Presidenten: Dette spørsmålet, frå Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren, vil bli svara på av kommunal- og regionalministeren som rette vedkomande.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren som jeg forstår vil bli besvart av kommunalministeren:

«Utenlandske fartøy kan seile fra havn til havn i Norge med last, i motsetning til NIS-registrerte. Disse fartøyene slipper å betale mange av de skatter og avgifter som NIS-skip må betale. Dette fører til urimelige konkurranseforhold. Det sjekkes heller ikke om de ansatte på disse utenlandske fartøyene har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Hvorfor sjekkes ikke dette i større utstrekning, og hva vil statsråden gjøre for å rette opp i dette?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg er oppmerksom på at politidistriktene i ulik grad ser ut til å foreta kontroll av oppholds- og arbeidstillatelse på utenlandske skip som går på norske havner. Jeg har også forstått at dette i hovedsak skyldes en usikkerhet om hvordan reglene som i dag eksisterer, skal forstås og dermed tolkes, og hvordan de skal kunne gjennomføres. Departementet jobber derfor for øyeblikket med å klargjøre og gjennomgå reglene for å få et mer håndterlig regelverk som også kan gjennomføres. Jeg har lyst til å understreke at det arbeidet er vanskelig, fordi utlendingsloven § 6 stiller krav om arbeidstillatelse for arbeid som utføres av utlendinger i riket, men samtidig skal dette tilpasses de internasjonale avtaler som vi har. Der er det også helt klart at de internasjonale avtaler og forpliktelser vi har, innebærer at vi skal være tilbakeholdne med å stille krav til arbeidstillatelse for mannskap på utenlandske skip som går i flere norske havner, og som samtidig betjener havner utenfor Norge. Dette samsvarer med det norske prinsippet og holdningen til flaggstatprinsippet og den internasjonale praksisen som Norge har lagt opp til.

Det har vært vanskelig for politiet å håndheve lovverket slik som det er i dag, fordi det har krevd klarere regler. Departementet er nå i gang med å arbeide med regler, og vurderer da spørsmålene om man skal unnta – for det er en unntaksparagraf i utlendingsloven – dette området fra kravet om arbeidstillatelse, eller om man skal lage mer praktikable regler på området som politiet faktisk kan følge opp. Det er faktisk slik at dagens praksis med ikke å kontrollere dette har utviklet seg og eksistert i stort sett alle år siden vi fikk dagens utlendingslov, men det har vært sterke krefter som har ønsket at vi skulle gjøre endringer på området, og de har vist til denne ulike behandlingen. Jeg har lyst til å understreke at ulik behandling nok først og fremst ikke gjelder NIS-registrerte skip, men NOR-registrerte skip, som i dag er de som trafikkerer langs kysten, og som opplever at de utenlandskeide skipene kan ha lavere kostnader på grunn av bemanning fra hjemland eller andre utland.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.

§ 6 i utlendingsloven har følgende ordlyd:

«Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse.»

Videre står det i en utdyping fra Utlendingsdirektoratet:

«Utenlandsk mannskap om bord på skip som driver virksomhet i Norge ved at de går i norsk innenriksfart, må som hovedregel ha arbeidstillatelse. Unntatt herfra er personer omfattet av EØS-avtalen. Med innenriksfart menes i denne forbindelse skip som går mellom norske havner og som da tar om bord gods/passasjerer i en havn og leverer godset/setter av passasjerene i en annen norsk havn. Det sondres her ikke mellom norsk og utenlandsk registrerte skip.»

Hvis Kommunaldepartementet trenger hjelp, er det hjelp å få hos Fraktefartøyenes Rederiforening, og jeg skal gjerne bistå med å få den hjelpen. Her gjelder loven som ble vedtatt av odelsting og lagting, og den må gjelde like mye for Kommunaldepartementet og Skipskontrollen som den gjelder for oss representanter som er i denne sal.

Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det ikke er helt klart at § 6 i utlendingsloven bare kan tolkes ut fra ordlyden der; den må også fortolkes i lys av de internasjonale forpliktelsene vi har. Det betyr at når det gjelder de båter som ikke bare går mellom norske havner, men som også betjener havner utenfor Norge, skal det ikke nødvendigvis stilles krav til arbeidstillatelse etter dagens lovverk. Det er derfor det har vært vanskelig å trekke disse grensegangene. Men vi regner med å kunne konkludere på hvordan de skal trekkes i løpet av relativt kort tid. Vi har nå arbeidet oss igjennom problemstillinger knyttet til dette, og er like før å kunne fatte en beslutning og avklare situasjonen. Men jeg har lyst til å minne om at denne situasjonen har vært uklar siden loven kom. Og det som er praksisen i dag på politikamrene, er den praksisen som har vært i alle disse årene. Nå skal vi sørge for at vi får en praksis og en rettstilstand som stemmer overens.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker på nytt for svaret.

Jeg undres ikke over at NOR-fartøy, og også de fleste rederiene, ligger med brukket rygg, når de må betale to tredjedeler mer i omkostninger for å ha mannskap om bord i fartøyene. I tillegg bunkrer de utenlandske fartøyene uten moms og uten de avgiftene som er pålagt i Norge.

«Utlendingsloven § 49 omtaler nærmere lovens geografiske utstrekning. Skip som driver innenriksfart kommer derfor inn under loven, og utlendinger som arbeider om bord på skip, må ha arbeidstillatelse. Og her er det likegyldig hvilken nasjon skipet er registrert i.»

Jeg siterer her Bodø lensmanns- og politiforvaltning.

De sier videre:

«Det bør etter dette være rimelig greit å slå fast at utlendinger om bord i norsk eller utenlands skip, som seiler i innenriks fart, skal ha oppholds- og arbeidstillatelse.»

Hvis jeg har en rakett som går ut på dato, eller jeg har et medisinskrin som går ut på dato, så kan du være hellig overbevist om at Skipskontrollen er på meg med en gang og får det rettet opp. Men når det gjelder arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske arbeidere om bord på utenlandske skip i norske farvann, skal det ikke være slik! Hvordan går det an?

Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke at jeg er enig i at den situasjon som vi har vært oppe i hvor vi ikke har praktisert loven, ikke har vært god. Derfor må vi sørge for at praksis og lov stemmer overens. Men det er altså ikke så enkelt, for mange av de utenlandske båtene som går mellom norske havner, betjener også havner i andre land og tar mellomcabotage på disse strekningene. Det som er vesentlig for Norge, er at Norge også har andre skipsfartsinteresser, hvor nettopp norske båter i NIS-registeret som ikke går på norske havner, er avhengige av at andre land også praktiserer muligheten for at båter som kommer fra utlandet, kan trafikkere kysten deres med mellomlaster. Hvis vi skulle fjerne den muligheten, ville vi være med på å begrense den absolutt største delen av norsk skipsfart, nemlig NIS-flåten sin mulighet til å ha lønnsomhet på en del av transportstrekningene i andre deler av verden. Derfor er vi også nødt til å se på helheten i hvordan vi skal praktisere og gjennomføre NIS-lovreglene. Men jeg lover representanten at dette skal bli avklart ganske snart, og da skal vi få et regelverk som kan praktiseres.