene i departementet?

Statsråd Laila Dåvøy: Noe av årsaken til at det selvfølgelig tar tid å utarbeide nye retningslinjer, er at dette arbeidet er ganske omfattende, og at disse retningslinjene er mye mer uttømmende. De retningslinjene vi har for stebarnsadopsjon i dag, er – for å si det slik – ikke så lange. Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for at vi også her ville ha nedfelt retningslinjene og skjønnsutøvelsen ut fra den praksis som til nå har vært fulgt i alle typer adopsjonssaker – innenlands, utenlands og også når det gjelder stebarnsadopsjon.

I tillegg har vi ønsket å se dette i sammenheng med det nye saksbehandlingsregelverket, som også har krevd en omfattende gjennomgang, noe representanten Karita Bekkemellem Orheim kjenner fra sitt virke som statsråd. Både hun og jeg har hatt kontakt med kontroll- og konstitusjonskomiteen, så vi har altså prøvd å se dette litt i sammenheng.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Dette er på mange måter et stykke nybrottsarbeid. Men vi vet også at dette er et veldig følsomt spørsmål for dem som er oppe i situasjonen. Selv om det ikke ligger lange utredninger i departementet om dette, mener jeg at det er viktig at vi får handlekraft bak de vedtakene Stortinget fatter, og at det er – jeg har lyst til å bruke uttrykket – nesten skandaløst at vi i slike følsomme saker ikke kan få retningslinjene på plass, slik at det skapes ro og trygghet hos dem som skal søke om stebarnsadopsjon.

En del av begrunnelsen som er gitt, er nemlig at en av foreldrene ikke har hatt nær nok tilknytning til barnet sitt. Men når man da har fulgt hele svangerskapet, og man har vært til stede i barnets liv i flere år, er det vanskelig å forstå at dette ikke skal være nærhet til barnet. Jeg forstår at det i mange tilfeller kan være vanskelig å utarbeide forskrifter, men jeg vil håpe at vi i denne konkrete saken kan få retningslinjene på plass omgående.

Statsråd Laila Dåvøy: Retningslinjene kommer om kort tid.

Jeg har lyst til å minne om at vi selvfølgelig har gjeldende retningslinjer i dag. Lovendringen i Stortinget gjaldt hvem som ikke tidligere har kunnet adoptere sitt stebarn, ikke regelverket som sådant. Det som står i odelstingsproposisjonen, er nettopp at de reglene vi har, fortsatt skal kunne gjelde – så vi har jo for så vidt regler i dag. Samtidig har vi altså laget nye retningslinjer som faktisk er mye mer uttømmende, også når det gjelder skjønnsutøvelsen ved alle typer adopsjoner, også stebarnsadopsjon. Det er gjort nettopp for å sikre den nødvendige tryggheten, men også for å sikre barna det her dreier seg om, at adopsjon i alle sammenhenger skal gjøres på en betryggende og god måte.