Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I Rygge kommune blir en grunneier nektet å starte utbygging av Heimdal-området på tross av at det foreligger både stadfestet reguleringsplan og godkjent bebyggelsesplan for formålet. Fra kommunens side henvises det til bestemmelser om utbyggingstakt, som man ønsker å behandle i forbindelse med kommuneplanen. Tomteutbyggingen blir således utsatt til kommuneplanen er endelig vedtatt.

Har kommunen hjemmel for å avslå byggesøknaden når den er i henhold til stadfestet reguleringsplan og godkjent bebyggelsesplan?»

Statsråd Erna Solberg: Dette spørsmålet ligger i grenselandet mellom planregler og byggesaksregler, dvs. miljøvernministerens og mitt kompetanseområde, men jeg skal svare på vegne av begge.

Når en byggesøknad er i overensstemmelse med vedtatt reguleringsplan og bebyggelsesplan, har søker rett til å få innvilget søknaden. Det er det som ligger i at plan- og bygningsloven er en såkalt ja-lov. Det kan likevel være at reguleringsplanen inneholder bestemmelser om utbyggingstakt, såkalte rekkefølgebestemmelser. Hvis slike bestemmelser f.eks. inneholder krav om at noe annet må bygges før det aktuelle feltet, gir det kommunen hjemmel til å avslå søknaden. Søknaden vil dermed ikke oppfylle kravene i reguleringsplanen.

Jeg forstår imidlertid spørsmålet slik at det ikke er slike bestemmelser i reguleringsplanen som er til hinder for den aktuelle utbyggingen, men at kommunen arbeider med bestemmelser i forbindelse med kommuneplanen, og at ny kommuneplan ikke er vedtatt. I slike tilfeller kan ikke kommunen uten videre avslå søknaden, men den har anledning til å nedlegge bygge- og deleforbud og dermed avslå søknaden. I så fall har kommunen to år på seg til å fatte nytt reguleringsvedtak.

Hvis det ikke er nedlagt bygge- og deleforbud, og søknaden er i full overensstemmelse med reguleringsplanen og kravene ellers i plan- og bygningsloven, forskrifter og vedtekter til loven, har kommunen ikke adgang til å avslå søknaden.

Henrik Rød (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg i og for seg tolker positivt.

Slik som jeg forstår det, skulle disse tingene ligge på plass i Rygge kommune, slik at man kan starte bygging i henhold til regelverket. Og da blir oppfølgingsspørsmålet: Hva vil statsråden gjøre i denne konkrete saken, slik at utbygger kan få godkjent sin byggesøknad?

Statsråd Erna Solberg: Plan- og bygningsloven gir rekkefølgen for hvordan man skal få overprøvd et vedtak gjort av kommunen hvis man mener at det er ugyldig. Det første vil være å klage på saken til fylkesmannen. Hvis man ikke får medhold hos fylkesmannen, kan man eventuelt ta saken opp i forhold til departementet med spørsmål knyttet til om lovtolkningen er riktig eller ikke. I utgangspunktet er det ikke sikkert statsråden kan gå inn og overprøve kommunale vedtak, men det er en klageadgang i plan- og bygningsloven, hvor første instans – og altså hovedinstansen – for å klage er fylkesmannen.

Henrik Rød (FrP): Det kan tyde på at det i slike saker kanskje kan være et informasjonsproblem i kommunene, at kommunen faktisk ikke vet hvordan man skal praktisere dette regelverket. Så da blir spørsmålet til statsråden: Er man villig til å øke informasjonen til kommunene om hvordan dette regelverket faktisk skal praktiseres, slik at man slipper disse problemene med at private utbyggere blir nektet å bygge på sin egen eiendom uten at det foreligger saklig grunn for dette?

Statsråd Erna Solberg: Hvis det viser seg at det er et gjentakende problem at det er mangel på informasjon om hvordan disse reglene skal fortolkes, er det klart at vi vil se på hvilken informasjon som i dag gis. Men det er også slik at vi på disse områdene har under arbeid en ny del på reguleringsplansiden – vi har et lovutvalg under Miljøverndepartementet, Planlovutvalget, som utarbeider endringer i loven. Jeg ser det ikke som nødvendig at vi setter i gang et stort informasjonsarbeid før vi eventuelt får iverksatt nye deler av dette lovverket. Men vi kan sørge for at vi i informasjonsarbeidet med det nye regelverket som vil komme i løpet av noen år, også tar med alt det erfaringsmaterialet vi har om feilbehandlinger i kommunene, slik at vi kan ha en base hvor man ser hvordan dette faktisk skal tolkes.