Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Jeg viser til oppslag i Høvågavisa 16. oktober d.å. Der fremkommer det at campingvogner fastmonteres som hytter. Den siste tiden er det vist til gjentatte omgåelser av lovgivningen når det gjelder strandsonen. Miljøvernministeren prater mye om vern av strandsonen, men har til nå valgt å ikke gripe inn i forhold til kommuner som bryter loven.

Vil statsråden fortsette denne passive holdningen når vi ser den utbredelsen ulovlige «hytter» langs kysten har?»

Statsråd Børge Brende: Beskyldninger om min passivitet i strandsoneforvaltningen faller på sin egen urimelighet, og jeg kan ikke se at representanten Klungland har dekning for sine påstander i dette spørretimespørsmålet, uten at jeg går nærmere inn på akkurat det punktet.

Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en streng praktisering for bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, noe jeg har ansvaret for å følge opp. Behovet for en streng praksis ble påpekt i mitt brev av 8. mars i år til kystkommunene, fylkesmennene og fylkeskommunene. Her understreket jeg kommunenes ansvar for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale interesser og bad fylkesmenn og fylkeskommuner om å sørge for at de nasjonale retningslinjene følges.

Jeg merker meg med interesse at representanten Klungland i et oppslag i Agderposten viser nettopp til dette brevet, samtidig som han i spørsmålet hevder at Miljøverndepartementet opptrer passivt.

Jeg kan også nevne at Direktoratet for naturforvaltning de siste par årene har gjort en ekstra innsats for bedre veiledning og informasjon om strandsonen. Blant annet er det utgitt en egen håndbok om juss i strandsonen som gir kommunene god hjelp i arbeidet med disse sakene.

Det er kommunen som etter plan- og bygningsloven har ansvaret for arealplanlegging og behandling av enkeltsaker, også i strandsonen. Fylkesmannen skal medvirke i dette arbeidet og skal passe på at nasjonale interesser blir ivaretatt – skal rett og slett slå ned på det som ikke er i tråd med de nasjonale føringene.

Det er også kommunens ansvar å håndheve plan- og bygningsloven, og det er kommunen som må vurdere spørsmålet om omgåelse av reglene og eventuelle reaksjoner i forhold til ulovlige tiltak. Dersom en kommune ikke ivaretar nasjonale hensyn i strandsonen, kan fylkesmannen gripe inn.

Jeg synes den nevnte saken om campingvogner illustrerer at reguleringsplanarbeid ikke bør skje fra Stortingets talerstol, men i kommunene som kjenner de lokale forholdene. Mitt ansvar er å sørge for at den nasjonale politikken blir fulgt, mens den konkrete oppfølgingen må skje i kommunene og av fylkesmennene.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, og jeg synes faktisk at det er fine ord statsråden kommer med i forhold til strandsoneproblematikken. Men problemet må jo også statsråden se. Da vi behandlet friluftsmeldingen her i huset, sa statsråden at han skulle følge nøye med i hva som skjedde i strandsonen. Ved et tilfelle i Vestfold i sommer bygde man næringsvirksomhet og leide ut hytter som næring for å få lov til å bygge i strandsonen. Så har vi vist til sjøbuproblematikken i Kristiansand, og nå altså campinghytter i Lillesand. Selv om en har tillit til at kommuner og fylkesmenn skal gjøre jobben, viser det seg altså at de ikke gjør det. Statsråden har det overordnede ansvaret for at loven blir fulgt opp, og da hadde jeg regnet med at han hadde vært mer aktiv i forhold til at departementet faktisk grep inn overfor fylkesmennene.

Statsråd Børge Brende: Jeg har full tillit til at våre fylkesmenn griper inn i saker av nasjonal karakter og nasjonal interesse rundt omkring i fylkene, hvis det er snakk om forhold som er i strid med lov og vedtak. I Ny Hellesund i Søgne kommune, som representanten Klungland kjenner til, sa jeg nei til nye hyttetomter i sommer på grunn av at det var i strid med den nasjonale 100-meterslovgivningen. Jeg hadde også en tilsvarende sak i Østfold, som havnet på mitt bord fordi det var en innsigelse, og hvor jeg stoppet en del tomter fordi det var i strid med de rikspolitiske retningslinjene. Men det er mye som skjer rundt omkring i våre kommuner, og vi kan ikke la Stortinget utvikle seg til et plan- og bygningsråd hvor vi diskuterer enkeltsaker. Når det er nasjonale interesser ute og går, har imidlertid fylkesmennene et påbud om å bringe disse sakene inn for sentrale myndigheter, slik at vi kan ta stilling til det. I den aktuelle saken som det vises til her, er det noen campingvogner som står på en campingplass, som ikke fylkesmannen og ikke kommunen har reagert på.

Rolf Terje Klungland (A): Problemet her er jo at det ikke blir regulert som hyttetomter. Det kan godt være at statsråden har sagt nei til hyttetomter, men det blir altså regulert som fiskebuer, sjøbuer, campingvogner og næringsområder, og det er jo nettopp det som viser at det er en uthuling av loven. Vi viser nå til enkelteksempler, men vi viser til mange enkelteksempler etter hverandre. Da hadde jeg håpet at miljøvernministeren hadde innsett at det nettopp ikke er enkelttilfeller, men at det er en omgåelse av loven som foregår ute i kommunene, og at han hadde tatt ansvaret – det overordnede ansvaret han har – for at loven skal bli fulgt opp. Det forventer jeg faktisk at miljøvernministeren vil gjøre.

Statsråd Børge Brende: På det punktet skal jeg overhodet ikke skuffe representanten Klungland. Det var også derfor jeg sendte ut et brev 8. mars i år der jeg presiserte at utgangspunktet er at det ikke skal bygges i 100-metersbeltet i strandsonen. Det kan gis dispensasjon, og det kan gjøres også gjennom reguleringsendringer, men da kan staten gripe inn hvis det er nasjonale interesser ute og går.

Når det gjelder sjøbuene i Flekkerøy utenfor Kristiansand, er det understreket at hvis sjøbuene tas i bruk til andre formål enn de er regulert til, er det i strid med loven. Men jeg kan ikke springe rundt som sjøbupoliti og sjekke om folk bor i et naust som er regulert til fiskeriformål. Dette må fylkesmennene og kommunene passe på. Når det gjelder dette spørsmålet, er det snakk om en campingvogn som representanten Klungland mener at man har tatt av hjulene på, og derfor er den å anse som en hytte. Da sier man lokalt: Tar man vogna mi, flytter jeg til Sverige. Med slike utspill har Arbeiderpartiet utspilt sin rolle overfor menigmann. Dette sier leder og hovedtillitsvalgt i Kommuneforbundet i Lillesand, som mener at jeg ikke skal blande meg inn i det. Men jeg har full tiltro til at fylkesmannen i Aust-Agder vil gripe inn hvis disse campingvognene er i ferd med å utvikle seg til permanente hytter.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmåla 12 og 13, frå høvesvis representantane Harald T. Nesvik og Siri Hall Arnøy til arbeids- og administrasjonsministeren.